Har en drittsekk av en svoger og ....arg.... ang arv

[Anonym bruker]

Min søster har gitet seg med en utrolig sleip tulling som har vært/er skikkelig ekkel mot meg. Når jeg fant ut at hun ville gifte seg med den tosken så tenkte jeg rett og slett at det er valg hun må ta og at det ikke anngår meg, MEN det gjør det jo. Vi har et hus som har vært i familien i 5 generasjoner som vi alle 3 søskene ønsker å overta. Dette huset er en perle. Det er min søster som skal kjøpe ut dette huset for 1/4 av verdien da det er det de har råd til og de ønsker å bo der. JEg syntes det er greit dersom hun har særeie, eventuelt en kontrakt på om de skulle skille seg så skal huset bli i vår familie og eventuelt kunne kjøpes ut av meg og min bror for 1/4 av verdien av den verdien det har (minus oppussing og vedlikehold så klart). Dette vil ikke min svoger gå med på. Jeg kan ikke se for meg at det forholdet varer evig og jeg vil ikke at en som behandler meg som en dritt skal sitte eventuelt igjen med ett hus som betyr mye for oss. Ingen av oss har råd til å kjøpe det ut til full pris da det er mange millioner det er snakk om. Nå er min svoger klart sur på meg. Mine foreldre liker han og stoler fult på han. Hva ville dere gjort?

[Gjest]

Jeg synes prinsipielt ikke at noen bør forfordeles ved arv. Altså at ingen søsken bør få mer enn de andre, det kan være opphav til vonde føleser og strid i generasjoner etterpå.

 

Men om du og din bror går med på å gi opp en del av arven for å holde huset i familien må dere i det minste kunne få en gjenkjøpsavtale, uavhengig av om svogeren er grei eller sleip.

 

[Anonym bruker]

Om de kjøper huset mens dine foreldre fotsatt lever er det ikke arv. Men skal virkelig dine foreldre forskjellsbehandle sine 3 unger på denne måten?

 

 

[Anonym bruker]

Hvis han har sett for seg at det aldri skal bli slutt mellom dem to, så burde det ikke være noe problem å gå med på å skrive under noe sånn, for da har det aldri noen betydning. Dvs særeie er vel ugunstig for han, for da vil jo hun eie alt mens begge antagelig er med på å betaler, men en avtale om at hun eller evt dere til 1/4 av prisen skal ha huset hvis de skiller seg burde han gå med på.

 

Du og broren din går jo glipp av mye arv ved å gå med på et sånn salg, så jeg syns det er helt greit å forlange en sånn avtale. Det er jo ikke riktig at han en gang i fremtiden skal kunne tjene på at dere har vært snille nå. Jeg hadde ikke gått med på at de skal overta huset hvis ikke han skriver under en sånn avtale, da bør heller du eller broren din kunne overta huset med de samme betingelsene.

[Anonym bruker]

Jeg og min bror vil heller at min søster bor der ann å selge det til noen rikinger. Det er en stor flott strandeiendom som vi alle kan bruke om sommeren så derfor ønsker vi å beholde dette i familien + at det er verdifult i familien. Pengene er ikke så viktige for meg da jeg har ett hjem, men jeg ønsker ikke å "gi" det UT av familien.

[Gjest]

Er tomten stor nok til at dere kan bygge flere hus / hytter på eiendommen?

[Anonym bruker]

HI her

 

Min søster overtar fordi hun kunne tenke seg å bo der.Så lenge begge foreldrene er i livet kan de gi det de vil til den de ønsker og de vil at hun skal bo der (det er greit for meg og min bror). Huset er vedt nærmere 10 milioner så ingen har råd til å kjøpe det ut. Jeg har ett hjem og penger er ikke alt, men jeg unner min svoger ingenting. Jeg vet at det kan bli vanskelig med tanke på mine barn osv, men sånn er det jo bare.

[Gjest]

Dere kan sannsynligvis lage en kontrakt med en klausul som sier at huset skal være særeie og at du og din bror skal ha forkjøpsrett ved eve. salg.

 

[Anonym bruker]

Ja vi får hver vår hyttetomt

[Gjest]

Så bra, da vil dere iallefall ha en trygghet for at dere kan bruke stedet uansett hva som skjer.

Personlig ville jeg ønsket at min søster hadde særeie på det (bortsett fra det han kjøper seg inn med), evt en gjenkjøpsavtale. Ønsker ikke din søster det? Hvis ikke kan det bli vanskelig...

[Gjest]

Ærlig talt, dette høres fryktelig urettferdig ut....

Dette er heller ikke rettferdig med tanke på neste generasjon, deres barn, som også har en fremtidig interesse i denne spesielle eiendommen.

Dersom ingen av barna har råd til å kjøpe ut de andre til en pris som er i alle fall tilnærmet lik markedspris, så synes jeg heller at din søster+familie bør bo der uten å eie det, evt. kjøpe seg noe annet.

Hvis ingen bor der fast i dag, og dere alle uansett skal bruke det om sommeren, så går det vel an å avtale at søsteren din bor der uten å eie det på papiret?

Det finnes vel ingen annen rettferdig løsning på dette! Evt. kan dere oppsøke en advokat som har god peiling på arv+eiendomsrett, og kan råde dere om hvordan dette kan løses på beste måte uten å skape konflikter. Jeg kan anbefale deg en advokat til dette hvis du sender meg en PM:)

Lykke til, håper dette ordner seg uten problemer i familien, og uten at dere kommer til å angre senere!

[prekæs]

Tar jeg ikke feil skal arv holdes utenfor ved skilsmisse. Har huset en verdi på 4 mill, og hun og mannen kjøper det for 1/4 del. Dvs 1 mill. så mener jeg at resterende er å regne som arv (dvs 3 mill) og ved evnt skilsmisse skal da mannen løses ut med 1/8 del av verdien. dvs (500 tusen som var hans del ved kjøp) Dette gjelder vel hvis ikke din søster skriftlig sier at de eier alt sammen sammen. (og så dum er hun vel ikke) Mulig jeg er litt på tynn is her, men mener å ha fått med meg at det er slik jeg sier.

[Anonym bruker]

Så da kan din svoger si at han evt. ikke ønsker a de skal kjøpe dette huset fordi et hus faktisk også er hans investering? - det er tross alt han også som plasserer pengene sine i prosjektet, og jeg skjønner det godt om han ikke vil gå med på noe slikt. Da ender dere iallefall opp med et hus som må selges ut av familien fordi de kommende arvingene ikke kan bli enig segimellom?

[Anonym bruker]

Min søster bor i huset nå og ønsker så klart å eie dette. Dersom hun kjøper det ut så vil hennes barn arve huset når min søster og mannen er for gamle til å bo der. Det går hele tiden en avtale om at man må bo i huset og dersom de ikke vil bo der så går det videre til andres barn og dermed enten min bror eller min slekt. Dersom man ikke ønsker at plassen går til fremmede så må man være enige i en sånn avtale. Det er ikke aktuelt å eie det sammen for meg og søskenene mine da det blir anskelig ved neste ganerasjon igjen. Avtalen er sånn sett grei for min del, men skulle bare ønske ikke min svoger hadde dårlige hensikter (det tror jeg han har).

[Anonym bruker]

Han vil jo få igjen pengene han har lagt i det og verdiøkningen i den tiden de har eid det, men han vil ikke tjene flerfåldige millioner på et eventuelt salg ved skilsmisse senere om hun har særeie.