Brystene er som "vrengte" brystlommer.....

[Anonym bruker]

Etter to svangerskap, og 2,5 år med amming, er brystene blitt helt forandret!! Er bare skinn igjen... Etter å ha tenkt lenge, frem og tilbake har eg funne ut at eg ønsker silikonimplantat. Har vært til konsultasjon, og har nå 70A, ønsker å få tilbake formen, og fylle dei opp til slik som dei var. Legen anbefalte 270-290gr. over muskelen siden eg hadde over 2cm med"overhud" Er det noen som har noen gode råd å komme med? Høres det mye ut med 270-290gr.(ønsker storB, eller liten C, som eg hadde før) Erfaringer med over eller under muskelen? Ønsker mest mulig naturlig resultat!!!!

Takker for seriøse svar!

[Anonym bruker]

meinte selvfølgelig vrengte bukselommer....

[Anonym bruker]

ingen??

[Anonym bruker]

Har ikke erfaring selv, men en venninne av meg fikk lagt inn proteser under muskelen. Vet ikke hvor mange gram, men ble lovet en stor B, liten C. Hun var liten A fra før.. De ble dobbel D og er omtrent like store som hodet hennes..

 

Pga de ble lagt under brystmuskelen hadde hun så store smerter at hun ikke en gang klarte å ta av seg trusen selv når hun skulle på do de første dagene:-/

 

Vet ikke hva som gir best resultat, men to sprengte fotballer i bh'en ser ikke så fint ut da..

[Anonym bruker]

Om man ser på DR 9012...Beverly Hills,- så kan det virke som om under musklene blir mest naturlig....De får man ikke den "rundekanten" øverst på puppene ford muskel kommer mellom hud og protese....

 

Jeg er ellers mot operasjon så lenge man har små barn,- for man KAN risikere og ende opp med å ikke greieløfte armene mer....ELler infeksjoner som blir livsfarlige osv osv...

 

Jeg kjenner ei i sverige som er blitt 100 % ufør og puppeløs etter infeksjon og ellers mislykket opersjon.Utført av Sveriges beste klinikk for slike operasjoner ( jeg huske rikke navnet. Og ha rike hatt kontakt med henne på lenge..)....Ikke noe forsikring som dekket opp hennes tilfelle gitt.... Heldigvis er hun ikke itter,- for som hun sa;- mulig jeg hadde tatt livet mitt om jeg ikke hadde gjort noe med puppene..... Så for henne var det vel eneste mulighet...

 

Faren har nå omsorg for ungene og hun kan ikke treffe de alene, da hun ikke er istand til å bevege armer/overkropp særlig og må ha hjelp til det meste..Kan ikke løfte ungene opp i fanget, kle på de osv.....

 

SÅ,- om du synes det er greit og ende opp slik i forhold til å ha det som du har det nå,- sett igang..Men jeg ville ha ventet til barna var uavhengig av meg, min inntekt og ikke minst mine "Løft".....

 

 

Stort sett går det bra da...skal ikke la være og nevne det,- men OM det verste skulle skje så synes jeg man bør være forberedt på det når man legger seg under kniven..Synes ikke det skal være lov å klage i ettertid ihvertfall...Om man skulle være uheldig..Så lenge man ikke oppdager man har vært hos en "slakter" som har jukset til seg referanser og regelrett utført en partering istedet for operasjon...