Hvordan beholde et godt parforhold i en sliten hverdag?

[Anonym bruker]

Jeg må ærlig innrømme at vi er inni en veldig dårlig steam altså.... Faresignal på faresignal kommer på løpende bånd.... Her har vi to små, mannen jobber mye og vi er slitne begge to. Det blir hakking og småkrangling hele dagen. Vi forventer mer av hverandre, enn noen av oss leverer. Jeg trodde ikke vi skulle få det sånn, men sånn er det altså blitt...

Og plutseig så spør jeg meg selv! Hvor ble de gode følelsene for mannen min av? Når ble alt bare irritasjon? Når sluttet vi å gi hverandre ros? Når følte jeg meg skikkelig verdsatt sist? Ikke vet jeg! Det var jo ikke sånn det skulle bli!

[Anonym bruker]

Jeg trenger også noen tips her.. vi har det på samme måten..

[Anonym bruker]

akkuratt likt her... noen med gode forslag?

[Anonym bruker]

Vi har også vært i en sånn periode, på vei ut av den nå ser det ut som.. :-) Men det er fordi at typen har visst vært syk og derfor sliten osv osv så da kan jeg nesten ikke synes synd på meg selv mere.. Men jeg er skikkelig sliten selv... Orker ikke vaske, om jeg begynner blir jeg så sliten at d føles ut som armene detter av meg og typen sitter på pcen og klager over hvor rotete det er, på regningene vi må betale og stresset det er på jobben...osv, psykisk slitsomt...

 

Var ute sammen i helga for første gang på et halvt år, var morro :-)

 

Skal pusse opp ferdig hjemme så det blir lettere å holde orden for så å få vaskehjelp 2 ganger i mnd.. Da kan vi kose oss mer sammen og bare passe på at det er ryddig, slipper vi å tenke på å vaske osv.

 

Man må ofre litt mer av seg selv, overaske med en skikkelig god

middag f.eks etter at barna har lagt seg m stearinlys osv.

Bare det at jeg som ikke drikker kaffe setter på kaffen om morningen gjør at jeg får et smil tilbake og et kyss :-)

Men greia vår er at jeg føler meg usynlig til tider, men da prøver jeg å fokusere mer på barna og overse typen mer, han liker det og når han savner meg, kommer han og viser mer interesse osv...

Snakke sammen kan også gjøre underverker...

 

Vet ikke om det var noen gode råd her, funker for oss iallefall...

 

klem :-)

 

[Anonym bruker]

Akkurat sånn har vi det og=( Og på toppen av det hele så har jeg møtt en annen. (ikke vært utro, ennå hvertfall, men flørting er det) Føler jeg sitter kjipt i det.

 

For akkurat nå er det nesten bare som vi er venner som bor sammen, hjelper hverandre med penger og barn. Uff. Han andre er også opptatt. Ikke bra det her. Men det kan være at siden det er som det hjemme nå, med krangling, vi er slitne, regninger, grinete unger osv. Så er det vel lett å falle for noen andre som gir oppmerksom het. Uff

[Anonym bruker]

Vi har det også sånn! Huff, ikke rart folk skiller seg i fleng :-(.

Jeg tror det ville hjulpet oss dersom vi fikk gått mer ut sammen, møtt venner sammen. Nå gjør vi nesten alt hver for oss, fordi vi ikke har barnevakter å ty til her vi bor. Jeg er høygravid nå.

Vi bare MÅ fikse oss barnevakt til en stund etter at barnet blir født, slik at vi får oppleve litt flere ting sammen og helst prate om annet enn barna.. det er jo så kjekt å prate om de, men føler at det er alt vi gjør.. Sex har vi ikke hatt på en måned minst.