Sikkert fint å være mann....

[fødeklar lillegull 13.09.09]

Lite hjertesukk her....heldig mannen min som bare kan gå å legge seg å sove hele natten..mens jeg sitter her med diger mage, maserier og får nesten ikke søvn for tiden...er ikke vits i å prøve å legge seg en gang, får må bare stå opp igjen pga disse sammentrekningene som ikke fører til noe som helst...sukk....kjenner jeg blir lettere irritert på han, selv om det ikke er hans feil...bra at noen får sove....men er litt stressa, gruer meg til fødselen også selv om jeg er skikkelig lei...1 uke til termin, blir fødsel nr 3, og husker alt for godt smertene fra forrige fødsel...må jo gjennom det, og premien er fantastisk, men merker at jeg gruer meg og har egentlig ikke lyst å føde....skulle bytta med mannen min....skulle likt å sett han gått gjennom et svangerskap med alt det innebærer og fødsel på slutten....må nesten le litt her...hehe...det er nok en grunn til at kvinner skal bære fram barn og føde....tror faktisk ikke de hadde greid det. Skulle bare ønske han kunne fortså litt mer hva det innebærer, føler jeg trenger masse støtte og oppmuntring, omsorg...hvile....han prøver så godt han kan da...vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget her men...tror faktisk bare jeg er litt misunnelig på han for tiden....han har i hvert fall ikke noe å klage over...vel,kanskje en litt overhormonell svært fødeklar kone )

[mamma mitt]

:-))

[Nordland&hikketrollet=)]

Ja dæm har det lettvindt de dær mannfolkan;)

 

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Fort gjort å tenke slik, og ikke alltid så lett å forstå noe man selv ikke går igjennom, men kjenner selv at jeg er mye mer irritabel og sårbar for sånne ting nå enn jeg var for noen uker siden.

Føler at jeg gjør mer husarbeid enn mannen min akkurat nå, men derimot jobber han mye mer enn jeg gjør fordi jeg er delvis sykemeldt.

 

Så blir jeg irritert fordi han klager over at han er så trøtt og sliten etter nattevakt, men han har jo fått sovet godt etterpå. Jeg sover nesten ikke lenger i det hele tatt, og når jeg sover, er det ikke spesielt dyp søvn. Likevel virker det som om han forventer at jeg skal klare like mye som før. Han presterte å nevne at jeg har begynt å gjøre så lite huset etter at jeg ble gravid (ikke misforstå, vi er vanligvis ganske likestilt når det kommer til husarbeid). Ehh... når ble det normalt at høygravide ble supereffektive, superkvinner???

Det er mye mer jeg kunne nevnt, men ingen vits i å grave seg ned

Jaja, det er vel hormoner her også.

 

Til tross for dette, kunne jeg ikke tenkt meg å bytte med mannen. Er så glad for å kunne bære frem barnet vårt og kjenne liv i magen. Så får vi se hva jeg tenker om fødselen Men skulle gjerne fått litt mer sympati og forståelse, selv om jeg egentlig ikke skal gå rundt og synes synd på meg selv.

 

 

[fødeklar lillegull 13.09.09]

Hei:) ser det er flere med samme erfaring her...men sant som sistnevnte sier, at vi er tross alt heldige som får bære fram barnet. Vi er i grunnen priviligerte....bare så forbaska irriterende av og til at de ikke kan forstå litt bedre hvordan vi har det....som i sted..mannen ligger på sofaen og er såå trøtt, og jeg henger over komfyren med sterke maserier, prøver å lage middag....sukk....men nå tok han med seg begge ungene ut på sykkeltur,så tror han skjønte tegninga....))) er jo glad i han da....

[misscelia]

mannen min er jobbsøker ettre å ha flyttet hit fra belgia, og har gått hjemme her siden januar, han er ferdig med skolen og norsk kurs ,men tar tid å få jobb, jeg gjør fortsatt mesteparten av husarbeidet, og hvis jeg ikke fortelle han hva som må gjøres skjer det ingen ting, og jeg blir noen ganger så forbanna at jeg har mest lyst til å senden hjem der han kom fra, skulle så gjerne hatt en ørliten massasje i korsryggen eller på føttene men det styrer han langt unna, forleden sa jeg til ham at jeg kommer antagelig til å dra til føden uten han eller finne noen som var brukanes til annet enn a sitte på ræva!! værste er at jeg mener det,, tror jeg kommer til å bli styggelig alene på føden enten han er der eller ikke,, æsj assa