Jeg vurderer å droppe utdanninga mi, og begynne å jobbe.... :-(

[Anonym bruker]

Begynner å føle meg tvunget til det. Mannen min er arb.ledig. Dvs han kunne nok ha fått seg jobb om han hadde orket å lete litt. Men han gjør jo sørnmeg ingenting for å prøve å få seg jobb. De få gangene han har søkt på jobb, har jeg funnet annonsen, fikset cv, letet frem nr til kontaktperson, skrevet søknad og sendt. Det er den eneste måten noenting skjer på.

 

Jeg har sagt til ham mange ganger at han må få seg jobb. Jada sier ham, men ingenting skjer. Jeg har tatt det opp utallige ganger, både truet, grått, tryglet.. you name it. Men han sier alltid. Ja men.... Det order seg. Det har det alltid gjort.

 

Nå er jeg dritt lei. Tilsammen har vi 12000 i mnd å leve for. Da er ikke husleie, strøm, og barnehage regnet med. For ikke snakke om bil.

 

Det er jo en annen historie. Jeg ville ikke ha bil i utgangspunktet. Sa til ham, at det ble ikke bil på oss før han skaffet seg jobb, i håp om at noe skulle skje. Men så har disse egentlig snille, men til tider litt for mye innblandende svigerforeldrene mast om bil nå i evigheter, og jeg har forklart gang på gang at det har vi ikke råd til siden mannen min ikke har jobb.

 

Men da kjøper dem en bil til oss, jeg var ikke enig og fortvilet prøvde å forklare at vi ikke hadde råd til det, for det er jo ikke kjøpet av bilen som er problemet, men det er jo utgiftene med å ha den. Men jeg ble egentlig totalt overkjørt, og følte jeg kunne ikke gjøre annet enn å være taknemlig for bilen (som forøvrig er veldig gammel og har masse feil på som vi må fikse, men som vi ikke har råd til)

 

Jeg har 3 år igjen av studiene, fordi det er deltid, men vurderer nå sterkt å slutte. Ikke fordi jeg vil, men jeg ser ikke annet råd. Jeg er så drittlei av å måtte snu hver eneste krone. Jeg får aldri kjøpt noe til meg selv for barnet blir jo alltid prioritert med det lille jeg har.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre rett og slett. Blir så sinna og lei meg, men elsker jo mannen min, og han er jo fantastisk på andre måter. Men økonomi, det kan han altså ikke.

 

Vi er jo to om det, så jeg kan vel ikke forlange at han skal jobbe, og jeg slippe, men det hadde jo vært kjekt og få utdanninga mi ferdig så hvertfall en av oss hadde en godt betalt jobb.

 

ER så lei å sint og frustrert.. Vet ikke hva mer jeg kan gjøre.

[Anonym bruker]

kunne noen ha lagt dette ut på skravle for meg.. Trenger noen gode råd til hva jeg bør gjøre. (har ingen andre å snakke med her jeg bor desverre) tørr ikke ta det opp med familien min, for jeg vil jo de skal like mannen min

 

hi

[Gjest]

Huff, for en kinkig situasjon! Nytter heller ikke å si "kast ham ut om han ikke..." osv for det gjør nok ikke saken noe bedre...

 

Jeg har nok ingen gode råd å komme annet enn at jeg håper du ikke gir opp utdannelsen din og at jeg krysser fingrene for at ting løser seg;)!

[Gjest]

Hmmm, litt bortskjemt mann du har. Vant med å få ting lagt litt opp i hendene, kanskje?

 

[Sjokoladebanan]

Hei jeg er enig med Vinterflickan i at det ikke bare er å kaste han ut.

 

Det ser jo ut som om at du elsker ham da, og han er jo i følge deg flott på alle andre områder, så da blir det alt for lett og si at du skal hive ham på dør.

 

Har du virkelig satt ned ned, i rolige omgivelser og tatt det opp som et saklig problem? Jeg vet at hvis jeg har ting jeg er uenig med mannen min om, kommer det stortsett opp i heftige diskusjoner, og da er jo ørene hans stengt uansett.

 

Kanskje du bør prøve en gang til. Gjerne gjør noe koselig først, spis en god middag, ha en god stemning, og så forteller du han rolig at du har vurdert sterkt frem og tilbake om du skulle avslutte skolen, og heller begynne å jobbe, fordi du ser ikke nå at dere har råd til at du går skole når ikke han jobber.

 

Kanskje han da får øynene opp for hvor vanskelig du synd det er?

 

Hva er grunnen til at han ikke vil jobbe da? Latskap, dårlige arbeiderfaringer, dårlig selvtillitt?

 

Har han hatt jobb før da? Eller har han "alltid" vært uten skikkelig jobb. (da tenker jeg ikke sommervikariat)

 

Jeg kan forresten legge det ut på skravle for deg om du vil. Håper virkelig du får noen gode svar, for det er jo ingen gunstig situasjon for deg å være i.

[Anonym bruker]

tusen takk for svar dere, og takk plutti, hvis du orker å legge det ut på skravle hadde jeg blitt kjempetaknemlig. Skal gå inn å se der om det er noen flere kloke som kan gi meg råd.

 

Du holdkjeften, ja han er vel litt bortskjemt på den fronten hvertfall. Men hvis ikke jeg gjør det, blir det jo ikke gjort.

 

hi

[Anonym bruker]

skjønner dette er vanskelig! jeg skal også studere til høsten. da må mannen min stå for hodesinntekten her i gården, men han vet at det lønner seg i lengden, og at jeg går opp 5000 i lønn hver mnd, så jeg tjener mer enn han, så vi er to om alt! MAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAASSSSSSSSSSSS!!!!!!!!!!!!!!!!!! det er mitt eneste tips:)

[Anonym bruker]

Huff, ja føler nesten jeg ikke har gjort annet i et år nå :-(

[Anonym bruker]

Må bare oppklare en ting, leste på skravle men kan jo ikke svare der for å avsløre meg. Manne får jo dagpenger fra nav, og inntekten jeg har er lånekassen, så til sammen med dette og barentrygd havner vi på 12000 i mnd. Men vi har 4200 husleie, og barnehage til 2000 i mnd. Strømmen på 1.5 annenhver mnd, så det blir jo ikke så mye igjen for å si det sånn. Vi må jo ha mat, og gutten vår trenger jo en del utstyr i barnehagen og hjemme.

 

Vi klarer oss. det er jo ikke det. Men vi lever jo ikke i luksus akkurat. Kan ikke huske sist jeg kjøpte meg noe som jeg trengte (klær o.l)