Anonym bruker Skrevet 4. september 2009 #1 Skrevet 4. september 2009 Jeg har hus, bil, to friske unger, økonomisk frihet, god jobb og verdens snilleste mann. MEN jeg er så sliten og lei. Lei av alt styret og maset med å pleie forholdet og å få det til å fungere. For selv om man har vært heldig med mannen, må jo vi to fungere sammen liksom. Nå vil jeg bare flytte for meg selv egentlig. Ta med barna og få det litt "roligere". Men jeg har ingen "god grunn" og jeg føler meg skikkelig utakknemlig! Hva skal/kan man gjøre?
Anonym bruker Skrevet 4. september 2009 #2 Skrevet 4. september 2009 Bruk din økonomiske frihet og bestill deg 2 turer. 1 shoppingtur til London, Paris, Tallinn eller noe sammen med etpar gode venninner, og 1 tur til Roma sammen med din kjære. Virker som om du trenger å slappe av litt - og komme til hektene igjen. Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 4. september 2009 #3 Skrevet 4. september 2009 Har gjort det der, men ikke hjulpet Har ymtet frempå at jeg stikker til syden en uke alene, men da synes mannen jeg bør ta med barna. Jada, man BØR det, men i mine ører er det litt galskap å være alene med en på 3 og en på 1,5 år alene en uke i syden. Men det er kanskje ikke det? Tenker liksom at begge vil bade samtidig osv... Og utover det gir det meg ikke 5 minutter til å slappe av heller hi
Anonym bruker Skrevet 4. september 2009 #4 Skrevet 4. september 2009 høres ut som du trenger litt forandring i værdagen, trenger nødvendigvis å bytte ut mannen som mange tror. hva med å: -vidreutdanne deg eller utdanne deg til noe annet? - ny jobb. - ta opp en spennende hobby (strikking er ikke spennende) - ekstrem makeover på deg selv, eller hus. - syden reise med venninner der dere opplever noe (ikke sitte å sole deg og dra på shopping) - kanskje det bare er livet ditt som trenger foranding, mange tenker automatisk på å bytte ut mannen når ting blir for kjedelig. også fordi en forelskelse er den mest tilltrekkende og spennende følelsen. så kanskje du bør sprite opp forholdet du har nå? prøv å husk hvorfor det ble akkurat dere to? gi ungene til barnevakten og gjennopplev den dagen det ble dere. eller gi mannen din en sexy overaskelse en dag, planlegg noe. snakk med han hvis du må. synes det er så trist at folk gir så fort opp, uff
Anonym bruker Skrevet 4. september 2009 #5 Skrevet 4. september 2009 Min venninne er alenemor med tre barn, og hun har hatt med barna på 2-ukers ferier til syden flere ganger. Det har gått kjempefint, men hun har passet på at hun alltid bor på sånne resort-hoteller som er tilrettelagt for familier. Der har de også opplegg for barna noen timer på dagtid. Tenkte bare å foreslå dette hvis det blir til at du skal reise med barna. Men hvis saken er at du trenger tid for deg selv, så bør du jo finne en annen løsning. Kan du ta en langhelg alene et sted, på spa e.l?
Anonym bruker Skrevet 4. september 2009 #6 Skrevet 4. september 2009 Har du hobbyer eller ting du gjør på egenhånd i det daglige? Tror ikke det er en kort pause eller avslapping på en sydentur du trenger, men å ha noe tid helt for deg selv til å pleie dine egne interesser noen ganger i uka f.eks.
Anonym bruker Skrevet 4. september 2009 #7 Skrevet 4. september 2009 Men hva VIL du ha da? SOm du ikke får?? Sett deg end og tenk over "ditt perfekte" liv..Og så se om det mulig (f.eks å IKKE jobbe, er vel ikke noe som er mulig...) og kombinere dine ønsker/håp/drømmer med det lvet du lever nå.. Altså HVORDAN vil du livet skulle være? Tror du at livet ville vært bedre om du kunne bodd for deg sel, mannen hadde tatt barna og du kun hadde deg selv og tenke på,- eller HVA er det du vil????
blond Skrevet 4. september 2009 #8 Skrevet 4. september 2009 Redusere på forventningene og kravene til å ha det perfekt. Alle har perioder de er drittlei!
Anonym bruker Skrevet 4. september 2009 #9 Skrevet 4. september 2009 Huff! Bortskjemt jeg... Vært på spa også. Jada, alt går med ungene! Vært endel alene med de i sommer, men det kommer jo litt ann på hvordan barn man har også og vann har jeg respekt for! I hvertfall i basseng - vet ikke hvorfor, men det er så mye folk og ofte brådypt rett ved der man oppholder seg/går. Men det er da min "greie" hi
Anonym bruker Skrevet 4. september 2009 #10 Skrevet 4. september 2009 Synes ikke man gir opp så fort egentlig jeg da Vi har hatt 10 år sammen. Lenge det i grunn? Tenker slik at dersom man skal gi den andre part en mulighet til å skaffe seg et liv sammen med en som kanskje er litt flinkere til å sette pris på han og tingenes tilstand, enn hva jeg er, er det kanskje gemt å gi slipp på han før han er 50 liksom...? Utover det: - Vet ikke om jeg orker en utdannese, men skal tenke på det - Ny jobb - er på utkikk - Strikker ikke! HJELP! Tenkte å hoppe i fallskjerm da, men det blir nok en engangsforeteelse - Jeg kunne tenke meg en uke i syden med hard festing og party MEN det tør jeg ikke si høyt Har forsøkt å sprite opp forholdet over flere år nå, men vi er så forskjellig der. Han er litt av den sjenerte og satte typen han her Jeg er livlig, leken og flørtete... Dårlig match!
Anonym bruker Skrevet 4. september 2009 #11 Skrevet 4. september 2009 Eneste hobbyen jeg noen gang har hatt er hund. Men nå er det allergi på ungene, så det utgår! Sliter skikkelig med å erstatte dette behovet hi
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå