Noen som har opplevd lignende (eller vet om noen)?

[Anonym bruker]

Mange som har vært med på at et (langvarig)kjærlighetsforhold tar slutt ikke fordi man ikke er forelsket/elsker hverandre lenger, men av andre, mer tekniske årsaker?

 

Som at man ikke bor i samme by, ikke kan flytte nært pga barn i byen man bor i, jobber som man ikke kan gi slipp på, eller at man rett og slett ikke ønsker det samme (feks når det gjelder flere barn eller ikke).

 

Opplever det selv nå, og det er ganske kjipt og rart! Man er liksom så happy og ganske forelsket, selv om forholdet ikke akkurat er nytt, og så må man liksom gi slipp på det? Vi har prøvd alt, snudd alle steiner, men det er noen skjær vi liksom ikke kan unngå å krasje med før eller siden.

 

Spm mitt er - går det over, eller tar det hundre år siden man har så sterke følelser for hverandre i utgpkt? Eller går det en tid, og så oppdager man at man kanskje ikke var så bra for hverandre som man kanskje innbilte seg.

 

Håper det er noen som kan vil deler erfaringer og historier!

[Anonym bruker]

har opplevd det samme eksen min (som jeg har barn med) bor i australia (er derfra). Vi klarte å holde sammen i 2 år, til sønnen vår var 6 mnd. Men jeg klarte ikke å bo dere nede og han ønsket ikke å flytte sammen med oss til norge. Det var mye gråt og jeg var kjempeulykkelig lenge. Det gjorde det litt bedre at jeg ikke så ham da.

Men jeg hadde forberedt meg mentalt i flere uker før jeg reist hjem, så det kunne nok vært enda verre. Noen mnd etter traff jeg på ebn gammel flamme - og vi har kjøpt leilighet sammen nå

ingen følelser for barnefar annet enn raseri for tiden, men det er det andre årsaker til...