Er det egoistisk å ta selvmord?

[Anonym bruker]

..

[Anonym bruker]

Har man ansvaret for et barn, så ja!

[Gjest]

Når man har nådd det punktet der man er istand til å ta sitt eget liv syns jeg det er feil å snakke om egoisme. Da er man sannsynligvis så langt nede at man tenker at andre uansett har det bedre dersom en selv ikke lenger finnes.

[Anonym bruker]

Hm.

 

Selvmord er vel en ganske egoistisk handling, hvis man tenker nøye igjennom det. Om man har barn eller ikke.

 

For den som dør slipper all sorgen, men tenk på alle de som blir igjen.

[Anonym bruker]

 

Jeg synes det er ganske flaasete aa si at selvmord er egoistisk... Da trenger man litt stoerre psykologisk innsikt...

 

 

[Anonym bruker]

BEGÅ selvmord.

TA sitt eget liv.

 

Om det er egoistisk? Nja.. fra de etterlattes synspunkt, SÆRLIG hvis det er barn i bildet, er det selvsagt egoistisk, helt svart-hvitt sett. Uansett om det føles som eneste utvei, etterlater man noen som vil sitte igjen med en enorm sorg og et uerstattelig tomrom.

 

Psykologisk sett har det vel ingenting med egoisme og selvsentrering å gjøre, - snarere det eneste alternativ i en tilværelse som overhodet ikke lenger gir rom for andre tanker enn ønsket om å slippe mer...

[Anonym bruker]

Syns altfor mange ser på selvmord altfor svart-hvitt. Man kan ikke sitte her og grine om at det er egoistisk, at det er for oppmerksomhet og lignende når man ikke vet hvordan en person har hatt det. Vil man virkelig at en person man er glad skal gå rundt og ha det vondt og slite med livet? Man vil jo ikke miste personen, men man tar sine egne valg her i livet, sånn er det med å leve og det å dø.

[Anonym bruker]

Jeg har vært selvmordskandidat fra jeg var 15 år. Og alle gangene jeg har prøvd å ta selvmord, så har jeg alltid tenkt at nå slipper jeg å være til bry for andre. Siden moren min har hele livet mitt, sagt hvor mye jeg er til bry for henne og hun kunne ikke skjønne hvorfor jeg ble født.

 

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg tror ikke man kan forvente at en person som er så nede at han ikke ønsker og leve mer skal vurdere og la vær pga at andre kanskje ikke liker avgjørelsen hans.

 

jeg syns kanskje det er like egoistisk og be folk som ønsker og dø om å leve med bakgrunn i at andre blir leiseg om dem dør. - men jeg vet jo at mange som har selvmordstanker får et fint liv siden. så jeg mener ikke at man ikke skal redde folk. dette er litt for å sette det i perspektiv

[Anonym bruker]

Det er i alle fall en veldig aggressiv handling. Man bryter all kommunikasjon for evig tid, og får de etterlatte til å sitte igjen med følelser de aldri får sjansen til å ta opp og avklare; skyld, anger, dårlig samvittighet, sinne etc, etc. Om det er egoistisk? Ja, på sett og vis, men det er gjerne slik depresjon arter seg, man blir sentrert om seg selv og det man opplever som uutholdelig vondt, og klarer ikke se forbi det og videre. Det kan faktisk virke logisk å "spare" de pårørende for det en selv sliter med. Man klarer ikke å se at man betyr nok for de pårørende til at de tåler ens egne lidelser. Tragisk feiltenkning, først og fremst.

[Anonym bruker]

Tja, synes kanskje du viser lite kunnskap om selvmordskandidater...

Det er nemlig mange grunner til at mennesker tar selvmord.

Det er for eks de som er i psykose eller har diagnoser som gjør at man hører stemmer eller har vrangforestillinger. Dette er høyst reelt for de det gjelder, og svært mange tar faktisk livet sitt på grunn av det.

 

Det er også de som gjør det i affekt, for eks dersom man går konkurs, ektefellen er utro eller lignende.

 

Det er noen som gjør det for å ikke miste ansikt, og som har så store bekymringer at de ikke vil leve lenger. Bønder med økonomiske problemer som er alene med et gevær i skapet og en flaske på bordet er noe å være høyst bekymret over. Også er det selvfølgelig de med depresjoner og andre psykiske problemer som tar livet av seg.

 

Jeg tror ikke det handler om egoisme, men om å leve i en tilstand der man ikke ser andre muligheter enn å avslutte det hele.

De jeg har snakket med som mener at det å ta livet sitt er en løsning, den eneste løsningen. Det er mange historier, og man kan ikke være kategorisk når man snakker om selvmord.

[Anonym bruker]

Vet ikke helt hvem du svarte 23.05. Forholder meg i hovedsak til de som er upsykotiske, Hvis du agerer på stemmer i hodet er det noe vanskelig for meg å kalle det egoistisk.

 

Affekt, konkurs, bønder, hagler og flasker bare understreker mitt poeng om aggresjon, enten det er rettet mot andre eller en selv.

 

Når man er ute av krisen klarer man i større grad å se at det finnes andre løsninger.

[vi blir 4 :o)]

Jeg mener man er passe lite reflektert og umodent dersom man sier at de som tar selvmord er egoistiske! Det er i seg selv en egoistisk handling, men når man er så langt nede at man er i stand til å ta sitt eget liv, er man ikke tilregnelig og kan ikke kalles egoistisk i mine øyne!

 

Det å gjøre noe så drastisk som å ta sitt eget liv, viser at man ikke ser noen annen utvei, døden skal være en lettelse.. da kan ma ikke kalles egoistisk mener jeg!

 

Det som er ufattelig trist, er at de ikke ser hvor mye de betyr for noen.. hvor tomt livet blir når de blir borte, og hvor mange menneskers liv som blir berørt!

[Gjest ->>-]

Det kommer selvsagt an på motivasjonen.

[Anonym bruker]

Var selvmordskandidat da jeg var 16-17 år.. Følte ikke at det var noen som brydde seg rett og slett. Pappa hadde kasta meg på dør fordi jeg hadde bedt han om å slutte å drikke, hadde krangla med mormor, og mamma bodde langt unna. Jeg følte rett og slett ikke jeg hadde noe å leve for. Men så ringte min kjære lillebror, da lå han på sykehuset, var bare 3 år eller noe. Han ba meg om å komme hjem(til mamma, lang lang vei, noen timer med fly) og der og da bestemte jeg meg.... NEI!!!! jeg skal ikke dø... men da hadde jeg fått den bekreftelsen jeg trengte, noen brydde seg faktisk.

Men det er ikke lett når man har havnet i en sånn situasjon, egoistisk? ja, kanskje... men av og til så føler noen at det bare er en utvei...og det er å få slippe....

[Anonym bruker]

Ja jeg synes det er egoistisk!!!

Å ta sitt liv, bli kvitt sitt helvete osv, men heller flere andre da må gå igjennom et helvete pga det..

 

Har man derimot INGEN rundt seg er det noe annet, men er ikke noe "fan" av at folk tar den beslutningen., Men er jo som regel noe som klikker i hjernen da.

[Anonym bruker]

Tja, det kan du godt si, men det meste vi gjør her i liver er vel i bunn og grunn egoistesk.

[Anonym bruker]

Mennesket er en særdeles egosentrisk rase. I alt vi gjør omtrent, ligger det egoisme bak.

 

 

[Gjest]

Jeg er uenig med deg jeg, anonym 22:39.

Hvis man ikke har noen rundt seg sier du det er noe annet.

Nei. Det er virkelig ikke stor forskjell, for alle mennesker er unike og like mye verdt.

Om Kong Harald tok livet sitt eller om narkomane Harald på Tveita i Oslo tok livet sitt, så var det et like stort tap i GUDS ØYNE.

 

Ikke glem det. Vi er alle verdifulle, selv om vi kanskje ikke har så mange rundt oss.

 

 

[blond]

Hvorfor spør du?

[Anonym bruker]

Spør du de som sitter igjen, svarer alle sammen at de er såret, lei seg og har hundre tusen ubesvarte spørsmål.

 

Har opplevd at et par jeg kjenner tok livet sitt, og fremdeles, mange år etter, sitter jeg og grubler på om det var noe jeg kunne ha gjort for at de kunne ha valgt en annen utvei.

[☆lieela]

Ja, det synes jeg så absolutt!

[Anonym bruker]

I utgangspunktet synes jeg det er svært egoistisk å ta sitt liv.

Men mange som gjør dette er ikke ved sine fulle frem og da kan man jo ikke si at det er egoistisk.

 

[Anonym 1306]

Så man skal bare lide og være lei seg i flere år og skjule det også hvor vondt man har det for andre og heller skade seg selv BARE for å skåne andre? Det er ikke egoistisk, den som tar selvmord har sikkert tenkt på det utrolig lenge og tenk om de burde gjøre det eller ikke og hva som er konsekvensene. De som tar selvmord er faktisk de aller sterkeste personene i vårt samfunn synes jeg som tør å ta den risken og ta sitt eget liv. Å lide så mye skal en sterk fighter til. De har HELT sikkert prøvd å få det bedre og å slippe å ha det vondt på andre måter helt til de går HELT tom for energi og kraft til å kjempe lenger. I mine øyne er selvmord et av de vanskeligste valgene man kan gjøre og de som tar selvmord er innerst inne fightere som ikke klarer å fighte mer. Jeg oppfordrer ikke eller støtter selvmord, men jeg støtter PERSONEN.

[Syngensang]

1 time siden, Anonym 1306 skrev:

Så man skal bare lide og være lei seg i flere år og skjule det også hvor vondt man har det for andre og heller skade seg selv BARE for å skåne andre? Det er ikke egoistisk, den som tar selvmord har sikkert tenkt på det utrolig lenge og tenk om de burde gjøre det eller ikke og hva som er konsekvensene. De som tar selvmord er faktisk de aller sterkeste personene i vårt samfunn synes jeg som tør å ta den risken og ta sitt eget liv. Å lide så mye skal en sterk fighter til. De har HELT sikkert prøvd å få det bedre og å slippe å ha det vondt på andre måter helt til de går HELT tom for energi og kraft til å kjempe lenger. I mine øyne er selvmord et av de vanskeligste valgene man kan gjøre og de som tar selvmord er innerst inne fightere som ikke klarer å fighte mer. Jeg oppfordrer ikke eller støtter selvmord, men jeg støtter PERSONEN.

Ein skal jo ikkje skjule for andre at ein har det vondt, det er ikkje det som er alternativ til sjølvmord, snarare tvert imot!! Men eg veit og at dei fleste som gjer dette er sjuke og at  dei ikkje ser nokon annan utveg. Eg får ikkje utsagnet ditt til å henge saman. Om du støttar personen er det rimelegare å støtte ved å hjelpe til å sjå løysingar istaden for å signalisere at somme er så håplause at ein forstår at dei vil ta livet sitt. Eg forstår at det ikkje var det du meinte. Men for ein person som sit på kanten av stupet kan det fort tolkast dithen.