Derfor bør man IKKE gjennomføre "gråtekur" ved legging (Ferber osv)......

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Har alltid fått høre her inne at Ferber og andre liknende gråtekurer ved legging er fy-fy. Men har liksom aldri helt fått en ordentlig god forklaring på HVORFOR det er så fælt å forlate babyen alene i sengen når det gråter (rent bortsett fra at morsinstinktet mitt sier meg at det er galt da;)

 

Dette fant jeg, og synes at det forklarer en hel del:

 

Helsenett anbefaler å ikke benytte Ferber-metoden på barn under 1 år. Grunnen er at barna i denne aldersgruppen kan tro at foreldrene er borte for alltid når de forlater rommet. Forståelsen av at de eksisterer også når de ikke er til stede (såkalt objekt-konstans) utvikles mot slutten av det første leveåret. De nevnte metodene kan derimot være aktuell ved litt eldre barn.

 

http://www.helsenett.no/index.php?option=com_content&task=view&id=15388&Itemid=97

 

 

Hvorfor bør du unngå gråtekurer?

 

Gråtekurer er ikke logisk

Et nyfødt barn har, som voksne, sterke følelser som glede, redsel, separasjons-angst, sult og smerte. Det å få kroppen tilbake i normaltilstand etter et følelsesutbrudd, derimot, er hun avhengig av hjelp for. Den delen av hjernen som roer kroppen vår ned, er nemlig ikke moden enda. Den modnes først i 1-2-årsalder. (1,2)

 

Det er du som forelder som må hjelpe barnet ditt til å mestre følelsene sine, og gjennom dette lærer barnet hvordan selv å skulle klare det. At et barn skal lære seg å roe seg ned alene i en seng, er derfor helt ulogisk. Det som derimot skjer, er at barnet likevel til slutt sovner, men med kroppen full av stresshormoner (kortisol). Dyrestudier gir indikasjon om at nivået fortsetter å være høyt selv etter at gråten har stilnet. (3)

 

Gråtekurer føles vondt for babyen din

I babyens hjerne vil nivået av opioider reduseres. Opioidene gir velvære hos babyen. (4)

 

Ved separasjonsangst vil hjernens smertebaner aktiveres. Er det derfor mulig at barnet faktisk føler fysisk smerte når det forlates? (5)

 

Et barn som forlates gråtende, produserer store mengder kortisol.

Kortisol er kroppens stresshormon. Hormonet er livsviktig! Men når det blir mye av det, vil kortisol ha en rekke ugunstige effekter:

Kortisol virker dempende på immunsystemet. Lymfocyttene (celler som bl.a produserer antistoffer) vil under påvirkning av hormonet bli mindre responderende. (6)

 

En høy konsentrasjon av kortisol over tid kan føre til at systemet for å mestre stress blir dårligere. Dette systemet utvikles i 0-2årsalderen. (7)

Kortisol i høye doser er ugunstig for hjerneceller og dannelsen av koblinger mellom dem. Da hjernen er i rask utvikling de første 3 leveårene, er det derfor viktig at babyen ikke gjentatte ganger utsettes for stressende hendelser. (8,9, 10)

 

Gråtekurer er omdiskutert

Det er til dags dato ikke gjort en eneste studie som sier noe om evt langtidseffekter av å gjentatte ganger forlate barn gråtende. (11)

 

Gråtekurer har begrenset effekt

Selv Ferber skriver i boka si at man ofte er nødt til å gjenta gråtekurer etter ferieturer, sykdomsperioder eller andre brudd i den daglige rutinen. Spesielt barn under 1 år vil antakelig trenge gjentatte omganger med gråtekur. (12)

 

Studier som har sett på effekt av gråtekurer, har ikke skilt på barnas alder. I litteraturen er det beskrevet god effekt av gråtekurer, men det er da presisert at barna er over 1 år. (11)

 

Gråtekurer er et tillitsbrudd

Barnet ditt stoler blindt på at du er der, og at du vil komme når hun roper på deg. At du svarer hennes signaler, gjør henne trygt tilknyttet. Les mer her om fordelene med trygg tilknytning.

Dersom du gjentatte ganger lar være å svare på babyens gråt, kan hun begynne å tvile på om signalene hun sender ut blir hørt og har verdi for deg.

 

Gråt er ikke godt for babyens lunger!

Denne myten bør en gang for alle slås ihjel, da det ikke eksisterer noen som helst forskning som støtter den. Derimot:

Gråt øker hjertets frekvens og blodtrykket både i hjernen og i kroppen forøvrig. Nivået av oksygen i blodet reduseres. (13)

 

Dårlig søvn har ofte en årsak

At barna sover dårlig, kan ha mange grunner. Spedbarn er faktisk programmert til hyppige oppvåkniner i oppstart av livet, og også eldre barn våkner vanligvis om nettene. Utviklingssprang, separasjonsangst, tannfrembrudd, økedager, depresjon hos mor, familieproblemer, adskillelse fra nære omsorgspersoner og medisinske årsaker kan alle gi dårligere søvn. (11) Før du vurderer søvntrening i det hele tatt, bør du derfor utelukke flere årsaker til at babyen din sover dårlig. Å søvntrene et barn med separasjonsangst eller tannsmerter, er etter min mening hjerterått.

 

Hvor lenge før varig skade?

Forskning viser at barn som har blitt forlatt og neglisjert regelmessig og over lang tid får varige, alvorlige skader i evne til tilknytning, innlæring, sosial og motorisk evne. Selvfølgelig (og heldigvis!) vil ikke en Ferberkur over noen få kvelder gi slike permanente forandringer!

 

Hjerneforskning indikerer at stressende situasjoner (som gråt alene) gjør at dannelse av nye nervebaner hindres. Den kvelden barnet ligger alene og gråter, og påfølgende natt, vil altså innlæring være dårligere. I tillegg lærer barnet noe annet: Det lærer at det ikke er sikkert du kommer når det roper på deg.

 

Fagpersoner ved Center for infant mental health and developement har gått igjennom 22 studier gjort på ulike typer gråtekurer. Ingen av disse studiene ser på evt langtidseffekter. Fagpersonene konkluderer med at det er nødvendig med mer forskning før man kan anbefale å forlate gråtende barn, da studiematerialet som ellers eksisterer, gir grunn til bekymring. (11)

 

Til slutt: De aller, aller fleste mennesker utsatt for gråtekurer vokser opp til å bli sunne og friske individer. Heldigvis er mye reparerbart! Men personlig, fordi jeg vet det jeg vet, kan jeg aldri anbefale foreldre å forlate et gråtende barn.

 

http://www.sovlillebaby.com/forlatt.htm

 

[På'n igjen!]

Dette er vel et tema man aldri blir ferdig med å diskutere! Barn er forskjellige, og det er jo vi voksne også. Personlig synes jeg gråtekurer er en tvilsom metode, men så har jeg heller ikke hatt et barn som har problemer med innsovning. Derimot våkner sønnen vår ofte på natten, og da får han som regel komme inn i vår seng. Pappaen og jeg sover selvsagt ikke alltid like godt da, men jeg tenker at det er en periode i livet. Vi bytter på å sove lenge i helgene, sånn at vi kan få sovet ut iblant!

 

Lillesøster er foreløpig så liten at vi ikke har leggerutiner, men jeg tenker vi tar det som det kommer med henne også. Alle må jo finne sine metoder, det finnes ikke èn og samme løsning for alle. Også tror jeg dessverre at man må akseptere at små barn ikke nødvendigvis sover fra 8 til 8 hver natt. Men de fleste vokser det av seg etterhvert....

[dårlig ånde]

Du er ganske ny her, skjønner jeg

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Hvem, jeg? Hvorfor?

[Frøken Freken]

Hei Happy - ble umiddelbart irritert da jeg leste overskriftet - ikke det at jeg lar min snupp gråte alene mer enn toppen et par minutter (og hun er nesten et år), men fordi jeg er møkkalei alle disse kranglene om ferber og hva som virker og ikke virker. Men da jeg leste det du hadde skrevet ble jeg veldig glad, jeg tror dette kan være nye innfallsvinkler for flere! Bra jobba!

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

hehe- nå kan vel ikke jeg akkurat ta på meg så mye av æren for det som er skrevet her; det er ren copy paste fra de to nevnte kilder, men synes at dette var såpass konkret og "objektiv" info at det kanskje kunne være interessant for flere her inne!

[Girlygirl83]

Kjempebra info!

 

[sykkelpumpe]

På mange måter er jeg så enig, så enig.

 

Da vi hadde førstemann var han så enkel og legge, sovnet ved puppen hver kveld, ble lagt, stod opp for og amme han og la han tilbake (sovende) i egen seng. En drøm var det, og jeg legger trykk på VAR, for det gikk jo over. Jeg kan ikke ha ungene i min seng, for de kommer for nærme og jeg sover ikke! Så da eldste mann "bestemte" seg for og sove ca tre timer fordelt på hele døgnet, startet et liv som kunne ødelagt meg.

Mannen min pendler, så jeg var alene 14 dager i strekk, vi var to voksne annenhver helg og han tok sin del da. Ingen familie i næreten som kunne hjelpe til. det nærmeste vi hadde var et vennepar med en kolikkbaby. de hadde nok med sitt. I nesten tre mnd fikk jeg mindre enn tre timers søvn i døgnet, for min unge skulle IKKE gråte seg i søvn.

Enden på visa var jo selvsagt at jeg ble fullstendig utslitt og syk. Jeg snakket ikke så mye om det heller for alle kom jo til og råde meg til å la han skrike, og det ville jeg ikke. En kveld jeg var alene og helt elendig la jeg han, og han gråt selvfølgelig, jeg gikk for og plukke han opp, men hadde plutselig ikke krefter til og holde han! Jeg måtte bare legge han ned i sengen og gikk ut av rommet. Han gråt selvfølgelig, og jeg visste at jeg ikke klarte og løfte han, så jeg gikk inn og la han ned. Sånn fortsatte det i ti minutter, så plutselig sovnet han! Og siden den dagen har han lagt seg uten tulball. han begynte plutselig og sove hele natta også, og sakte fikk jeg overskudde tilbake.

Jeg anbefaler ikke ferber eller andre gråtekurer, men helt ufrivillig var det det som reddet oss.

Det skjærer i hjertet mitt når ungene mine gråter, men det værste jeg har opplevd er tilvenning hos dagmamma med en gutt med separasjonsangst. Han gråt hele dagen, var hos en dame han ikke kjente, og det holdt på lenge! Ingen som har forsket på hva det vil si for ungene våre???? For da er det jo snakk om at vi er borte lenge, og ikke alle ungen begynner i barnehage/dagmamma når de er over året...

[Mamma mjaua]

dere som er imot gråtekurer: hva mener dere man må gjøre for å få ett barn til å sovne, som ikke klarer dette på noen annen måte, trus me?

selv bhg klarer ikke legge gutten min liksom.. han har ikke sovnet der en eneste gang og gått der i snart 2 uker.. veldig spent å høre nå skrikekur var det eneste som hjalp meg, men hvis jeg ikke burde anbefale dette til bhg, så hva må jeg anbefale da? ps. jeg er den enste som har fått min sønn til å sovne, og det har jeg bare klart etter skrikekur, men jeg er åpen for forslag.. og må innrømme at jeg ble velig leimeg av å lese innholdet i den teksten, men hva skal en mor som meg gjøre?

[Høna08]

Hoi, her var det MY info gitt ;-) Burde jo bare la denne tråden ligge egentlig, er vel en klassikere denne diskusjonen, men så klarer jeg jo ikke å la vær.

 

Mammahjertet mitt er jo enig i det meste som står i innlegget. Hvem har vel lyst til å forlate sin gråtende unge? Men på den annen siden, hvis alt er prøvd til ingen nytte og ungen din rett og slett ikke får/vil sovne eller våkner x-antall ganger om natta lenge etter h*n er nattavvent hva gjør man da? Har selv heldigvis sluppet relativt greit unna. Men måtte la poden gråte litt for en stund tilbake. Da hadde vi kommet inn i en vond sirkel hvor han måtte ammes i søvn og det kunne ta opptil flere timer. Tilslutt var både mamma og unge utslitt. Vi bestemte oss for at nå må han lære å finne roen selv. Vi la han i senga og satt inne hos han og trøstet og strøk, men tok han ikke opp av senga. Han gråt litt av og på i en 40 minutter (virket som evigheter) før han sovnet uten og gråte. Neste kveld tok det ca et kvarter og tredje kvelden sovnet han på egenhånd. Hele tiden hadde jeg vært inne hos han og strøket og holdt slik at han skulle skjønne at han var trygg samtidig som han måtte lære at han skulle sovne selv.

 

Men for noen fungerer ikke engang dette. Og når man blir desperat så prøver man det meste. Jeg synes et slikt innlegg gir dårlig samvittighet til mammaer som sikkert allerede har ett tonn av dårlig samvittighet fordi de måte gjennomføre en såkalt skrikekur. Ganske så ille å lese at du muligens kan ha skadet ungen din for resten av livet fordi du lærte h*n å sove natta igjennom. Tror ingen uansett gjennomfører ett slikt opplegg med lett hjerte..

 

Vet at du velger å legge ut dene infoen til opplysning for folk, men tenk litt på dem som allerede sitter der og kanskje føler seg som "dårlige" mammaer fordi de måtte gjennomføre en slik "kur"...

[eplejente]

Kjempefint innlegg lykkelige mamman til Frøya.

 

Jeg har også lest om dette med tillitsbrudd (Tracy Hogg skriver endel om dette i sine bøker), og synes det er viktig å få ut slik informasjon til alle foreldre. Skjønner at det kan være vondt for noen, men man lærer vel noe nytt hele tiden. Man kan stort sett rette opp i sine egne feil. Viktigste er at man elsker barna sine og gir dem nok kos og kjærlighet.

[Gjest]

Flott innlegg HI!

 

Men en ting jeg lurer på. Om barnet ikke vil sove/ikke får sove, og ligger og klager (ikke gråter) kan en la henne ligge for seg selv da, eller må en gå inn og trøste da også?

 

Og om barnet gråter.. må en rett og slett sitte inne med barnet til det har sovnet? Blir ikke det fryktelig tungvint etterhvert?

 

Og lærer ikke ungen seg at hver gang hun gir fra seg lyd, kommer mamma/pappa løpende inn? Kan ikke det bli en ond sirkel?

En kan jo ikke løpe fram og tilbake til barnerommet hele kvelden tenker jeg.. De sier jo at det beste er om barnet sovner av seg selv, og ikke blir ammet/bysset i søvn også.. Er jammen ikke lett dette her med de små alltid;)

 

Vi har heldigvis ikke de største problemene med å få lagt vår datter, men det er jo visse kvelder hun er litt mer "umulig" enn andre.

 

[Toillsjora]

Dette synes jeg er tullete!! (Og kanskje slik man bekymrer seg for når man er førstegangsmor??) Seoarasjonsangst? Hallo? Det er jo ikke slik at du reiser fra ungen når du bruker Ferbers. Du skal jevnlig gå inn til barnet og trøste - men ikke ta barnet opp.

 

Som røynd mamma med flere barn har jeg overhodet ingen skrupler med å la barna gråte litt - hvis ingen andre ting hjelper. Barnas søvnmønster endrer seg hele tiden - og av og til kommer man dit at det kun er gråting som hjelper.

 

Jeg er 100% overbevist om at et barn tar langt større skade av å sove dårlig/ha søvnunderskudd, enn å gråte litt et par tre netter.