Et lite case her, kattunge og barn...

[flypapir]

Prøver et eget innlegg på dette

 

Det er nemligt et problem som viser seg å være større enn jeg trodde det kom til å være...

 

Jeg er redd for dyr, for de aller fleste dyr bortsett fra katter. Dette har jeg klart å overføre til jenta mi på 3,5år, bare at hun er redd katter i tillegg. Vi fant derfor ut at vi skulle få oss katt, slik at hun skulle bli kjent med den hvertfall. Jeg hadde nok forventet at det skulle gå relativt greit å få en liten baby katt i hus, de er jo små, uskyldige og morsomme.... Men, etter at den kom i hus i går ettermiddag har det ikke gått helt uproblematisk. Jenta er nemlig LIVREDD katten, og hun insisterer på å bli bært rundt, sitte på fanget osv. Skal jeg gjøre noe/hente noe må jeg ha kontroll på katten slik at den ikke er i nærheten av henne. Hun er i helspenn....

 

Jeg vet hvordan det er å være redd for dyr og får så vondt av henne... Hun vil så gjerne være snill og god mot den, men så sitter frykten langt inne.

 

Så da lurer jeg på om noen har noen gode tips? Hvordan kan jeg venne henne til denne lille pusekatten? Skjønner at dette kommer til å ta lenger tid enn jeg først trodde.

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

En god ide er nok å la henne gjøre noe som er morsomt sammen med katten. Om hun syns det er gøy å leke med katten så la henne gjøre det mens dere passer på. Om hun syns katten er søt når han sover så er gjerne det et godt sted å begynne.

 

Slik skrekk for dyr som jenta di har er vanskelig, man vet ofte ikke helt hvor man skal begynne eller hvordan man skal ta tak i problemet. Tenk på din egen redsel, hva tror du hadde hjulpet for at du skal komme over din redsel for dyr?

[flypapir]

Uff ja, det er det jeg prøver å gjøre... Hva som hadde hjulpet meg vet jeg ikke riktig (burde vel fått profesjonell hjelp;)). Jeg kjenner den frykten så inderlig godt, derfor får jeg så vondt av henne.

 

Hun tør å leke med pusen hvis hun f.eks har noe i en snor som hun tar ned på gulvet mens hun selv sitter høyere. Hun tør også å klappe litt på den mens den ligger helt rolig i mitt fang... Så viljen er der. Problemer oppstår når lille pusen f.eks skal hoppe opp i sofaen hvor hun sitter, eller går under bordet når vi spiser. Spesielt ille er det for henne når pusen tar helt av, noe som skjer "hele" tiden (katten er bare 3mnd gammel).

 

 

[3småtroll♥]

Er ikke så lett med slike små katter;) De her jo en tendens til å få noen raptusser i løpet av dagen;)

Fortsett å la jenta di klappe den når hun føler seg trygg. La henne leke med den på hennes premisser. Viktig er det jo også at du som forbilde viser henne at selv når katten får fnatt og skal herje så er den ikke farlig. Du burde da gå bort til katten og løfte den opp, kose med den eller leke litt med den slik at jenta di ser at det faktisk ikke er noe å være redd for.

Siden hun er så redd vil det ta litt tid før hun slipper frykten. Det er da du som mamma som må vise henne at den er snill og ikke farlig. Ellers må du nok bare ta tiden til hjelp så skal du se at de blir venner til slutt:)

[flypapir]

Takk for tips Jeg holder på masse med den og hun har også sett ei lita jente på 1,5år håndtere den. Forklarer også at pusen bare er en baby som vil leke... Jeg tror nok at hun forstår at den ikke er farlig, men denne frykten er ikke lett å overvinne på 1-2-3...

 

I natt våknet hun også flere ganger og spurte etter pusen. Lurte på om den hadde spist (den hadde ikke det da hun la seg i går) osv. Hun viser tydelig at hun er glad for den og vil den alt vel, derfor er det trist å se henne så redd..

 

Skulle vel helst ha tatt tak i meg selv først og fremst, men det er lettere sagt enn gjort gitt :S