Mitt lille gull har blitt helt umulig....går det over igjen?

[Anonym bruker]

Hun fyller snart 2 år og har nylig begynt i barnehage, så jeg antar at det skyldes en kombinasjon av disse to faktorene.

Men hun sliter oss helt ut om dagen og det er så leit. Frem til nå synes jeg at hun har vært så søt og god, blid og stort sett veldig grei å ha med å gjøre. Som lyn fra klar himmel er alt snudd på hodet og hun er sint som hormonell okse, skriker for absolutt alt og ingenting, bæljer og kaster ting rundt seg. Alt er feil, alt er nei og det er sutring og skriking hele tiden! Det er så trist for uansett hva vi prøver å finne på av hyggelige ting så blir det ikke hyggelig når snuppa er så sint og sur. Det er nesten så man bare får lyst å levere henne tidlig i barnehagen og vente med å hente til 2 minutter før stengetid, for så fort vi henter henne så bryter helvetet løs. Jeg har spurt om hvordan hun er i barnehagen og de sier at hun er blid og grei der heldigvis.

Er det noen som har erfaring med slike illsinte småtroll, hvor lenge pågår dette? Det er 1 mnd siden hun begynte i barnehagen, det virker som hun trives og hun har korte dager.

[Anonym bruker]

jepp, kjenner meg igjen her. Har ei lita på 18 mnd og hun blir noen dager helt hysterisk og nesten ugjenkjennelig. Dette begynte da hun startet i barnehagen for 3 mnd siden. Jeg har funnet ut at det må være pga av mindre søvn på dagen i barnehagen og at hun er kjempe sliten etter å være lange dager i barnehagen. Også vet hun ikke hvordan hun skal reagere på at hun er så sliten og trøtt og da blir det mye roping og skriking og tårer! Håper inderlig det snart går over

[Anonym bruker]

Oh! Min gutt er 16 mnd. og er akkurat slik! Han begynnte i bhg for 5 uker siden. Stråler som en sol hele dagen i bhg, men er helt umulig når han kommer hjem... Alt er galt....

Fram til for et par uker siden, var det bare å legge han i senga, si god natt og så sovnet han. Nå er det hyling og skriking..

Han har fått alle tenner utenom 2 års jekslene, men kan ikke kjenne noe til dem enda?

Jaja, vi får håpe det er bare en av mange faser vi må igjennom?

[Nina76]

Det er absolutt det samme her. Jenta mi på 16mnd, begynte i barnehagen for en mnd siden. Det begynte veldig bra, men etter en uke brakk hun benet og måtte gå med gips i to uker. Det gikk faktisk greit da også, men de to siste dagene med gips og etter det var hun veldig frustrert. Også etter en uke uten gips begynte hun å være misfornøyd når hun kom hjem av og til. Og nå den siste uka har hun fått ordentlige anfall hjemme. Jeg har alldrig hatt noen problemer med å få roet henne ned, spesielt siden jeg ennå ammer litt og det har absolutt alltid funket når hun har vært lei seg. Men nå ligger hun og vrir seg ordentlig på gulvet, og spenner alle muskler hun har, vrir seg som en orm så det er umulig å holde henne. Ingenting funker ikke engang puppen, det kan faktisk vare hele 20min. Så jeg står ihvertfall å klør meg i huet nå over denne reaksjonen. Men jeg tror ikke det er noe annet å gjøre enn å være tolmodige og vise henne at jeg er der og vil forstå henne. Uffamei:)

[Anonym bruker]

HI her. Godt å høre at vi ikke er alene og at det altså er ganske normalt. Jeg holder virkelig på å bli sprø her. Det er liksom ingen måte på hva hun kan få til av ugang og bråk. Bare det å få dekket bordet til frokost er et kunststykke nå om dagen med et barn som plutselig går berserk og river ned, ødelegger, kaster ting i gulvet etc. Virker som hun har fått så mye aggresjon helt plutselig at det nesten er skremmende. Også er hun så "hyper" plutselig, fyker fra det ene til det andre og er så urolig. Hun konsentrer seg ikke om noe og derfor snubler hun og slår seg dagen lang, noen som heller ikke hjelper på humøret. Når hun skal legge seg ligger hun og kaver og styrer til kl ni før hun omsider sovner og hun våkner og våkner og våkner natten igjennom.

Fra hun slår opp øynene om morgenen er det nå plutselig bare mas, skrik og spetakkel. Jeg tror jeg får dra å kjøpe en bok om å forstå 2 åringer for dette er vanskelige saker!