uff, kanskje vi skilles (advarsel...langt)

[Anonym bruker]

Han jobber 2 måneder borte i slengen, og har over flere år hatt et slags forhold til en prostituert (ikke her i landet). Han har lagt alle kortene på bordet, og det er ikke kjærlighet i det andre forholdet, mer at hun har presset han for penger for å ikke avsløre han. To engangs utroskap har han også hatt, for lenge siden, som jeg fikk vite da, og har tillitt.

Jeg vil prøve å jobbe oss gjennom denne gangen og, men jeg tror ikke han tror på seg selv, stoler ikke på seg selv. Det er fortsatt flere uker til han kommer hjem nå, jeg har visst et par uker nå, og mange tanker har rast gjennom hodet mitt. Men jeg er faktisk så gal at jeg vil gi forholdet vårt en ny sjanse. Forskjellen nå er at vi snakker om ting, og mye har kommet frem som gjør at jeg tror vi kan få det til om vi prøver og ikke minst snakker mer sammen. Vi har blitt enig om å være rolig, uansett hvordan dette ender. Verken jeg eller han har det travelt på noen måte.

Men akkurat nå ser det ut som det går mot skilsmisse. For han ser ikke at det kan gå. Jeg tror han er ganske deprimert nå. Jeg håper når han kommer hjem at vi kan prate da, men innser at begge må jobbe med det, og vil ikke han så går det i alle fall ikke. Da kommer alle de praktiske problemene.

Vi har bra økonomi sammen. Det er mange, mange år siden jeg har måttet tenke på hvor mye er på kontoen før jeg handler like før lønning. Vi er begge veldig nøkterne, og har i grunnen ingen dyre vaner. Jeg tjener rundt 300.000 og han rundt det dobbelte. Han har sagt at han vil at jeg og ungene skal ha huset. Og han mener vi begge kan ha det helt greit økonomisk etter en skilsmisse. Men jeg vet virkelig ikke hvordan! Huset er verdt mellom 2,5 og 3 mill tenker jeg. Vi har lån på ca 1,2-1,3. Det er et rammelån, og billån (som ikke er veldig stort) er med der. Men jeg må vel kjøpe han ut av huset? Hvordan virker det? Hvor mye lån ender jeg på da? Kan jeg få noen andre stønader, eller tjener jeg/vi for mye? Jeg vil at, og håper, han skal/vil bo i nærheten, og en finner selveierleiligheter/mindre hus/rekkehus til ca 1,5 her. Vi har spart mesteparten av barnetrygda på konto i vårt navn, som vi hadde tenkt skulle fordeles på ungene til hjelp under videre utdanning/støtte senere. Vi har et par ganger brukt av det til utgifter (husbygging/bilkjøp), men har over 100.000 der… Så dette er noe buffer vi har nå.

Hva kan jeg ”forlange” av barnebidrag? Hva er ”vanlig”? Jeg har jo ingen anelse om slikt. Vi må ha en ganske fleksibel ordning i fordeling av ungene pga hans lange jobbperioder og min jobb som også innebærer kvelder og helger. Men det er ikke tal om at ungene blir bare med han når han er fri på jobb. Kanskje det blir ca 20/80 %, vet ikke helt. Vi har tre barn, to i barneskole og en i barnehage. Jeg vil at begge skal ha det levelig, men føler det er urettferdig hvis jeg må tenke kroner stadig vekk. Vi har sett så mange rundt oss bruke årevis og tusenvis av kroner på å krangle med sine ex’r om fordeling av unger og penger. Slik vil vi ikke ha det.

Men det som gjør meg aller mest trist hvis det blir skilsmisse er tanken på å feire jul uten mine barn. Snufs, snufs

Dette ble langt og kanskje usammenhengende. Vil bare vite hva jeg går til om vi ikke klarer å løse dette. Jeg vil ikke gjøre det ene eller det andre bare basert på frykt for økonomi.