Håpløst forelsket i elskeren min..

[Anonym bruker]

Hatt et forhold til en mann siden jul. vi kan møtes ofte og det kan gå lengere tid mellom hver gang. Problemet er at han har samboer og at han er en drittsekk. JEg vet begge deler men jeg greier ikke å kutte han ut!

 

Jeg er så forelsket i den mannen og selv om jeg sier at neida neste gang tar jeg ikke tlf osv så gjør jeg jo nettopp det når han ringer. Han er en skikkelig skuespiller og får meg jo til å føle meg som den beste i verden. Tar meg med på ting, tilbringer tid med vennene hans, sier de vanlige drittsekk tingene om at han skulle ønske han hadde mot til å gjøre det slutt. Ber meg om å avsløre hele greia for samboeren slik at han slipper. Noe som ikke bare gjør han til en drittsekk men også en feiging! Så trekker han seg unna i dagevis, sier han ikke kan falle for meg osv.

 

Det verste er at han er så sinnsykt morsom! Vi ler HELE tiden sammen. Og jeg har kjent og tilbrakt myye tid med denne mannen i 6 år.(vært av og på i alle år) Vi ler fortsatt hele tiden. Det er dette som irriterer meg. Hvordan skal jeg komme meg over han når jeg ikke finner noen bedre??

 

Jada. Dette er bare et sutre innlegg siden jeg er sutrete selv i dag. (ikke hørt fra han siden onsdag)

[Anonym bruker]

hvis noen bare kan fortelle meg hvor tragisk jeg er? Lettere å ta det inn når andre sier det. Og jeg kan ikke fortelle venninnene mine at jeg har disse følelsene heller. JEg innrømmer ikke slike ting, og heller ikke at jeg er lei meg

[Anonym bruker]

Flytt vekk!

 

Jeg bor nå på andre siden av landet i forhold til "drittsekken min", med en mann jeg er veldig glad i og har det godt sammen med. Likevel har "drittsekken" et tak på meg, kan sende meg en sang på facebook e.l. og få meg til å tenke på han døgnet rundt i ukesvis (tror det er 8 år siden jeg så han sist). Jeg er kjempeglad jeg ikke kan møte på han tilfeldigvis på gata f.eks, det hadde endt med utroskap og dritt.

 

Riv han ut av livet ditt, ellers kommer du til å ende opp som en ensom og bitter gammel dame en dag. Bygg deg opp et liv og en omgangskrets uten han! Lykke til, jeg vet det ikke er lett.

[Anonym bruker]

Ja hadde jeg vært alene så hadde jeg faktisk flyttet. Men jeg har sønnen min å tenke på. Faren hans er jo her. (som jeg forøvrig forlot til fordel for min elskede drittsekk). Jeg prøvde å innlede et nytt forhold også. Det tok slutt for to år siden da jeg tilfeldigvis traff på han igjen. Jeg kutter jo all kontakt innimellom å greier å leve et normalt liv - helt til vi møtes igjen..