jeg klarer ikke slutte aa tenke paa...

[Anonym bruker]

innlegget for noen dager siden hvor noen spurte om selvmord var egoistisk....

hvorfor det?

jeg synes det er egosistisk av familie og venner og "kreve" at man skal leve. det er saa lite medmennesklighet i samfunnet. man bryr seg lite om noen i naer familie har det vanskelig fordi man 'har nok med seg selv'. Men hvis den personen gaar bort, saa er det grusomt. Hva med aa vaere der mens den personen enda lever?

jeg har sett altfor mye "falsk" medlidenhet naar det er for sent...

Bare tenk litt paa den siden av det hele....

 

[Anonym bruker]

Du har nok aldri opplevd som barn å miste en mor i selvmord...

[Anonym bruker]

om det er din opplevelse saa er jeg fryktelig lei meg paa dine vegne. jeg mente paa ingen maate aa stoete deg.

Men livet er som oftest veldig vanskelig, og medmenneklighet er ikke paa topp i samfunnet. Jeg snakker ikke om barn, de kan aldri forstaa hvor komplekst et liv er for noen. eller hvor komplekst noen oppfatter det.

Igjen jeg ville absoulutt ikke stoete deg.

[Anonym bruker]

De som tar selvmord, eller prøver dette, har sjelden bedt om annen hjelp. Eller vist på noen måte overfor omgivelsene at noe er galt.

 

De har en helt spesiell tankegang rundt dette, og det er en litt annen enn den vi "suller oss inn i" når vi vil forklare hvorfor det skjedde med noen vi kjenner.

 

Der er også flere kategorier selvmordskandidater; som f eks unge som ikke vet bedre, eldre som sliter med sitt, de som kommer opp i en akutt krise osv osv.

 

Det er IKKE synd på dem som tar selvmord, det er en egoistisk/egosentrisk handling.

 

Hilsen en som har prøvd, og som er glad for at det ikke lyktes den gangen.

 

[Anonym bruker]

Hadde jeg tatt selvmord, hadde jeg kommet til å ta livet av mine foreldre.. Det er det jeg mener med å være egoistisk. Nå har jeg snart et barn også som er avhengig av meg. Kommer aldri til å ta selvmord, men lekte litt med tanken da jeg var yngre, og slo det helt fra meg, nettopp fordi det hadde blitt altfor hardt for mine foreldre å leve etter noe slikt.

[Anonym bruker]

Hei,

jeg er glad for at du ser ting paa den maaten, men det som overrasker meg er manglende forstaaelse.

Jeg har forsoekt flere ganger, men blitt stoppet av mennesker som tenker paa seg selv, ikke paa mitt beste. noen ganger har man lov aa slippe... Jeg ber ikke om medlidelse, men medmenneskelighet, det er en STOR forskjell...

 

 

HI

 

[Anonym bruker]

Neineinei, du forstår ikke helt hva jeg mente:)

 

Jeg forstår at behovet for å gjøre noe slikt er tilstede. Jeg har vært der selv, må du huske;)

 

Men tankegangen rundt det hele hos den som prøver, er forskrudd i forhold til virkeligheten.

 

Det ER vanskelig å forstå for andre at noen kan ønske å dø. Det er logisk, fordi overlevelsestrangen er den største av alle i mennesket, normalt sett. Og hensynet til andres følelser ofte er stor nok til å ønske andre det beste. Deri også behovet for å leve nettopp pga andres behov. Det er her det begynner å bli egoistisk.

 

Hva tenker du at andre i din umiddelbare nærhet hadde følt og tenkt om du klarte å gjennomføre det du tenker? Hvordan hadde det vært for DEG om du satt på "andre siden" og så på deres smerte og sorg? Vet du at det ikke vil skje? Vet du hva som er på "andre siden"? Er du sikker på at det du gjennomgår nå, ikke er noe du absolutt MÅ gjennom, enten i dette livet eller et annet liv? VET du at om dette livet ender, så er der ikke mer? Er du sikker?

 

Hva er det som gjør at du velger en så tilsynelatende enkel utvei som å ende det hele?

 

Har du barn? Hva tror du de vil tenke om sin forelder om du klarer det du vil? Hvordan vil det være for dem?

 

En er ikke så alene i verden som du tenker. En KAN ikke være så ego at det en selv vil absolutt er det rette uten tanke på de som blir etterlatte. De VIL føle sorg, samme hva du tenker om dette akkurat nå. Sånn er det bare. Ofte tenker en som suicidal at de vil bare være glad til at du klarte det. Men dette er så langt fra sannheten som du kan komme. Synd for deg, men sant.

 

Hvem vil finne deg om du klarer det? Hvordan tror du det blir for dem? Jeg vet, for jeg har vært med å finne venner som faktisk har klart det. Jævlig er vel det ordet som dekker det best.....

 

Har du bedt om hjelp? Hvis ikke, så gjør det. Både for deg selv og din fremtid, og for dine nærmeste.