Kjære alle sammen...

[temasti - vil ikke ha nr 4]

Jeg stikker ikke innom så ofte lenger, men kjenner flere av dere fra BIM og DIB. Jeg har hatt det mye moro med dere, men denne gangen kommer jeg innom av helt egoistiske grunner. Jeg trenger en hel haug av klemmer og støtte fra dere kloke damer!

 

Saken er at jeg akkurat har oppdaget at jeg for andre gang i mitt liv er blitt ufrivillig gravid. Forrige graviditet endte etter mange slags rare tanker ut i verdens skjønneste attpåskatt i 06. I motsetning til forrige gang er jeg denne gangen ikke i tvil om hva jeg skal gjøre. Jeg har for tiden store helsemessige utfordringer, en helsetilstand som påvirkes negativt av graviditet. Det er ikke anbefalt at jeg gjennomfører et svangerskap til pga dette og på grunn av ulike medisiner som jeg tar (som hver og en ikke må kombineres med graviditet). I praksis har jeg egentlig ikke noe valg.

 

Likevel gjør dette så ufattelig vondt! Og ventetiden kjennes så lang. Jeg vil bare ha det unnagjort. Jeg har etter påtrykk fra legen fått en ø-time og skal til forundersøkelse på mandag. Etter det vet jeg ikke hvor lenge jeg må vente. Har begynt å få mage og kjenner det på kroppen, og orker ikke å gå i dette for lenge. Er redd noen skal se det snart også.

 

Trengte å få det ut. Har ikke orket å snakke med noen, ikke engang gravøren (altså han vet men jeg orker ikke snakke med ham). Endelig kom tårene også. Har egentlig ventet på dem.

[Attpåklatten :-)™]

Først så vil jeg sende deg en god og varm trøsteklem....godt å få løsnet på tårene når de ligger der og trykker på.

 

Klart det gjør vondt det du er i nå. Spesielt når du ikke har noe valg, men faktisk må gjøre dette av grunner man skulle ønsket å slippe. Helsa er viktig og den må være på plass for at man skal fungere og du får trøste deg som best du kan med at dette er et valg som til sist nok er det beste for både deg selv og de andre rundt deg.

 

Men at det er en grusom påkjenning å gå sånn og vente forstår jeg godt....Får håpe du kan få presset frem en rask time og få det overstått. Tiden etterpå får du prøve å bruke til å bearbeide så godt du klarer.

 

Ønsker deg lykke til og håper du klarer å bruke siden her og oss som leker her inne til å få ut de vonde følelsene. Vi er her vi vet du:)

 

Klemmer til deg

[temasti - vil ikke ha nr 4]

Takk skal du ha attpåklatten :-) Jeg visste vel at den første klemmen og de første gode ord ville komme fra deg!

[Attpåklatten :-)™]

Åhhh....da kom tårene her også kjære deg.....take care<3

[=0)attpåklatt en gogutt(O=]

Klemmer fra meg å

Kan bare henge meg på klatten jeg.Dette må være det tøffeste av det tøffe å gå gjennom.Håper du får hjelpa fort og kan få bearbeid alt.

 

Klem

[Ronja65]

Kjære deg.

Kloke klatten har sagt det så fint.

 

Forstår det er en vanskelig og fortvivlet situasjon. Men jeg synes du er sterk og dette klarer du.

 

Kanksje du skal prøve å snakke lit med mannen din? Han går nok å venter på at du skal vilje snakke med han. Tror du ikke det?

 

Sender deg en stor varm klem

 

 

[Gjest]

Jeg ville bare sende deg en klem!!

[temasti - vil ikke ha nr 4]

Takk alle sammen. Denne mannen er nok glad til for å slippe å snakke om noe som helst... Ville dere ha delt det med de store barna (som i og for seg allerede har kommentert mammas noe ustabile humørsvingninger for tiden)