Planlakt ks..

[Frøken gravid]

Jeg trenger virkelig noen positive ord om ks.. Skal legges inn om 14dager, dagen før keisersnittet skal skje. Grunnen til at det blir ks er seteleiet hos babyen, pluss stor baby. Derfor ville sykehuset helst at det skulle bli gjennomført ks.

Noe som kansje er like greit, har hørt mange skrekk historier om setefødsler og har heller ikke noe særlig lyst til dette.

Det jeg gruver til er menn i grønne frakker og det at jeg ikke har kontroll over situasjonen pluss innleggelse av kateter og spinalbedøvelsen.

Gruver meg egentlig til hele situasjonen.

Det at jeg ikke får se babyen etter den har kommet ut, noe jeg har ventet på i 9 mnd nå, gjør meg trist. Også det at jeg må ligge på åvervåkninga i flere timer, timer som jeg kunne ha tilbrakt sammen med min nye familie.

Sjansen for at den lille skal snu seg til hodeleiet er vel ganske liten ettersom jeg nå er i uke 37, eller?

[Anne lise og Dennis<3]

Jeg hadde ikke planlagt at babyen skal snu seg, selv om det godt kan skje.

Jeg har tatt spiralprøve av ryggraden, det er ikke så vondt som det høres ut som. Det gikk veldig greit. lite stikk, kromme ryggen og ferdig. Det er akkurat som spinalbedøvelsen.

kateteret kan du si at du vil sette inn etter bedøvelsen, det gjør de ofte. ser ingen grunn til at ikke du kan det.

Viser de deg ikke babyen før de tar den bort for å vaske den? det vil jeg tro men, hør med de på sykehuset. Syns de kan ta seg tid til å vise dere nurket deres egentlig..

 

Trur du kommer til å greie dette kjempe bra, du får se babyen din før du egentlig skulle og kommer til å se din lille nye familie fortere enn du aner.

 

Lykke til=D

[EnJente_m_2Jenter]

Hei du Jeg hadde planlagt ks sist gang pga angst (som jeg nå har bearbeidet gjennom terapi, så jeg har ikke angst mer).

 

vil bare si en ting til, jo den KAN snu ! Min datter snudde seg i uke 37+ og jeg snudde meg inni mammas mage 38+0 så jo det kan skje !

 

Når det er sagt, jeg er i samme situasjon som deg, jeg har et setebarn, men jeg er 34+3, så min har fortsatt litt tid på seg, men jeg har mine tvil...sittet slik hele veien som jeg vet !

 

Vel, først og fremst, jeg har kun hørt fine ting om setefødsler og føler at minst like mange hodefødsler går skeis, så jeg tror at man rett og slett tenker mer over det ved seteleiefødsler som går dårlig, enn ved hodeleiefødsler. Jeg har sååå mange venninner som har endt opp med hastesnitt, hvor barnet lå i hodeleie. Så prøv å lage deg den innstillingen at det faktisk er risiko uansett hvordan barnet ligger. Er ikke sikkert en hodefødsel hadde gått perfekt den heller sant ?

 

De setefødslene som går skeis er som regel de som er uoppdaget, hvor mor kommer inn og har for lite bekken, eller de feks, ikke tar noen sjanser osv. Det er som regel DE som går skeis, ikke de hvor de vet om situasjonen og målene på mor og barn etc.

 

Når det er sagt, om sykehuset mener du har et stort barn og bør ta ks så gjør du det !

 

Planlagt ks var en FANTASTISK opplevelse for meg ! Kan ikke skryte nok av det, helt ærlig, men jeg vil føde vaginalt denne gangen, rett og slett fordi jeg ikke medisinsk trenger ks nå. Jeg vil gjerne oppleve det å få et barn rett på brystet som du sier du er redd for å miste etc. I tillegg, om jeg tar ks nå, så får jeg aldri føde vaginalt. Etter 2 ks får man ikke det, og jeg ønsker meg et 3 barn også.

 

Vel, over på planlagt ks. Disse mennene i grønne frakker er FANTASTISKE ! Det føltes SÅ bra å bli trillet inn på operasjonsstuen hvor det var seriøse og kompetene mennesker. Dette er folk som vet hva de driver med. Man er ultratrygg i deres hender. De prater med deg, er hyggelige og rolige. Det er faktisk utrolig så flinke de er med folk, og proffesjonelle er de også.

 

Så folkene ville jeg IKKE grudd meg til, det føles utrolig bra og bli ivaretatt av så mange. En ting er sikkert, der er du TRYGG !

 

Jeg husker at de satte bedøvelsen i spinalen (som IKKE kjentes på meg)) også spurte de om jeg var klar for å møte nurket mitt om 5 min ? Ja sa jeg og de startet. Man kjenner ingenting. Det river og sliter litt i kroppen, altså du vil jo merke at kroppen din beveger seg iom. at du kun er bedøvd opp til puppene, men det er overhodet ikke vondt. Man bare merker at noen beveger deg etc.

 

Jeg lå bak et forheng med overkroppen hvor sambo satt og holdt hånden min. Plutselig hørte jeg et barneskrik og de sa: det er en jente ! Så fikk jeg henne RETT opp til meg, fikk lukte på henne og hilse på henne. Så gikk pappaen ut på gangen hvor de hadde vekt og vasket henne etc. Pga. ks hadde vi med oss videokamera som sambo filmet med fra FØRSTE sekund de forlot operasjonssalen. Slik at jeg fikk se ALT dette etterpå. Jeg fikk se han kutte navlestrengen og jordmoren holdt kameraet. Også kom de inn igjen når de hadde vasket henne etc. Slik at jeg fikk ha henne ved meg i 10 min kanskje. Der satt vi, tre stk og en liten familie.

 

Det var herlig og overhodet ikke en opplevelse som ga meg en følelse av å bli frarøvet tid fra henne. Alt går så fort og minuttene løper. Mange tror jo at man ikke "gjør" noe når man blir operert...tull ! Kroppen jobber på spreng, og tro meg, den har "født" ! Bare ikke vaginalt ! Sådesså, så man er sliten helt fra de tar ut ungen på en måte, man merker fort at man blir slapp og at kroppen har gått gjennom en stor forandring.

 

Så kom jeg på postoperativ stuen, der var jeg vel 30-45 minutter alene (som jeg faktisk ikke en gang husker da jeg var så sliten og døsig). Husker bare at jeg tittet ut av vinduet og at det var DET flotte augustværet, 30 aug med sol og klar himmel. Perfekt tenkte jeg, slik skulle det være når mitt barn kom til verden. Var sååå fornøyd der jeg lå. Vesla var jo med pappaen sin, og de koste seg voldsomt ! Sambo visste at jeg var redd for å miste tid med snuppa, så han pushet på for å få komme opp så snart som mulig. VIPS så var de der føltes det som, TRO meg, de minuttene går sååå fort ! (forteller iallefall utifra min opplevelse, annet kan jeg jo ikke gjøre, så snakker jo kun for meg selv da). Der var de, og hun ble lagt oppå brystet mitt, biiitteliten, 44 cm og 2700 gram. Litt for tidlig født, uke 37 ble hun estimert til. Der satt vi, og siden ble vi ikke skilt. Jeg var såå døsig og slapp av folka rundt meg slet med å kommunisere med meg. Jeg bare lå der, med vesla på meg og hadde verdens beste følelse ! JEG ER FERDIG OG HUN ER HER

 

Om du prøver å positivt forberede deg, blir kanskje ting lettere for deg. Det har myyye å si hvordan man ønsker at det skal være. Ok, så får ikke du den vanlige opplevelsen, men hvem har vel sagt at det er bedre ? Det vet man ikke før man har prøvd begge deler. Jordmoren min sa til meg at om jeg føder vaginalt denne gangen, kommer jeg GARANTERT underveis til å tenke: HVORFOR TOK JEG IKKE BARE KS IGJEN !!!!!!????

 

Så det kan være minst like fint, og husk at planlagt ks er noe HELT annet enn akutt ! Det er flott, og overhodet ikke skummelt syntes jeg.

 

Etter en time eller noe, ble vi rullet ned til barsel, og etter det gikk jo ting sin ante gang. Jeg slet aldri med såret og hadde aldri vondt. Altså, så klart man kjenner det, men jeg synes at en sterk hodepine er verre. DETTE VARIERER veldig obs ! Jeg tror nok at jeg har en veldig høy smerteterskel og var veldig bestemt på på forhånd at dette skal jeg takle. Jeg tror psyken spiller enooooooooormt inn !

 

Om ting ikke blir som man tror, blir man stresset, slik er det jo bare. Jeg stresser over at jeg faktisk nå kanskje må ha ks, enda jeg ikke trenger det denne gangen. Føles SÅ ironisk. Her har jeg gått i terapi sååå lenge og gjort alt jeg kunne for å få føde, også ender det kanskje opp i snitt alikevel ? Urettferdig ! Jeg er ikke redd for setefødsel så lenge jeg har bekken stort nok og baby ikke er for stor. 17 sep skal jeg på kontroll, da får vi se hva som skjer. Kan hende de prøver å snu henne også, time will show !

 

Men kjære deg, gjør ALT du kan for å vri dette til en positiv ting. Tenk om dette var i 1910, da hadde vi mest sannsynlig dødd i barsel, både mor og baby, mens nå gjør de det som er best for oss, og tro meg, du får maaaaaaaaaasse tid med din lille

 

Alt er hva du gjør det til, og med vaginal fødsel kunne det endt opp i hastesnitt og blitt enda verre. Det er min største frykt, hastesnitt ! DET tror jeg ikke er noe hyggelig. Og ha slitt seg ut i maaaaaaange timer for så i tillegg måtte operere, nei fytti katta -NEI TAKK !

 

Om du lurer på noe som jeg kanskje har glemt, så bare si ifra, skal svare på alt du lurer på, men jeg gjentar, dette var MIN opplevelse. Ingen har den samme, men for meg var dette en kjempebra ting

 

Lykke til !

[Frøken gravid]

Tusen takk for et godt svar:)

Jeg må vel bare begynne å forbedre meg mentalt og psykisk på det som skal skje. Det er rart dette med det ukjente, alltid like redd:) Jeg skal bestemme meg for å sette visse krav, slik at jeg føler jeg er en del av det hele. Vi er jo faktisk hovedpersonene:)

 

 

Ks hører sikkert værre ut enn det er, jeg skal bare tenke at "snart får jeg den lille i hendene mine".

 

Kanskje beynner jeg etterhvert å glede meg til det som skal skje:)

[EnJente_m_2Jenter]

Bare hyggelig Du skal nok se at den lille tar all fokus uansett hvordan den kommer ut ! Og den lille trenger mammaen sin resten av sitt liv, og ikke bare de to første timene ! Prøv å si til deg selv : Jeg skal ha et fantastisk snitt og snart får jeg se min lille =D

 

Dette går nok bra, men man vet aldri hvordan ting ender, så man må bare ta det som det kommer, planlagt eller ikke planlagt

 

Lykke til, og igjen, bare å spørre om du lurer på noe !!!

[Tjukkemagen *m/jente 1.mai*]

Hei! Ville bare kommentere det EnJente_m_EnJente + en i magen sier ang hastesnitt. Hadde hastesnitt med førstemann, og opplevde det slett ikke traumatisk eller dramatisk. Mange kan nok oppleve det slik, men jeg ville altså bare si at for vår del var det helt greit. De jobbet raskt og fint og jeg følte aldri det var noen grunn til panikk. Jeg tror at jeg etterhvert som fødselen forløp skjønte hvor det bar, så jeg fikk ikke sjokk da de sa han måtte ut. Klart det ikke er noen ønskedrøm, men det var da heller ikke pyton. Jeg kan huske tilbake på fødselen som noe bra i allefall. (Men skjønner at det ikke gjelder for alle som har hatt hastesnitt.)

[EnJente_m_2Jenter]

Så bra at du skrev det, hjelper jo meg også Derfor jeg skrev at alle har jo individuelle opplevelser UANSETT hva det gjelder, så det er jo supert at man også kan høre at det går bra !!!!

[entil :)]

Kjære deg! Det kommer til å gå kjempefint!

Jeg hadde planlagt ks for 3 år siden og har ikke en negativ ting å si om det. Synes faktisk det var en kjempefin opplevelse og hadde gladelig gjort det igjen.

Jeg hadde også ks pga seteleie og for smalt bekken.

Det at det var mange mennesker i "grønne frakker" tilstede under inngrepet gjorde faktisk bare at jeg følte meg trygg. Noen av dem hadde full fokus på meg mens andre hadde full fokus på barnet. jeg fikk hilse på fødsel- og anestesilegen dagen før, og ble satt godt inn i hva som skulle skje.

Innleggelse av kateter og spinalbedøvelse var ikke vondt. Jeg gruet meg også til det, men det ble bare bagateller når man ser tilbake på det.

Du får se babyen rett etter den har kommet ut (det fikk i alle fall jeg). De holdt henne helt opp mot hodet mitt en liten stund før de tok henne med ut, og da fikk pappaen bli med. Der og da var det helt greit for meg. Da sydde de meg igjen før de kom inn igjen så jeg fikk se henne en gang til. Så ble jeg trillet på overvåkningen mens far, barn og jordmor gikk på barsel. Og så snart de var ferdige der kom de opp til meg på overvåkningen. Så jeg lå absolutt ikke der alene i mange timer.

 

Nå er jeg 5 dager over termin med nummer 2, og skal ha vanlig fødsel. Gruer meg og er lei av å vente. Skulle gjerne hatt et planlagt ks når som helst i stedet for å gå rundt som dette

 

Lykke til, håper du får en like fin opplevelse som meg