Får litt dårlig samvittighet, hva syns dere?

[Liten snupp + liten spire =)]

Vi har en datter på 2 år som selvfølgelig er helt skjønn!

Vi er nå 17+2 uker på vei med gull nr to. Men for meg er det fortsatt ganske så uvirkelig! Jeg har jo ungen min på utsiden allerede! Kan ikke helt forstå at jeg faktisk har en liten en i magen min.. Det går liksom ikke skikkelig opp for meg! Ved første graviditet var det liksom mye mer virkelig av en eller annen grunn...

Denne graviditeten er akkurat like ønsket som den første og det tok også litt tid å bli gravid denne gangen!

 

Nå har lille tuppa muligens svineinfulensa, vært å tatt en masse prøver! Jeg tar det hele veldig med ro og tror ikke dette er denne svineinfulensaen! Men det jeg får dårlig samvittighet for er at jeg tenker at om jeg blir smittet og det skulle skje noe med den lille i magen - så er jo den jeg allerede har enda viktigere! Eller altså jeg kan jo ikke unngå å ekstrem nær kontakt med datteren min i frykt for smitte. Hun er jo alt for viktig for det! Det er jo helt sykt å skulle isolere seg fra sitt eget barn. Samtidig som jeg da utsetter babyen i magen for smitte. Men sånn som det er nå så går jo på en måte det barnet jeg har fra før foran! Hvis dere skjønner hva jeg mener???

 

Får dårlig samvittighet for det her, og tenk om jeg ikke blir like glad i nestemann? blir rett og slett litt redd jeg!

Mulig hormonene mine er helt på tur altså - bare bekymrer meg!

Er jeg helt på tur, eller er det noen som skjønner noe av denne litt rare tankegangen min?

[Allegra baby]

he he, jeg skjønner hva du mener, og tror du kan ta det helt med ro- dette er vanlig...

 

kan berolige med at min sønn hadde svineinfluensa ca 6 uker siden. På den tiden visste jeg rett og slett ikke at det var økt risiko for gravide og omgikk han helt som vanlig (han ble ikke kjempesyk). jeg ble bittelitt dårlig i et par dager, så gikk det over.

 

Håper dere ikke er/blir dårlige!

 

 

 

[Liten snupp + liten spire =)]

Hehe, takk for det!

Datteren min er ikke kjempe dårlig, og er vel snart så godt som frisk!

Fikk bare fryktelig dårlig samvittighet for tankegangen min!

 

Syns liksom det er mye vanskligere å forholde seg til det "nye" familiemedlemmet! Vanskelig å forholde seg til noen som ikke er der enda på en måte! Det blir liksom så stor kontrast til den man har der hele tiden og ikke minst på utsiden av magen. Så stor forskjell liksom

[mamma til 2 prinsesser :)]

Helt enig med deg! Tenker det samme som deg, så mye som jeg elsker datteren min, så skjønner jeg ikke at jeg skal klare å gi like mye kjærlighet og elske nr 2 like høyt- hvordan er det mulig liksom?!! Huff, det faller seg sikkert helt naturlig altså, men jeg og tenker mye rart ang det.