Hvordan si ifra?

[Anonym bruker]

Jeg og ei venninne har barn på samme alder, og har derfor gått mye sammen de siste årene.De går nå i samme klasse på skolen.

Hun har altid vært veldig hard med dattera og kjeftet volsomt på henne for småting. Jeg blir helt satt ut, og klarer ikke å si noe. Ho kommer også altid med tomme trusler til dattera, som: Hvis ikke du gjør det og det, får du aldri mer lov til å se å barnetv, eller jeg hiver deg ut...ol.

 

Mi datter sier også at ho ikke gjør leksene.... ho har aldri gjort det de skal hjemme....

Hjemme hos henne ser det ut som en svinesti,ho rydder skjeldent,eller vasker, jeg blir rett og slett kvalm av å komme hjem til de...

 

Jeg har lyst å si ifra, men jeg er så feig...klarer det ikke.. Det gjør at jeg unngår henne og kommer med unnskyldninger for å gå sammen med henne. Noen råd om hvordan jeg kan ta det opp med henne på en "fin" måte?

[Anonym bruker]

Der er dessverre sjelden "fine" måter å ta opp slikt på. Du må tåle en konfrontasjon, og regne med at hun går i forsvarsposisjon. Men det KAN gå greit om du holder deg rolig.

 

Mange mennesker reagerer på litt negativ, om enn konstruktiv kritikk. Jeg har opplevd dette selv når jeg har tatt opp ting. Det er noe en bare må leve med, og det klarer en fint:) Det er bedre å ha tatt opp ting, og la den det gjelder rette "feil" enn å ligge og bare gruble på det, mens tiden går.

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke gjort det på en konfronterende måte, for mange vil bare bli såret, uten å faktisk høre på hva som blir sagt.

 

Jeg ville diskutert lekser/brøling/evt på generelt grunnlag. Kommet med slike "dersom man syns det er for mye lekser til å følge opp bør man kontakte lærer i stede for å drite i det" o.l. Da får du jo også høre hennes versjon uten at hun føler seg utlevert. Jeg ville kanskje ha overdrevet egne problemer for å forsøke å få henne til å åpne seg om sine egne og dermed kan man snakke om det. Jeg har tro på at man godt kan stikke to hoder sammen og hjelpe hverandre å finne en bedre måte å løse ting på, men at noen skal vite mye bedre og belære venninner, tror jeg ikke vil gå så bra.

[Anonym bruker]

Her tror jeg du skal trå veldig varsomt. Hvis det bare er noe du ergrer deg over, så ville jeg latt det skure. Dersom du er virkelig bekymret for barnet, så må du også være villig til å eventuelt ofre vennskapet for å gjøre situasjonen bedre for barnet.

 

Men hvis venninnen din føler at du kommer med uberettiget kritikk kan det hende at hun både trekker seg unna deg og "saboterer" barnas vennskap, og det er neppe det du ønsker å oppnå. Et rotete hjem er ikke det verste et barn kan oppleve, men å hele tiden måtte ta i mot kjeft og trusler fra moren er ikke bra. Da kan det være godt for barnet å ha noen andre voksne som "ser" dem og kan snakke med dem på en ordentlig måte. Kanskje du kan prøve å snakke med barnet, og finne ut hva hun tenker om saken?

[Anonym bruker]

Ikke bry deg, kanskje du er alt for snill.

Har en venninne som lar datra få lov til ALT. Og hvis det er naturlig for dem og ha det skittent der må de få ha det slik, spørs hva du mener er en svinesti. Og at datra di sier hun ikke gjør leksene kan være bare tull, tror nok neppe det når mora er så streng.

[Anonym bruker]

hehe.. tomme trusler om å kaste ut barnet osv og at det samtidig er svinesti og ingen leksegjøring, har ikke med strenghet å gjøre. Det har med faktisk omsorgssvikt å gjøre. Greit ikke alle gjør ting på samme måte, men........

 

Å kjefte for alt og true barnet til god oppførsel er ikke å være streng, sånn at du vet det. Å kjefte for alt er ikke nødvendig selv om en vil ha regler.