Anonym bruker Skrevet 5. september 2009 #1 Skrevet 5. september 2009 jeg begynte på sykpleien når lilletulla var 9 måneder. Pappaen jobber utenlands og er hjemme annenhver måned. jeg har hele tiden dårlig samvittighet fordi det i min omgangskrets ikke er "akseptert" å gjøre noe annet en å vere hjemme med barn i permisjonstiden. Lilletulla går heller ikke i barnehagen, jeg skaffer så langt som råd barnevakt når jeg trenger det, og leser/gjør oppgaver hjemme om kvelden når hun har lagt seg. Jeg får hele tiden høre at det er så synd på henne som må i barnehage når hun er rundet 14 måneder. (og jeg får høre det er synd på henne når jeg er mye på skolen også) Og dette får jeg høre mest fra familien til pappaen som kommer fra "kjærnefamilien" der mor er hjemme og verter opp mannen med middag på bordet hver dag og har alltid et rent og pent hus. Og skryter av å ha vert hjemme med barna det meste av livet..de barna deriblant min samboer har da aldri vert i barnehagen, så derfor ser dem på barnehagen som synden selv... Jeg gråter hver dag, reiser på skolen med gråten i halsen med tanke på at tiden med barnet mitt får jeg aldri igjen, men jeg må likevel ha en fremtid der jeg kan sørge for henne og familien min økonomisk.. hva i all verden skal jeg gjøre? noen ganger har jeg så lyst å slutte, men så er det noe som likevel holder meg igjen..for dette er noe jeg virkelig har lyst til.... er her noen i samme båt? jeg trenger gode råd.. hilsen meg som svikter barnet mitt..
Anonym bruker Skrevet 5. september 2009 #2 Skrevet 5. september 2009 Du gjør det du mener er best for barnet ditt og for deg. Og på lang sikt så er det til det beste for dere begge at du får den utdannelsen du ønsker og får en god og trygg jobb. Lykkelige foreldre gir lykkelige barn:)
Anonym bruker Skrevet 5. september 2009 #3 Skrevet 5. september 2009 Skjønner ikke hvorfor du gjør det når du mener du svikter barnet ditt. Er utdanningen viktigere da?
Anonym bruker Skrevet 5. september 2009 #4 Skrevet 5. september 2009 Herregud, ikke hør på folk som sier sånt da. Bare fordi de valgte å være hjemme, er det da maaaange barn som har det minst like bra i barnehagen. Du er jo ikke borte fra barnet ditt hele dagen regner jeg med, og du vet vel at de hun er sammen med tar godt vare på henne, så da får du heller satse på kvalitetstid når du er sammen med henne. Det at du får deg en utdannelse er jo for barnet ditt sitt beste også! Lykke til! Du er ikke en dårlig mor pga det du skriver her!!!!
Anonym bruker Skrevet 5. september 2009 #5 Skrevet 5. september 2009 Nei, du er ikke en dårlig mor. Barn har godt av å være i barnehage sammen med andre barn. Stå på, fortsett med utdanningen, du vil ikke angre:=) Har vært i samme situasjon. Fikk mye "pepper " da jeg sendte mitt 10 mndr gamle barn i barnehage,,fordi jeg skulle ta utdannelse.
Gjest Skrevet 5. september 2009 #6 Skrevet 5. september 2009 NEI! Du er en god mor! Du tenker på fremtiden til deg og barnet ditt-
Gjest Skrevet 5. september 2009 #7 Skrevet 5. september 2009 Man blir ikke en god mor basert på kvantitet, men kvalitet:) Som det meste annet i livet. Synes det er flott at du skaffer deg en utdannelse. Så rett deg opp i ryggen og tørk tårene:)
Anonym bruker Skrevet 5. september 2009 #8 Skrevet 5. september 2009 Jeg kommer fra en familie der mor var hejemme til yngste var 7 år og ingen av oss var i bhg. Men ungene til alle oss 3 barne går i bhg. Mine begynte da de var 14 og 9 mnd og har det veldig bra. Det er ikke bare en ting som fungerer. Når jeg ser hvor mye ungene mine får være med på og lærer skulle jeg ofte ønske at jeg hadde gått i bhg. Og har sagt til den eldste at hun får lære meg mye av det de lærer i bhg for jeg syns det ser morro ut. Du HI er en god mor
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå