Hva gjør man?

[Brunost]

Vi har to barn fra før, mannen vil ikke ha flere. Jeg vil ha et barn til. Føler det nesten uutholdelig å vite at jeg ikke skal ha flere små. Jeg er relativt ung enda og kan få barn i allefall i 14 år fremover hvis ikke lenger. Men pga aldersforskjell vil jeg ha nr 3 snart.

 

Samtidig så føler jeg at dette ødelegger foholdet vårt. Mannen står på sitt å jeg føler han driter i hvordan jeg har det.Vi glir lenger og lenger fra hverandre for hver dag. Jeg er så såret og klarer omtrent ikke være nær han. Man kan ikke inngå kompromisser om barn heller...det er det som er så vanskelig. Enten blir den ene eller den andre glad for at den får viljen sin.

 

Håper ikke jeg får huden full av dere har 2 barn fra før så slutt å vær misfornøyd. Jeg er bare så skuffet og utrolig lei meg. Vil jo ikke ha barn med hvem som helst, vil ha de med mannen min..

 

Hva skal man gjøre???

[Dronningen!]

Det eneste man kan gjøre om man vil beholde mannen i sitt liv er å spille med åpne kort og innse at dette er en felles besluttning.

[Brunost]

Klokt svart Dronningen! Er nok sant det. Ville aldri lurt han. Skulle bare ønske han kunne ender mening og lage et skikkelig kjærlighetsbarn med meg. Har to litt uplanlagte barn fra før og har alltid ønsket å planlegge å få barn på skikkelig vis, noe vi nå har mulighet for.

 

Håper så at tid er alt som skal til...

[Norwegian by injection]

Var i samme situasjonen for 3 år siden. Jeg maste veldig i starten, men skjønte fort at ikke jeg kom noen vei på den måten. Han ble bare sint og sur på meg. Jeg "played it cool" i et par mnd. og til slutt ble han enig...vi skulle prøve på nr.3! Nå har vi en skjønn liten gutt på 2år ;-) Lykke til! Håper det blir nr.3 på dere også.

[Gjest mphs]

Hva er du skuffet over?

Lovet han deg mer enn to barn før dere ble sammen?

 

Er han skuffet over at du ikke er fornøyd med de to barna han ville ha?

 

[Brunost]

Vi snakket ikke om barn før vi ble sammen. Har vært sammen i 10 år i år og har egentlig alltid tenkt at vi skulle ha 3 barn.

 

Om han er skuffet vet jeg ikke, han er egentlig ikke så glad i barn for å si det rett ut. Jeg elsker barn, ,kanskje det sm er den største forskjellen på oss. Han syns rett og slett det er mer en nok med 2. Jeg kan forstå han også, men jeg er likevel lei meg å trist og såret +++...

[Gjest mphs]

Forstår at du er trist når du har sett for deg 3 barn. Men om han egentlig ikke er så glad i barn og allerede har to syns jeg ikke du har noen grunn til å være såret. Det er jo ikke slik at han prøver å være ekkel med deg, men han vil bare ikke ha flere.

Prøv å se det fra hans side også, ikke bare din.

[Monajenten]

Jeg har ikke lest de andre svarene, og jeg skjønner veldig godt at man må respektere hverandres valg i en sånn viktig situasjon.

 

Men jeg må jo innrømme at jeg også tenker at man angrer ikke på de barna man har fått, men man kan veldig lett angre på de man aldri fikk.....

[*Lissi*]

Enig med Monajenten. Var nesten i samme situasjon for ca. 2 år siden....men jeg ville ha nummer 4:-)

Maste mye, men mannen stod på sitt. Merket forholdet skrantet veldig ganske kjapt. Vurderte faktisk å gå ifra han.

Måtte gå en runde med meg selv, og skjønte at jeg bare måtte akseptere valget hans.

Elsket han og ville være med han.

1 mnd. senere ombestemte han seg....uten at jeg hadde sagt noe. I dag har vi 4 nydelige barn, og pappan er helt i 100:-) Nå føler jeg familien er "hel".

[Brunost]

Ser ting fra hans side også, men for meg er det jo klart at mine ønsker er viktigst.

 

Forholdet skranter skikkelig for tiden. Det her forferdelig og egentlig utrolig tåpelig at en diskusjon om et barn skal ødlegge alt. Vurderer faktisk å gå fra han, men når jeg tenkter realistisk så er jo ønsket et barn med han og ingen andre.

 

Får bare ta tiden til hjelp, selv om det er vanskelig.