Huff, er så redd for å revne...

[Oslojenta79]

Første fødsel gikk så fint,mens nå ligger jeg veldig høyt i sf-mål, og har blitt så redd for å revne masse.. Noen andre med store barn,som ikke revnet masse...

[*1+1=2 små*]

vel et høyt SF mål tilsier ikke automatisk at du får gigantiske barn...kan ha med stillingen til babyn å gjøre eller mye fostervann!

 

Revnet du ikke noe første gangen?

 

Jeg kjente ikke noe i det jeg revnet men noe før så var det jo så klart vondt:P

[Expat]

Høye s-f har vel mest med mye fostervann å gjøre? Kan du ikke be om ul om det er slik at du er urolig da?

[Oslojenta79]

Nei,måtte ikke sy noe som helst første gangen...Men fødte en på under 3 kg..

[Oslojenta79]

"Luftet" det for jordmor forrige gang,og hun bare "tullet" det bort.. Sa jeg var blitt redd for å føde,pga redd for str..

[monilli]

Jeg er helt enig i at det ikke høres noe særlig ut.. Men er du like redd om de må klippe? Jordmor prøver jo å styre utdrivingen slik at du ikke skal revne, og klipper om de ser det ikke går (det skal jo tross alt være bedre enn å revne). Hva med å føde i badekar? Jordmor sa det er svært lite revning på dem som gjør det.

[Irene Adler]

Jeg er også redd for å revne, men enda mer redd for å bli klippet. Har lest en masse forskningsartikler om at konsekvensene ved klipping er verre enn ved revning. Svært få kunne vise til fordelaktige utfall og klipping foretas for ofte uten grunn.

[Tigerpote]

Jeg er også redd for å revne eller å bli klippet. Ikke så mye for selve smerten/lyden, men for om jeg blir ødelagt der nede. *bank i bordet*. MEN:

 

Høyt symfysemål trenger ikke å bety mye fostervann da, for mye el for lite fostervann er ikke bra. Symfysemålet mitt ligger i øvre sjiktet på kurven, men kurven er laget på 70/80-tallet, og da var babyene mye mindre i snitt enn de er nå. Legen min sa det var like vanlig å ligge over kurven som innenfor. Jeg er eller var også redd for å få en stor baby, men føler ikke lenger at magen er så stor, i og med at det bare er 35 dager igjen til termin nå og jeg nesten ikke har gått opp i vekt de siste 3 ukene. Magen vokser jo, men jeg føler ikke at den er abnormt stor. Jenta vår lå 13 % over snittet ved forrige ul, men det trenger ikke å bety så mye. Jeg har lært meg å slappe av litt mer, jeg kan ikke rå over str på babyen min, ei heller om jeg revner eller ikke. Det som skjer det skjer, og det vil helst gå bra. Om jeg revner, klarer de helt sikkert å lappe meg sammen igjen, så jeg igjen får en anstendig (unnskyld det jeg nå skal si) fitte igjen. Hehe.

[Samsyn, Camilla og Therese]

Heisann

 

Tenkte jeg skulle fortelle min "revnehistorie" hehe ikke skummel i det hele tatt!

 

Forrige svangerskap hadde jeg også høyt SF mål, lå litt over det grønne feltet nesten hele veien.

Fødte dog ikke et stort barn....hun veide bare 3100 gram... og var 36 cm rundt hodet. Det er som regel hodeomkretsen som er det største som skal ut så ikke nødvendigvis at vekten på selve babyen har så mye å si :-)

 

Men, jeg syntes det var utrolig deilig å slippe presset når jeg endelig revnet...hørte de snakket om saks og det skulle jeg iallefall ikke ha noe av så lot det stå til på neste pressri.... og det var faktisk ikke vondt i det hele tatt for meg....kjente at jeg ble varm bare og at presset ga seg der nede.. trodde jordmor la en varm klut på meg og syntes det var himmelsk hehe og så på neste pressri så var hun ute :-)

Hadde grad 2 ruptur...uten at jeg helt vet hva det betyr, men måtte sy noen sting men ikke værre enn at jeg kunne sitte og gå på do uten problemer i dagene etterpå.

 

Jeg hadde forresten heller ingen smertestillende, så utrolig hva kroppen kan klare å bedøve :-)

 

Kjenner jo også de som har revnet fra "himmelen og hjem" men da er det snakk om unger på over 5kg .....og det hører vel ikke til normalen :-)

[Abracadabra]

gutten min var 39 cm rundt knotten, og oppunder 4,4 kilo - jeg hadde helt hetta for både revning og klipping (mest klipping) på forhånd... det endte med at jeg revnet litt, jordmoren nektet å si hvor ille det var, hvilket jeg jo synes var litt rart...men jeg måtte sy en del. i alle tilfeller så var det jo ondt når ungen kom ut, men jeg merket ikke at jeg revnet, det sved en del og var jo ondt, men jeg så jo for meg sånn lyd når man river i dongeristoff feks (forferdelig ikke sant??? grøss og gru!). det var ingen lyder, og ingen følelse av revning, det bare sved, og så var jo ungen ute rett etterpå og da var det greit.

 

en venninne av meg sa akkurat det samme, hun hadde en kjemperask fødsel og revnet en god del, men hun merket det ikke - hun sa også at det bare sved.

 

og jeg har hørt at revning er MYE bedre for kroppen enn klipping, for det gror så mye bedre, for det har da blitt sår langs "naturlige" baner, i stedet for å klippe på kryss og tvers av alle muskler og hud o.l...

 

jeg vil ikke si til deg at du ikke må tenke på det for jeg VET at det sikkert ikke er et alternativ, men det går nok fint likevel, skal du se!

 

også får du så fin trøstepremie også ;-)

[h.hippo]

Min gutt var forsåvidt stor, nesten 4600g, og 38 i hodeomkrets! Men jeg revnet ikke, ble klippet i stedet, under vakuumforsøk.. Og jeg var så glad i den legen som klippet, det var en enorm lettelse, for da fikk vi jo endelig ut gutten! Men jeg tror ikke det handlet om størrelsen hans, det var nok mer at jeg hadde en litt for rask åpningsfase, og var helt tom for krefter når det kom til pressriene..

Klippingen kjente jeg ingenting til, sånn smertemessig, og 3 uker etter fødselen begynte alt å normalisere seg igjen! Jeg var oppe og satt etter 3 dager, dog litt forsiktig, men gikk på do dagen etter fødsel uten at det var håpløst! Og utstyret er helt i orden igjen, kjenner jo at noe er annerledes når jeg vasker meg, altså det kom noen nye folder, men sexlivet fungerer helt fint, og gubben er overrasket over hvor "som før" alt føles! Han var generelt ganske imponert og sjokkert over alt som skjedde under fødselen!

Aner ikke hvor mye de sydde, det ville de ikke svare på her heller;-) Hun bare klappet meg på skulderen dagen etter, og bekreftet at det var litt i overkant tøft å føde;-) Men jeg gjør det jo igjen nå, og har overhodet ikke noe ønske om KS, det var så absolutt verdt det! Og jeg var så utrolig sjokkert over å gå fra et sånt smertehelvete, til helt smertefri i det øyeblikket bebis kom ut! Så bare tenk på premien, glem tankene om fødselen, for den oppleves så ulikt for oss alle! Og det går av seg selv, vi kan ikke styre det i noen særlig grad! Kroppen din kan, og den får jobben gjort!

[Pax - termin 24.09.09]

Jeg ble klippet første gang pga infeksjon. Ungen måtte fort ut med vakuum. Underlivet kjentes mye mindre herjet ut etter denne fødselen enn de to neste hvor jeg revnet litt (6 sting ene gangen i alle fall). Da ble det mye mer knudrete arrvev.

Etter klippingen var gubben så fornøyd, for "det" føltes bedre enn før. Og i og med at kuttet var så rett og fint, er det ikke lett å se det. Det grodde veldig smertefritt og vi var i gang med sexlivet igjen 18 dager etter fødselen. Det gikk betraktelig lenger å komme seg etter revningene, synes jeg.