Min fødehistorie

[Mogop fikk augustgutt]

Søndag morgen gikk vannet, 2 1/2 uke før termin. Jeg ble ikke særlig overrasket, da vannet mitt gikk 7 uker før termin sist. Gubben sov, og vesla satt i stua og så på barne TV. Siden det bare rant og rant, så prøvde jeg å få kontakt med noen av disse fra badet -men nei, gubben sov like hardt -og velsa var alt for opptatt med TV til å høre hva jeg ropte :-)

 

Gikk inn på soverommet, og fikk gitt beskjed til gubben, da fikk han sannelig fart på seg. Hans første tanke var å barbere seg... kanskje ikke særlig rasjonelt da vi hadde A et ikke-påkledd barn i stua som i tillegg måtte ha barnevakt, og B en hund som måtte ut på morgentur før vi reiste noe sted :-) De er rare disse mannfolka..

 

Jeg ringte føden, og visste allerede at de vill ha meg inn for en sjekk. Så da barnet var påkledd og gnagde brødskive, bikkja var luftet og jeg hadde pakket toalettsaker, så reiste vi til sykehuset. Ikke noe stress siden vi bor kun 10 minutter vekk.

 

Vannavgang ble bekreftet (men det kunne jo ikke være noe annet) og CTG viste rieaktivitet med 5 minutters mellomrom, men svake rier. Jeg var eneste fødende denne dagen, og vi fikk velge om vi ville bli eller ikke. Etter et par timer uten at noe skjedde, så reiste vi en tur hjem. Jeg fikk beskjed om at uansett så forble jeg innskrevet inntil barnet var født, og at jeg ville bli satt igang neste morgen hvis ingenting skjedde.

 

Rundt klokka 20 på kvelden hadde jeg regelmessige, men korte, rier med 2-3 minutters mellomrom, og vi reiste tilbake til føden. Der fikk vi plass på ventestue, så var det bare å vente. Riene ble vonde, men var fremdeles korte. Da åpning ble sjekket rundt 22,00, ble jeg kjempeskuffa -kun 1.5 cm. Jordmor mente at riene var lite produktive da de kun varte i ca 20 sekunder. Siden vi fremdeles ikke var flyttet på fødestue, så var det ikke noe smertestillende å hente - men smerten var overkommelig.

 

Klokka 23.30 ble jeg sjekket igjen, og jeg ble frustrert når åpningen nå bare var litt over 2 cm. Jordmor sa at vi måtte forberede oss på en lang natt, og jeg så ikke akkurat fram til det -hadde kraftige (men fremdeles korte) rier med 1 minutts mellomrom. Hun ville sette Klyster på meg da hun mente babyen da ville kunne komme bedre ned i bekkenet.

 

Jeg ble fulgt til et bad, sambo ble igjen på rommet (ikke noe å dele med han, syntes jeg) Fikk klyster, og jordmor gikk ut så jeg kunne være i fred på toalettet. DA eksploderte riene. Fikk mer eller mindre kontante rier, og rakk kun å puste 1-2 ganger mellom hver rie. Å sitte på toalettet var grusomt... Jeg gikk rundt på badet og ulte.. Jeg er en person som ikke er glad i å miste kontroll, det gjorde jeg nå. Jordmor var veldig opptatt med en viktig telefon, og jeg ble kun tilsett av en barnepleier et par ganger (det var fremdeles frivillig at jeg var alene, ville helst det) Panikken steg da jeg tenkte på at jordmor hadde sagt at siden riene var så korte, var det en mulighet for at dette kunne fortsette i evigheter. Da jordmor kom inn etter 25 minutter, så sa jeg at NÅ må jeg ha epidural hvis dette skal fortsette i timesvis. Hun var enig, og skulle bare sjekke åpning før hun ringte anestesi. VIPS så hadde jeg i løpet av 25 minutter fått full åpning, og første pressrie kom. Hun ropte på barnepleier, og sa at jeg måtte på fødestue NÅ`-så løp hun og hentet mannen min, som jo lurte veldig på hvor lang tid det skulle ta å sette ett klyster... (han er sykepleier)

 

Inne på fødestua så rakk jeg 2 rier med lystgass (sambo ler seg ihjel når han skal beskrive min paniske inhalasjon av lystgass -men jeg hadde jo hatt vondt i mange timer) Deretter var det bare å klatre opp i senga og føde... For meg så er ikke pressriene vonde i det hele tatt (helt sant) så det var en lettelse. Etter 5 pressrier var gutten ute. MYE mindre enn vi trodde (2900g og 47 cm) Jeg sydde et par sting, og vi slappet av på fødestua før vi ble flyttet på familierom etter et par timer.

 

Nå er vi hjemme og koser oss, og selv om fødselen ble en blanding av langdryg og intens, så hadde jeg en flott opplevelse.

 

Septemberbabyen ble augustbaby, og navnet blir nok August etter tippoldefar. Takk for meg!

[dyp og indelig lykke x 2]

gratulerer så mye med gutten! :-) for en fin fødselshistorie. :-)

[1gang09]

virket som en lang men rolig fødsel i å forseg:)

 

Lykke til videre:)

[HanseMo]

Gratulerer så masse

 

Lo litt av mannes tankegang når vannet gikk... he he

 

Selv hadde jeg ikke noe som lignet din fødsel. Mion historie egner seg ikke på trykk, det er ingen lektyre for førstegangsfødende!

Rart med det, her er jeg gravid igjen...frivillig til og med

 

Kos deg masse med August!

[Gjest]

Gratulerer så masse:).Nå må dere kose dere masse sammen:).

[Candy girrrl]

Gratulerer!

Det var virkelig noen raske 8 cm!!

[mymy]

Gratulerer med fin gutt med et flott navn!

[Gjest eelis+guttespire]

Håper på en sånn fødsel selv, den hørtes helt overkommelig ut :-)

Gratulerer så mye med gutten, og lykke til!

[Mogop fikk augustgutt]

Ja, dette var absolutt en overkommelig fødsel. Jeg hadde nok også syntes de 25 heftigste minuttene hadde vært mye enklere hvis jeg hadde forstått at det gikk mot slutten -jeg trodde jo at dette skulle vare i timesvis...

 

Sambo har to litt traumatiske fødselsopplevelser bak seg, og denne fødselen syntes han bare var helt fantastisk -kanskje bare bra at han slapp å se meg når jeg "brå-åpnet" på 25 minutter :-) Men hva er vel 25 minutter mot et helt liv?

 

Lykke til, alle sammen!

[fødeklar lillegull 13.09.09]

Gratulerer så mye !!!!!

[mirre78]

Gratulerer så mye :-) Lykke til videre.