Luna har født. Skrevet 1. september 2009 #1 Skrevet 1. september 2009 Hei alle slitere..hehe Jeg visste ikke om denne debatten før nå. Her føler jeg meg virkelig hjemme!! Men jeg ser jo at jeg er heldig også da. Jeg har to fine gutten, friske , snille og gode gutter. Problemet er at jeg har fortsatt ikke fått følelsen av å være ferdig. Jeg har barn med forskjellige fedre og gikk fra den først da han ikke ville ha flere. Jeg har alltid villet ha 3-4 unger... Men nå når jeg har to, vil heller ikke min nåværende mann ha flere. Hva er det med de mennenne jeg roter meg borti? Jeg har en snill og god mann altså, men han føler liksom at det er greit slik vi har det nå, fin gutter, de begynner å bli litt større 6 og 10 år og vi har fått litt mere frihet nå. Men jeg vil så gjerne ha en til..... Og han er nølende , mne heller mot NEI. Han forteller meg ofte at " du bør jo være fornøyd du som har fått 2!!!!" Hva synes dere, bør jeg det? Uaktuelt å gå fra han altså, men skal jeg legge inn mase-høygir eller bare la det passere....? Jeg er 33 og han er 41
Anonym bruker Skrevet 1. september 2009 #2 Skrevet 1. september 2009 Legge inn masehøygir, ta sjansen på at han faktisk blir lei og forlater DEG, ta sjansen på at barna dine mister en trygg "farsfigur" (håper jeg han er) ??? Ja, jeg vet ikke jeg... Tror du faktisk må la mannen din bestemme her, og la være å mase..
Luna har født. Skrevet 1. september 2009 Forfatter #3 Skrevet 1. september 2009 hehe...interessant...... Andre som har tanker? Ikke akkurat redd for at han forlater meg...da får han nå bare stikke...viss en slik ting gjør at han stikker. Jeg er sterk og klarer meg fint dersom dette skulle skje,...... Mulig du har dårlig erfaring selv??
Sesilia Skrevet 2. september 2009 #4 Skrevet 2. september 2009 Ikke helt enig med anonym over jeg.... Jeg mener, mannen min og jeg har ett barn sammen, og vi som er så heldige å få ha fått èn frisk gutt - burde ikke vi nøye oss nå og være fornøyde? prinsippet er jo det samme... Og jeg ville IKKE vært på dette forumet, hvis jeg mente at vi damer bare skal rulle oss over på siden og føye oss... Nå som guttene er såpass store, og du enda er såpass ung, er det en flott tid for å få en liten eller to, guttene klarer seg mye selv og kan hjelpe litt til og du har masse god tid til å nyte hvert enkelt av barna dine fordi det er litt aldersforskjell mellom dem... Kjenner flere som mener at det er det ideelle, for når aldersforskjellen øker, så øker også den oppmerksomheten du klarer å gi hvert enkelt barn! Så jeg synes absolutt ikke det er noen dum ide... Jeg vil i alle fall IKKE bare godta at han uten videre får bestemme! (Min historie har du under tråden "NEI - det endelige svaret...") Det er ikke demokrati! Så ikke gi opp riktig enda, kjære deg... Masse tanker her, håper det hjalp noe...
Luna har født. Skrevet 4. september 2009 Forfatter #5 Skrevet 4. september 2009 Hei igjen og takk for svar Sesilia. Jeg leste historien din og synes virkelig synd på deg jeg... Jeg kan ikke for det altså, men jeg har et slikt inderlig ønske om et barn til. Føler liksom at det er meningen at jeg skal ha et til....og jeg tror denne følelsen er like vondt uansett hvor mange en har fra før. Jeg er bare ikke ferdig... Men det er mannen min, og hva forteller det meg egentlig...? Passer vi sammen? Han er snill på alle måter, men litt opp og ned i humør og synes rett ogs lett ikke småbarnstiden er så stas... Dette et stikk motsatt av meg...og jeg er nesten slik at jeg føler at viss ikke han får lyst på en til...så kommer vi til å skli litt fra hverandre.. Jeg kommer til å bære nag til ham fordi han hindrer meg i å leve det livet jeg vil...Og er det da riktig å få barn med han i det hele tatt...?? Vi har det bra nå, så hvorfor ødelegge...uff det er så mye kaos i hodet mitt nå at jeg blir litt småsprø.... bare en liten utblåsning.......
Blubblubb Skrevet 11. september 2009 #6 Skrevet 11. september 2009 Åhh, visste heller ikke at dette forumet fantes! ;-) Kjenner meg veldig godt igjen - har to flotte barn (4 og 8), men synes virkelig jeg mangler noe - jeg holder på å bli sprø av ønsket om et barn til! Jeg tok ut spiralen for snart et år siden fordi den stakk sånn, og sa at nå er det ditt ansvar - det er du som ikke vil. Siden har han hoppa av(!), og jeg har håpet og håpet hver mnd, men så langt har det gått "bra". Sukk. Tilslutt fikk vi snakket ordentlig om det, men han sier at han har mer enn nok med de vi har og ikke klarer å mobilisere noen lyst på flere. Hva skal man gjøre da!? Jeg har ingen planer om å gå fra han av den grunn, men det ødelegger stemninga i heimen, kan man si... jeg blir jo så lei meg... :-(
Sesilia Skrevet 13. september 2009 #7 Skrevet 13. september 2009 Enig med dere begge - det er virkelig et hull i ballongen for steminga i heimen! Jeg føler definitivt også at jeg mangler minst ett barn, og det tærer virkelig at vi ikke er enige! Det er så utrloig trist med menn som bare ikke vil!! Men - hva kan vel vi gjøre med det...? Føler meg maktesløs, det er liksom ingenting jeg KAN gjøre... Utenom å vente på noe som kanske aldr kommer... *sukk*
Gjest Skrevet 19. september 2009 #8 Skrevet 19. september 2009 hei! jeg skjønner godt hvordan du har det. mannen min vil ikke ha fler, ikke ennå sier han han er fornøyd med to. de er 3 og 7 og han syntes det er mer enn nok... jeg derimot har et stort ønske om en liten til.. og helst nå.. alle rundt meg får barn eller er gravide, og det gjør bare vondt å se på..han er veldig treg av seg når det kommer til det meste.. men jeg har ikke lyst å vente på at han engang skal ombestemme seg..om noen år!! jeg ønsker så sterkt at ungene mine skal ha et godt søskenforhold, og ser at hvis det skal gå flere år til neste, så blir aldersforskjellen mellom eldste og minste så stor. er selv en atpåklatt, og syntes ikke noe om det.. føler virkelig fortvilelsen..og at tiden renner ut.. kan godt være jeg er egoistisk,men syntes at han også er litt egoistisk her..men dette er en sak vi må være enig om, selv om det kan friste med et "uhell" så gjør jeg ikke det mot ham.. det sliter på forholdet..og føler virkelig ikke at han forstår meg. jeg maser ikke på ham,men han vet jeg vil, og han ser jeg blir lei meg når andre blir gravide rundt oss..han blir bare sint om jeg maser, så det hjelper ikke for noen av oss.. det er ikke lett..føler også at jeg mangler noen..ett barn for lite som de sier..
Anonym bruker Skrevet 21. september 2009 #9 Skrevet 21. september 2009 Vet dere? NÅ ER HAN KLAR!!!! Jeg trodde jeg skulle dåne og gråt strie strømmer da han sa det : "Jeg vil gjerne ha flere barn med deg, du er en god mor og jeg måtte bare ha litt tid til å tenke for meg selv. Men jeg har bestemt meg og jeg vil gjerne ha en til !!!!!!!! " Herreguuuud jeg er så heldig. Takk for støtten den lille tiden jeg var her på forumet. Men jeg har ventet i mange år og er helt i ekstase. Nå er det bare å ta ut spiralen snart. Lykke til alle dere som er her. Det er håp for alle når min mann snudde!!!! Hilsen tobarnsmora
Anonym bruker Skrevet 22. september 2009 #10 Skrevet 22. september 2009 Ser man det ja;) det er virkelig håp for alle! Stå på jenter, ikke gi dere med det første selv om ting går i mot;)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå