Han vil ikke ha en til...og nekter å fortelle hvorfor..

[Anonym bruker]

..jepp,slik er ståa her hos oss.Rundt oss popper det fram babymager overalt,og jeg har spurt han om vi kan planlegge en til.-Ikke akkurat nå,men hvertfall snakke om det.Svaret ble"det er uaktuelt".Når jeg spør hvorfor sier han bare at det er ingen grunn,det er bare ikke aktuelt,han er fornøyd med ham vi har.(det skal være sagt at i utgangspunktet ønsket han inegn barn,men når man ikke beskytter seg,vil det gjerne bli barn likevel.Han tok det som en mann,og elsker sønnen vår betingelsesløst)

 

Måten dette blir gjort på er utrolig frustrerende.Det er absolutt ikke åpent for diskusjon,og det sårer meg utrolig mye.-At jeg ikke skal få være med på å styre mitt eget liv,ikke engang få vite HVORFOR det er uaktuelt.

Når jeg sier at jeg gjerne vil ha ett barn til er svaret;Ja,da får du finne deg en annen mann...Problemet er bare at jeg elsker ham,og vil ikke at gutten skal oppleve at foreldreen går fra hverandre.(hvertfall ikke når det ikke er mangel av kjærlighet det står på)

Nå er jeg sål lei meg.Skal ha besøk her i kveld,men orker ikke gjøre noe.

[Luna har født.]

Uff, så trist.

 

Jeg føler virkelig med deg.

Selv har jeg to og ønsker meg tre...men det er visst ikke aktuelt det heller...

Vet akkurat hvor lei seg en kan bli, det ligger i tankene hele dagen. Jeg fantaserer og planlegger i hodet mitt, men når han kommer hjem raser det sammen og jeg skjønner at jeg lever på en drøm...

 

 

sukk

[Anonym bruker]

På meg virker deg som om han har gitt etter siden han ikke ville ha noen barn og nå har dere ett. Da tenker jeg at nå er det din tur til å "føye" deg etter hans ønske.

[my`en]

Anonym; det at vi fikk ett barn er ikke min avgjørelse.(jeg ville seff veldig gjerne ha,det er ikke hemmelig.)

Jeg sluttet på p-pillene fordi jeg fikk migrene av dem,kjøpte en pakke profil og sa;"jeg får migrene av pillene,så nå slutter jeg .Nå er det din tur å ta ansvar!"

-når da 4 av 10 ble brukt,ja, -da vet dere resten..

 

....så det var aldri noe snakk om å gi etter....heller om latskap fra hans side....

[<3OSS<3]

Hva gjør dere for å unngå svangerskap denne gangen da?

[Anonym bruker]

sigrid&christian;

 

jeg bruker ceracette,får ingen bivirkninger av den..

[Sesilia]

Uff... din mann hører visst til i min familie, tror jeg... De har i alle fall en ting til felles, de vil ikke ha flere barn og det er ingen grunner til det. Min svigerinne ble uventa gravid med førstemann, og når hun etterhvert begynte å nevne nr 2 sa han omtrent som mannen din - bare nei. Uten grunn. Det er greit sånn som det er nå. Men hos dem så er det hun som har mest ansvar pga han har jobb der han pendler, så hun sa at så lenge hun ønsker det så utrolig, og det er hun som har ansvaret, da måtte han enten gi en skikkelig god grunn eller så syntes hun at hennes ønske burde veie tyngst... Og over alle mirakler, de har faktisk blitt enige om å få en til!

 

Min mann er ikke like medgjørelig... Han har masse grunner, tenker på sitt eget liv og hva han vil gjøre (han er musiker)... Prøver å skylde litt på helsa mi, men det lar jeg ham ikke få lov til!

 

Uansett, skjønner at det er tungt... Min mann brukte ikke heller skikkelig prevansjon når vi fikk førstemann... Men hva slags prev er det dere bruker nå?

 

Kanskje en ting å snakke om hva dere synes om enebarn? Og hva dere synes om søsken? Få vinkelen fra barnets side... Skjønner også godt at du ikke vil bryte forholdet, det er egentlig ikke aktuelt for meg heller... Men søren heller, det kan være hardt å holde sammen også! Tror du forresten han virkelig MENER at han vil du skal få barn med en annen mann, hvis du vil ha flere? Innerst inne? Min mann mener egentlig ikke det, spurte ham en dag...

 

Uansett, vil gjerne høre hvordan det går...

 

Lang klem til deg!!!

[Anonym bruker]

Sesilia;

Jeg bruker ceracette,en minipille...

Når han sier at jeg må finne en annen mann...vel,han sier det fordi han er så sikker på at jeg ikke kommer til å gjøre nettopp det.-Det er bare så enkelt å si det,for å få slutt på all diskusjon liksom...

Han har reisejobb og er vekke 1mnd og hjemme 1 mnd,så her er det jeg som har hovedansvaret..

Er vanvittig kjipt at han ikke forstår at om han klarer å uttrykke seg litt bedre,om han han klarer å fortelle meg hvorfor han ikke vil ha flere barn,ja da er det kanskje enklere for meg å akseptere det!

 

 

Men,tror du vi ville hatt det bedre(,du og jeg altså,)om vi sluttet å tenke så mye på det?

-jeg opplever at akkurat nå tenker jeg veldig masse på det,og er nok ikke en så god mamma og kjæreste som jeg vil være...

Jeg vil jo gjerne ha ett bra liv sammen med de jeg allerede har..selv om en til hadde vært veldig velkommen...

SUKK..er ikke lett dette...håper det ordner seg for deg.

 

klemklem

[Tarzan06]

Jeg kan ikke fortelle deg hva du skal gjøre, kan bare si hva jeg selv kom frem til. Etter mange runder frem og tilbake, har jeg bestemt meg for å gå fra min mann, selv om jeg fortsatt er glad i ham.

Han var fullstendig klar over at jeg ønsker meg (mange) barn før vi giftet oss. Etter mange år fikk vi endelig et barn, og det synes han er så mye arbeid, at han vil i alle fall ikke ha flere.

Hvordan kan han nekte meg det jeg ønsker meg mest av alt i verden og likevel påstå at han er glad i meg? Hadde han sagt det tidligere, så måtte jeg ha valgt om jeg ville gifte meg med en mann med det synspunktet. Når han kommer med det i ettertid, føler jeg meg så utrolig lurt!

Jeg er 37 og kan ikke vente lenger.

Nå holder jeg på å ordne med separasjonspapirer og et nytt sted å bo. Så snart alt er i orden, skal jeg til Danmark og prøve å lage et barn til ;-)

Det er mitt valg, og jeg må ta det valget jeg føler at jeg kan leve med i årene fremover. Jeg vil ikke la meg presse til noe jeg ikke ønsker, og angre på det når det er for sent.

[AnKi!]

Så bra for deg Tarzan06!

Jeg også ser at det kan være vanskelig å gå fra en man er glad i, og da spesielt når man har barn, men du skal jo være lykkelig og fornøyd med livet ditt du også... Det gjeller jo å gi og ta for begge parter og viss det ender med at en av partene blir ulykkelig, så mener jeg desverre at det er bedre å gå fra hverandre så dere kan finne lykken begge to andre steder. Sånn som dere vil. Jeg tror ikke jeg kunne levd med lengselen etter et barn, viss jeg visste at jeg kunne oppleve det med en som ville det samme. Eller lengselen etter andre ting for den del. Litt må en jo selfølgelig ofre her i livet, men ønske om felles barn mener jeg er et veeldig stort offer.

 

Lykke til alle sammen!!!

Ønsker dere et lykkeli liv!!