Vet det ikke hjelper og skriver her om problemet mitt.. (langt)

[Anonym bruker]

men det er likevel godt og få det ut.

 

Det er snart 8 mnd siden fødsel, jeg fødte vaginalt og har siden da følt at det ikke er normalt nedi der for alt her i verden.

 

Jeg har fremfall, også gjør det vondt når vi har sex. Lysten har begynt å komme tilbake, men det gjør veldig vondt å ha sex. Noe som resulterer i at det ikke blir mye.

 

For noen dager siden prøvde vi igjen, og det gikk ikke for det ble så vondt at jeg nesten kasta opp. Mannen sa at han forsto og at det gikk bra. At han elsker meg selvom vi ikke har sex.

 

Men i dag, spurte han om jeg var klar over hvor lenge siden det var vi hadde hatt sex..... Jeg sa ja, det er 4 dager siden vi prøvde. Og før det var det ei uke.

Han sa JA, og det er LENGE. Også brøt han ut av seg at jeg ikke har forståelse for at han har lyst.

 

Jeg svarte at jo, selvfølgelig forstår jeg det, jeg har da lyst selv. Men det gjør vondt, med glidemiddel, vaselin, olje, samma hva vi gjør så er det vondt og ubehagelig. Så hva får jeg gjort? Jeg skal "manne" meg opp og gå til GU. Men har fått skikkelig skrekken etter flere ganger i sv.skapet.

 

Men, hjalp ikke å prate med han, han sa bare at han får begynne å ha sex med andre siden jeg ikke vil. Jeg VIL jo, men "får" det ikke til

 

Godt å få lufta ut litt.

[Anonym bruker]

Fy.f for en drittsekk!!!! Skikkelig møkkamann!! Enn å true med å være utro,da.. Jeg er sjokkert..

Ikke akkurat lystfremmende, han kameraten du bor sammen med..4 dager uten sex..Kjære vene..

(blir argsint på dine vegne..)

[Anonym bruker]

"sex med andre siden du ikke vil"??????

 

Ærlig talt, tenk om det var han som hadde smerter, herregud for en empati og forståelse mannen din viser da.

 

Du må jo bare komme deg til en gynekolog, ring å få time på mandag den dag. Skjønner at du gruer deg og har fått skrekken, men det blir ikke bedre av å vente. Hopp i det og få det unnagjort.

 

Jeg sleit selv etter første svangerskapet siden jeg revnet fra A til Å, men vi hadde sex likevel, bare ikke samleie. Dere får tilfredstille hverandre på andre måter så lenge. Det gikk ihvertfall fint for meg, det gjorde ikke vondt å bli stimulert med tunge/fingre, og nærheten får man jo likevel.

 

Ønsker deg lykke til og alt godt. Få den frustrerte og uempatiske mannen din til å bli med deg til legen, han kan sitte ved hodeenden og holde deg i hånden..

[Anonym bruker]

hmmm... så han syns at sex med deg er godt, selv om du viser med all tydelighet at du har smerter mens dere holder på? Jaja, sier mer om han enn om deg. Og da ikke i positiv retning.

 

Og så vet han vel også at det hjelper så UTROLIG mye å presse sin partner til sex, ved å si at "da går jeg til andre og får det jeg vil ha". For det øker jo både lyst og evne, ikke sant? Har han ikke evnen til å nappe i løken selv?

 

Gu'bedre for en tulling, sier jeg bare.

 

Ingen har plikt til sex, selv om en er aldri så gift.

 

Men så er det viktigheten av intimitet i et forhold. Klarer dere ikke gjøre andre ting enn akkurat samleie?

[Anonym bruker]

Kan også være sekundær vaginisme, se vaginismus.com

 

Evt. kan det jo også være tørre slimhinner pga amme-hormoner?

 

Mannen din bør smøre seg med litt mer tålmodighet!!

[Anonym bruker]

Jeg ble ganske sjokkert jeg og. For han vet (trodde jeg) hvor mye det med underlivet plager meg. Alt har flytta på seg og det ser og kjennes helt jævlig ut der nede.

 

Han sa så etterpå at jeg hadde faen ingen grunn til å bli sur, men om jeg ble det fikk jeg bare bli så sur som jeg kunne bli. Jeg ble faktisk ikke sur, men veldig lei meg.

 

Jeg fatter ikke at det er så viktig at han fra dratt pikken sin. JEG kan da vel ingenting for at underlivet mitt er ødelagt. Det var vi faktisk to om! Men neeeei, jeg gjorde all jobben med å bære frem og føde. Nå skal jeg faen få svi for at jeg gjorde det.

 

Huff, jeg er lei meg og frustrert nå. Ett lite snitt av sinne og nå og da siden jeg mener han er urettferdig.

[Anonym bruker]

Har prøvd 69, runking, suging, fingring osv osv.

 

Jeg liker ikke fingring og 69 funker dårlig siden jeg ikke liker at han romsterer nedi der..

 

Jeg kan med glede suge han, men det er ikke noe stas hver gang fordi jeg ikke vil svelge eller ha sæd i munnen. Har prøvd en del ganger og jeg bare brekker meg.

 

Jeg føler at om sex er så viktig for han at han må ha det med noen han ikke elsker bare for å ha seg. Ja, da kan det ikke være så nøye med meg og mine følelser så lenge pikken får fitte?!

 

Og nappe løken er kjedelig, så nei, det går tydeligvis ikke an. Jeg fatter ikke at han ikke kan vente litt til sånn at jeg får ordna det, sånn at vi begge kan ha glede av sex'en. Og ikke bare han.

 

Han ble selvfølgelig forbanna og gikk og la seg, så nå skal jeg gå til tur med mini og bikkja. For han har meldt seg helt ut. Fy faen jeg er frustrert nå. Ikke nok med at jeg må slite med bekkenløsning og mange andre plager fra sv.skapet pluss ødelagt underliv og nå en mann som gjør alt mye verre.

[Anonym bruker]

Høres ut som om dere har kommet inn i en vanskelig situasjon. Jeg forstår faktisk frustrasjonen til mannen din. Utifra det du skriver virker det som om du på sett og vis har "akseptert" at underlivet ditt er ødelagt og at "dere var to om det" og det er bare for han "å gå og runke" i mellomtia. Du skriver vel også at du ikke er så hypp på div. seksuell aktivitet med duden din generelt- og jeg lurer på om ikke dette med at plagene dine har gjort det "værre for deg" nærmest har gitt deg en sovepute til å unngå å ta fatt i de seksuelle problemene/ ulikehetene/ vanskene dere har og har hatt. Du høres ikke så himla motivert til å gjøre noe med dette nå.

 

Han høres unektelig "dramatisk ut" mannen din, men ærlig talt; det høres ut som om dette har vart ei stønd og kanskje også før fødselne var det ikke bare lett?

 

 

[Anonym bruker]

Nåja, jeg har nok ikke akseptert dette. Og det har blitt verre de siste mndene. 3-4 mnd etter fødsel var det faktisk ikke så ille, men jo mer sex vi hadde jo verre ble det. Så jeg fatter ikke hva som har skjedd. Med underlivet mitt altså.

 

Jeg syns ikke han har grunn til å klage og være frustrert. Da jeg var gravid var det to lange perioder vi ikke kunne ha sex. Den lengste på 3 mnder og da var han frustrert da. At han er det nå syns jeg er bare syting fra hans side.

 

Ja, det har vært lite aktivitet på soverommet den siste tiden. En av grunnen er at jeg har vondt, og en annen er at vi har blitt avbrutt.

 

Jeg har sugd, klint, kosa, prøvd MASSE for å få til å ha sex. Men de 5-6 siste gangene har vært ordentlig dritt for å si det sånn. Den ene gangen jeg faktisk ikke hadde det så ille, ville ikke han mer fordi vi må bruke kondom.

 

Og når jeg suger han må jeg gjerne holde på i 3 kvarter, en time.

 

Ja, vi er i en vanskelig sirkel. Men å si at jeg ikke er motivert til å prøve å gjøre det bedre gjør meg sint. For jeg gjør alt for å få ett bedre sex liv og ikke gå rundt å ha vondt hele tiden. Men du har nok rett i at disse plagene har gjort sånn at jeg heller ikke har sååå lyst å oppmuntre til sug og kos. For da får jeg lyst, men ikke kan. Så hvorfor skal han få den gleden flere ganger i uken og ikke jeg? Jeg syns han burde være glad han får den gleden en gang i uka. For vi sørger for å kos, (kose han) en gang i uka hvertfall. Selv om jeg ikke kan "være" med.

 

Jeg har skikkelig skrekk for gynokologer og kjenner tårene presser på bare av tanken på å gå til en.

 

Men jeg skal bestille time på mandag også prøve og møte opp.

[Anonym bruker]

Lykke til på mandag; håper du vet om en flink og allright gynekolog som kan hjelpe deg/ evt henvise dere begge til sexolog.

Hilsen

20;54