Gutten min på 15mnd er i bhg ca 9 timer flere dager i uka :(

[Anonym bruker]

Jeg føler meg som en forferdelig mamma!!! Gråter etter at jeg har levert han i bhg om morgenen. Savner han sånn, og syns så synd på han som har så lang "arbeidsdag" enda han er så liten Både jeg og samboer må jobbe fulltid, og jobber dagtid begge to så vi har ikke noe valg dessverre.. men den dårlige samvittigheten min gnager, og det er vondt å se at han er sliten på ettermiddagen. Han er der 9 timer 3 dager i uka, de to andre dagene er han der ca 6 timer. Hva syns dere om at en så liten gutt er i bhg så mye?

 

Hilsen mamma som savner gutten sin.

[Anonym bruker]

Må man så må man. Er vel ikke så mye å gjøre med det hvis det ikke finnes andre alternativer, at noen i familien kan hente han å ha han hjemme hos dere litt tidligere på dagen noen ganger?

[Anonym bruker]

Det er ytters sjelden at vi kan få denslags hjelp også

hi

[MJ<3]

Samme med oss, og slik har det vært siden han var ca et år... Men ja, må man så må man!

Heldigvis trives han veldig bra i bhg og han er en aktiv gutt som er høyt og lavt hele dagen, så for han er det max. Men man får jo litt dårlig samvittighet, og innimellom skulle jeg ønske jeg kunne jobbet mindre...

Men men...

[Anonym bruker]

Min trives heldigvis også godt i bhg.. han begynte for litt over en mnd siden, så det er kanskje tidlig å si. Men foreløpig har han det bra iallefall Det hjelper iallefall litt ja

Hi

[Anonym bruker]

det er godt at han trives, du hadde hatt det mye værre om han ikke hadde det noe greit der.

[Anonym bruker]

Huff, forstår deg så godt! Det er ikke lett å levere dem fra seg når de er så små, og spesielt ikke når de skal være der så lenge. Mesteparten av sin våkne tid tilbringer de da sammen med andre, ikke med mammaen og pappaen sin. Jeg vet at det er mange som ikke har noe valg når det gjelder jobbing, men for noen er det nok også snakk om prioritering.

 

Jeg har to små barn og er gravid med nr tre, og jeg har valgt å være hjemme med barna. Selvfølgelig kommer det lite penger inn, og vi må leve sparsommelig. I tillegg har mannen min en heller dårlig betalt jobb. Men vi lever økonomisk og klarer oss helt fint. Jeg vil mye heller ha lite penger og ta meg av barna mine selv mens de er små. Småbarnstiden er helt spesiell og kommer aldri tilbake. Karrieren er lagt på hylla for en stund, og så begynner jeg heller å jobbe igjen når barna er større. Det er ikke alle som har lyst til å være hjemme med barna, men jeg vil det, og jeg trives utrolig godt med det! Det er nesten så det å være hjemmeværende mamma blir sett ned på, men jeg syns det er en viktig jobb.

 

Hva med å vurdere å være litt hjemme med barnet ditt, siden du syns det er så vondt å være vekke fra ham så store deler av dagen?

 

Lykke til videre!!

[Anonym bruker]

Takk for langt svar

Hadde jeg hatt muligheten hadde jeg vært mamma på heltid frem til han er minst 2år. Ingen tvil. Jeg elsket å være sammen med han hele tida, og hater å være borte fra han. Var som sagt hjemme med han til han var 14 mnd gammel, og mesteparten av permisjonen var uten lønn. I tillegg er vi under gjeldsanering, så vi har rett og slett ikke mulighet til at jeg kan være hjemme med han mer nå Det er så dumt at penger skal styre sånne ting, men sånn er det lagt opp nå for tida..

 

Du er heldig som har mulighet til å prioritere barna fremfor pengene Skulle ønske jeg hadde det samme muligheten! Synd at mange som faktisk HAR valget, likevel velger jobb fremfor barna sine.. jeg kunne ha byttet med de når som helst! Vil mye heller leve på lite, men være lykkelig. Enn å ha greit med penger uten barnet mitt..

 

hilsen Hi

[Anonym bruker]

Jeg er glad for at vi har valgt å prioritere barna i så stor grad som vi har gjort, både for barnas og vår egen del. Uansett hvor dyktige og snille barnehageansatte er, unner jeg ingen av dem å få tilbringe mer våkentid med våre barn enn det vi selv gjør. Det var noen tøffe økonomiske beslutninger som måtte tas, vi lever på mindre enn mange og har store prosjekter som må stå på vent til barna blir større - men det er i høyeste grad verdt det.

[Anonym bruker]

Hvis du virkelig synes dette er et problem så gjør du noe med det. Mannen min og jeg var i samme situasjon som dere. Begge i full jobb, dagtid og null nettverk. Det var helt uholdbart for oss å la vår baby være mer enn en full arbeidsdag hos fremmede. (Uansett hvor kos det virker i en barnehage er det en institusjon, og ikke alltid motiverte og kjærlige ansatte..) Jeg begynte dermed som pleieassistent på et sykehjem i nærheten kveld/helgestilling. Vi gikk ned i lønn. Solgte derfor konebil. Kuttet ut to treningskort. Droppet dyre ferier og "unødvendige" innkjøp. Barnet vårt fikk det optimale, vi måtte greie oss med mindre. Nå er han 3 år, og er i barnhage fra 8 -16. Noe helt annet å være der i den alderen. Jeg er tilbake på tidligere jobb, og tjener bedre. Jeg er utrolig lei av å høre at det ikke er mulig å gjøre om på jobbesituasjon. Bare tull at det ikke finnes andre muligheter enn at man MÅ jobbe. Det handler om kort tid. Kort dyrebar tid. Vil man nok, fikser man dette. Ta et valg eller slutt å syt!

[Anonym bruker]

Godt sagt! Det går nok bra, du får ta det igjen ved neste korsvei når økonomien er hakket bedre. Det er sikkert du som savner mest, og sånn er det jo også; det er vi voksne som går glipp av barna våre. Det er som når noen bygger rett foran utsikten din, den blir jo ikke borte, det er bare noen andre som får den... Kanskje du kunne begynne å jobbe i barnehagen til sønnen din? Hehe, en liten tanke bare.

[Anonym bruker]

Hvis dere har fulle jobber så må det vel gå ann å prioritere sånn at dere kan slutte litt før, ta permisjon uten lønn, eller ferie uten lønn et par timer hver dag, og heller bruke feriepengene til dette, går ann å finne på ting som ikke tar alle feriepengene også om sommeren.

Jeg føler med deg,jeg har valgt å slutte to timer før om ettermiddagen,vil jo bli ca ei uke hver måned som går bort til dette, men det er det virkelig verdt altså, jeg handler alltid på tilbud og prøver ikke bruke bil i helgene når man skal på butikken og sånn, går eller sykler, er 6 km hver vei til sentrum her...bare noe eksempler altså.

[Anonym bruker]

Hei, det er meg 20:58 igjen.

 

Godt å høre at hvis du kunne valgt, så ville du vært hjemme med sønnen din! Leit at dere er under gjeldssanering og at du derfor ikke har mulighet til å være hjemme lenger. Det høres ut som en vanskelig situasjon! Du er iallfall tøff som klarer å gå på jobb likevel, selv om du savner ham veldig. Og så tror jeg også det er positivt at du var hjemme med ham til han var såpass stor.

 

Ja, jeg synes også jeg er heldig som har muligheten til å prioritere barna fremfor pengene! Håper dere får orden på økonomien igjen og at du kanskje senere heller kan velge å være litt mer hjemme.

 

Du får heller nyte den tiden du har med sønnen din på ettermiddagene og i helgene!