Trenger litt synspunkter på en ting... ang unger og nytt forhold

[Anonym bruker]

Jeg har hatt et forhold til en mann nå siden mars.. Jeg og mine barn har vært der en god del, og da mener jeg midt i uka også. Ungene går i barnehage her jeg har leilighet, men han bor i nabokommunen(er ikke veldig langt å kjøre) Men, så var jeg på samtale i barnehagen i dag, og da sa de at min datter følte ho bodde flere steder. Altså, hos sin far annenhver helg, hos meg i ukedagene og da også hos han jeg er sammen med...3 plasser tilsammen altså. Men så har jeg nå sagt til han jeg er sammen med at jeg kommer til han i helgene, og thats it, det er pga ungene og meg selv. Meeeeeeeeeeeeen, da vil jo det si at mine barn aldri får meg alene en helg, og de blir jo heller da ikke hjemme(i leiligheten)

og nå lurer jeg på om det rett og slett er forsvarlig av meg å fortsette forholdet(ikke misforstå nå) Min datter har en del ho sliter med, og jeg ser at alt tærer på ho. Ho skal uansett fortsette i barnehagen her, kommer ikke på tale å bytte. Men jeg kjenner at om jeg driver å reiser til han i helgene, så tar jeg ikke nok hensyn til ungene....

Blei kanskje litt rotete, men trenger råd... hva ville dere ha gjort?

[Anonym bruker]

kan ikke du ha barna "alene" i ukedagene da? evt at han kommer etter at de har sovnet? så får de litt mer mammatid. Og så kan han også komme til dere i helgene, kanskje bare en dag (enten fre til lør eller lør til søn) så får de også mamma litt alene i helgene de er sammen med deg. Du kan jo dr til kjæresten din alene de helgene ungene er hos pappan....

 

jeg fikk ny kjæreste da sønnen min var 13 mnd, han har knapt vært hos kjæresten min. gutten er nå 3.5 år.

[Anonym bruker]

Er han grodd fast, han da, så han ikke kan komme til dere i stedet for?

 

Ellers så vil jeg si at hensyn til barn går foran alt annet.

[Anonym bruker]

Han har en sønn, og han bor hos han, så det er ikke lett å komme fra.

Ungene mine har heller ikke spurt om å reise dit, og jeg merker allerede forskjell på de...

 

HI

[Anonym bruker]

Det er jo allerede litt sent å begynne å tenke på ungene når du allerede har tredd en ny type ned over hodet på dem, men kan du ikke ta hensyn til ungene ved å være hos kjæresten den helgen ungene er hos faren?

 

Enten avslutter du forholdet, ellers får du føre det mens ungene er borte, inntil de er klare for å akseptere en ny part. Og når den tid kommer, bør han komme til dere og ikke omvendt.

 

Faen for en egoistisk og dum dame du må være HI. Du må bli voksen og skjønne at ungenes behov kommer foran dine!

[Anonym bruker]

Jeg hadde tatt hensyn til barna. De helgene du har barna får du prioritere de...og da ikke reise til han. Barna trenger faktisk å være sammen med bare deg og. Men det jeg ikke skjønner er hvorfor han ikke kan komme til dere???

Min datter er annenhver uke hos sin far, så de ukene jeg og min mann har henne er vi der 100% for henne uansett. Det var en lang prosess å introdusere min datter og han, og han følte seg nok tilsidesatt en periode. Nå går forøvrig alt strålende og min datter er veldig glad i min mann-med det tok tid.

[Anonym bruker]

Så du skal dra barna frem og tilbake når de klart har sagt fra at de ikke ønsker det, men for han er det vanskelig?! Hvorfor er det verre for han med en sønn???

 

[Anonym bruker]

Og hvorfor i helvete går det ikke ann å svare ordentlig??????

Jeg er da bare mennesklig, og javel, så har jeg gjort en feil, og jeg innser det, og vil gjøre noe med det. Men det går da for faen ann å svare på en ordentlig måte.

 

 

[Anonym bruker]

du sier noe... han har plass, men det har ikke jeg, er vel egentlig det det går på. Men han er vel grodd fast....

Er vel egentlig bare best å avslutte det hele......

[Anonym bruker]

Jeg svarer deg slik fordi jeg blir forbannet over egoismen din! Du VET at din datter har problemer, men velger likevel å gjøre hennes liv verre ved å f deg et knull. Skjerp deg, HI! Det du får, må du faen meg tåle! Skulle ikke hatt ungene dine, du. De har det kanskje bedre og tryggere hos sin far?

[Anonym bruker]

Det er da for faen ikke sånn at jeg dro de med meg til han med en gang, vi var der mye i sommer.

Ja, jeg vet jeg har gjort en feil, og jeg HOLDER PÅ Å RETTE OPP I DET!!!!! FÅ DET INN I DEN TRANGE SKALLEN DIN!!!!! Jeg spurte etter råd, ikke kjeft.

Nei, de har det ikke tryggere hos sin far. Der har de dama til faren som ikke er den de trenger, og ungen hennes som regelrett mobber mine(ja, jeg vet, for jeg har hatt den ungen på skolen, så jeg vet hva han kan finne på, og min datter forteller også)

Dessuten så jobber de døgnet rundt, så de er lite stabile akkurat der.

De har en far som kaller de for noen jævla drittunger, kjefter og smeller... ja, klart de har det bedre der.... HAHA

[Anonym bruker]

Jeg sa til han at jeg trengte tid alene med ungene, og de trenger tid alene med meg. Og jeg sa jeg hadde merka det på ungene, men det kunne ikke han skjønne for han hadde ikke sett det, og de led jo ikke.

Han blei nok litt snurt da, men som jeg sa, så må jeg ta hensyn til de.... jeg har alltid hørt på de, og reist hjem når de ville det.... og siden de ikke har spurt etter han, så regner jeg med at det egentlig er like greit at det er over.....

[Anonym bruker]

Det var et helt legitimt spørsmål med tanke på at en oppegående mor ikke sender sine barn til et sted der de har det vondt og utsettes for vanskjøtsel. Men selvfølgelig har jo du nå vist på enda en måte at du er langt fra oppegående.

 

I stedet for å rette sinnet ditt mot noen som kaller en spade for en spade og gav deg konkrete råd uten å stryke deg med hårene og validere oppførselen din, burde du rette sinnet ditt mot deg selv og bruke det til å forbedre deg og morsevnene dine kraftig.

 

Ferdig med deg, HI!

[Anonym bruker]

Jeg sier bare at det går ann å svare på en ORDENTLIG måte, jeg var alldeles ikke ute etter kjeft. Jeg er mer oppegående enn de fleste på min alder(og veldig veldig mange alenemødre)men siden du faktisk talt ikke kjenner meg, så har du heller ikke grunnlag for å si at jeg ikke tar meg av barna mine. Jeg er den beste mor mine barn kan få, og ingen kan erstatte meg på det.

Jeg sender ikke barna mine til plasser der de har det vondt og utsettes for vanskjøtsel, når det skjer noe hos faren, så tar jeg det med en gang opp med han, så får han ordne opp i det. Har tatt han flere ganger på å kalle ungene ting, og nå i det siste har jeg ikke hørt noe fra ungene om det. Men det er ikke det samme som at jeg ikke stoler på han, men jeg har desverre ingen bevis på at han gjør det, bare det jeg har hørt med mine egne ører. Og å nekte han å ha ungene det kan jeg ikke, og det vet du å. men den dagen de kommer hjem med merker, så er det nok.

Rette sinne mot meg selv? jeg tar bare igjen når jeg føler meg regelrett kjefta på, for det tolererer jeg bare ikke. Trodde du var voksen siden du satt her inne, men.....

 

Prøv bare å svar på en ordentlig måte du, så skal jeg svare tilbake på en ordentlig måte.

 

[Anonym bruker]

Uff, kjip situasjon, HI! Ingen drømmesituasjon at man må gi slipp på noe som kanskje kunne blitt bra. Tror likevel du har gjort det helt riktige i forhold til barna dine. Mange som setter seg og sine behov øverst.

 

Husk at havet er fullt av fisk - kan være at du treffer den rette etterhvert, men at det kanskje ikke var tida for det akkurat nå.

 

Lykke til, hvertfall - du er en god mamma

[Reveenka]

Syns du har vært altfor rask med å introdusere barna dine for en ny kjæreste, for å si det mildt.

At du er forelsket og syns det er toppen å tilbringe all tid sammen med ham, betyr ikke at barna dine syns det - og særlig ikke hvis det så mye styr hos pappaen som du sier også. Hvor skal ungene dine finne roen, egentlig?

Fortsett forholdet, men ikke bland ungene dine inn i det - jeg syns hvertfall du burde vært i forholdet et års tid eller så før du kommer hjem til ungene med nye kjærester, eller tar dem med hjem til ham. Hvorfor har det vært på tale å bytte barnehage?

 

Desverre er det mange unger om har det slik rundtomkring - mamma og pappa skilles, og nye kjærester flytter i i ungenes liv altfor fort. Mange voksne klarer ikke å se når deres egne behov kræsjer med ungenes, desverre.

 

Du skal ha det, da, at du har sett dette nå - men det måtte en samtale med barnehagen til først...

[Miss Misantrop]

Hva jeg ville gjort... kanskje flyttet sammen med han... kanskje latt han gaa. Men jeg hadde nok ikke reist saa mye frem og tilbake. Ikke rart at liten tass blir sliten.

[Anonym bruker]

Nei, det måtte egentlig ikke en samtale med barnehagen til for at jeg skulle se det. Jeg har sett det for en stund siden, derfor har jeg holdt både meg og ungene tilbake. Jeg var på samtale i barnehagen for en helt annen ting enn dette her. var bare noe styrer tok opp for å spørre.

Faren fikk samboer to uker etter vi gikk fra hverandre, og barna mine møtte den nye før det var helt over mellom meg og han, men det er det ingen som reagerer på(av de nærme, har ikke fortalt det her i dag)

Men nå har jeg egentlig bestemt meg da... jeg skal avslutte forholdet, for mine barn sin skyld, for min skyld, og så kan jeg og mine skjønne ha det greit Det er vel kanskje min tid til å ha noe forhold rett og slett. har egentlig merka at ting ikke er som de var, så da er det egentlig like greit

Takk for ordentlige svar her nå

[Anonym bruker]

Var jo der en del i sommer, og det var vel da jeg merka at ting ikke fungerer helt. så å flytte sammen med han er veldig uaktuelt.

Så da er egentlig det beste å la han gå..... av hensyn til ungene og meg....

 

HI

[Anonym bruker]

Hei HI.

 

Jeg fikk en ny kjæreste i juni i fjor, vi introduserte unge for hverandre i august og vi flyttet sammen i februar. Mitt barn måtte t.o.m. bytte skole. Dette har gått helt smertefritt og jeg ville gjort det igjen uten å tvile.

 

Men kan også fortelle om min eks-svigermor som var alene i 30 år før hun fikk seg ny type etter at hun og min eks-svigerfar skilte lag. Dette ene og alene fordi hun alltid satte barnas (les; de bortskjemte sønnene) sine vel og ve først. Det vil i praksis si at dersom de ytret et negativt ord om den nye typen, så dumpet hun ham for hun kunne jo ikke være sammen med noen som ikke sønnene godkjente). De godkjente aldri noen som helst.

 

Jeg får gå mot strømmen og si at du skal passe deg for å la dine barn bestemme over livet ditt. Du er den voksne som skal kunne ta avgjørelsene. Dersom du tror dette er en mann det virkelig kan bli noe seriøst med, og som du kan tenke deg å flytte sammen med ville jeg virkelig satset. Det er selvsagt mulig å kun være sammen ham når du har barnefri i en periode. Men jeg ville absolutt ikke dumpet en flott fyr pga dette. Jeg har tro på kjærligeten, også for oss som har barn fra før.

[Anonym bruker]

Synes du virker som en flink mamma, jeg.. Vet om alt for mange som får ny kjærste og til og med samboer bare uker etter at forholdet til barnefar/mor er over..

 

En jente jeg vet om er 8 år og har hatt 6 forskjellige stefedre som har bodd hos dem... 2 ganger har hun skiftet etternavn fordi mor vil at ny typen skal være far til jenta..

 

En gutt på 5 år som gikk i bhg til min sønn hadde 2 forskjellige stemødre samtidig (de visste ikke om hverandre) i 1 år.. Til slutt gikk moren til retten for å få omsorgen, men tapte. Far fikk hovedomsorg og tok med seg gutten og flyttet 70 mil bort fra mor (og forøvrig alt som var trygt for gutten) og inn til en ny dame han hadde møtt på internett..

 

Så det finnes nok av verre eksempler enn deg der ute! Du ser jo vertfall barna dine sine behov!

 

Lykke til videre! Din dag kommer nok den og:)

[Anonym bruker]

Etter at vi introduserte barna for hverandre da vi var blitt kjærester har vi vært sammen hver eneste helg. Barn "trenger" da ikke å være sammen med den ene forelderen en hel helg. Skal jeg si det til eksen min kanskje, som har samboer og nytt barn?? Du må være sammen med bare min datter en hel helg, for hun trenger det?? Tro'kke det nei.