Hva forventer dere av.....

[Anonym bruker]

fremtidig samboer? Da mener jeg økonomisk. Hvis han flytter inn til dere, forventer dere at han skal betale halvparten av alt?

Jeg gjorde det, men sånn ble det dessverre ikke!

 

Han har ingen barn og mener at siden jeg har barn så må jeg betale mer i husleie...ehh? Er det rettferdig?

 

Jeg mener at han bør betale halvparten av husleie, strøm, tv, telefon/internett og så kan jeg betale mer av mat da siden jeg har så mange barn....eller?

 

Hva mener dere?

[Anonym bruker]

Hvis jeg velger å være sammen en annen mann så får han infinne seg med at det muligens blir litt skjevt betalingsmåte. At han får betale halvparten selv om jeg har barn.

 

Egentlig renger jeg med at det isåfall vil bli felles økonomi og derfor får man betale etter evne. For sjangsen er el ikke så stor at man skal tjene likt.

[moota m storebror&lillebror]

For min del vil det ikke bli aktuelt med annet enn å dele likt eller å ha felles økonomi.

 

Grunnen til at jeg kan være med på å dele likt er jo at jeg forstår at en mann kan være litt usikker på hvordan det er å bo med ei som allerede har 2 barn. Og da ikke vil dele sine penger med en gang.

Jeg tar ingen inn her så det blir å kjøpe/leie sammen eller at jeg flytter inn til noen.

 

 

[Anonym bruker]

Han visste vel at du hadde barn fra før? Og han kan da ikke kalkulere med at han skal betale en del delt på antall personer helt.

 

MEN når det er sagt; barnefar betaler bidrag, og i dette ligger det barnets del av boutgifter, mat, klær, strøm osv osv. Og så skal du "spytte i" din del til barnet. Så at dere deler halve til hver av alle regningene, blir vel ikke helt rett det heller.........

[Anonym bruker]

Ja selvsagt visste han om mine barn;o) Det fortalte jeg etter ca 3 min;o) Og ja jeg får bidrag og sånt, men det går jo til klær og andre ting barna trenger uten om mat.

 

Men mener at når to voksne mennesker flytter sammen er det vel normalt å dele husleia i to uavhengig hvor mange barn den ene eller andre måtte ha? At jeg betaler mesteparten av maten er greit....har store sultne barn som spiser mye;o) Men resten 50/50.....

 

Hilsen HI

[Anonym bruker]

At du bruker bidraget til klær, er egentlig ditt problem;) Det SKAL være med å dekke fars del av barnets boutgifter, strøm, mat og alt det vanlige og nødvendige. Ikke luksus.

 

Så hva du velger å bruke det til, er opp til deg. Men det ER altså ment å dekke deler av alt det jeg har nevnt over her. Du finner dette på NAV sine sider.

 

Har du store barn, og det er en stund siden du har søkt om endring av bidraget, så kanskje du skal søke om endring? Der er noen aldersgrenser, hvor bidraget vil øke pga barnets alder. Jeg fikk et brev fra NAV i sommer om at de gikk inn og endret bidraget selv, fordi ungen var kommet over en av aldersgrensene.

 

Og det er da ikke din nye samboers problem at barna dine er "dyre i drift";)

 

Jeg må si jeg er litt overrasket over å høre at enslige mødre forventer så mye av ny samboer. Jeg hadde ikke klart det, tror jeg. Har liksom aldri kommet i den situasjonen, så det har vært ganske uaktuell problemstilling.

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Jeg er enig med deg at jeg synes man skal dele husleia likt. Men egentlig så vil jeg helst ha felles økonomi.. Har ingen kjæreste

[Anonym bruker]

Greit å få avklart slike ting på forhånd da. Jeg hadde bare måpt hadde jeg hørt min kjæreste si noe slikt.

 

Greit å dele ting 50/50, men jeg tenker det er enda bedre å dele prosentvis etter inntekt. Er jo mange faktorer som spiller inn da, så ikke noe fasitsvar. Men å si at du må betale mer på HUSLEIA fordi dette er dine biologiske barn, blir for drøyt.

 

Velger man å flytte sammen med noen som har barn, eller få barn med noen, så må man rett og slett da del i kostnadene. Han sparer vel uansett på å flytte sammen med deg, så jeg ser ikke problemet!

[Anonym bruker]

Jeg og kjæresten skal flytte sammen nå i løpet av høsten og vi skal ha felles økonomi. Heldigvis ser han på datteren min som en del av hele pakka Han har hvertfall aldri nevnt at jeg må betale mer i husleie fordi jeg har et barn. Vi blir jo en familie ikke meg+ datteren min på den ene siden og han på den andre.

 

Men nå behandler han henne som sin "egen" da.

[Den heldige eier av ett barn]

Nå skal han flytte inn til meg, i et hus som er nedbetalt, så det er ikke så mange ting som skal betales. Vi har hver vår bil, og han betaler på sin, og det får han fortsette med. Vi kommer ikke til å ha felles økonomi de nermeste 5-10 årene. Eller tidligere om vi finner ut at vi skal ha barn sammen. At vi deler på internett, støm og mat ser jeg på som en selvfølge. Han er bare én, men spiser sikkert mer enn oss andre to tilsammen, så mener ikke det skulle være en unnskyldning.

 

Hadde han derimot kommet med et slikt teit utspill og lagd en krangel ut av det, da vet jeg ikke om jeg hadde hatt nok respekt for han, noe som ville ført til vi neppe hadde holdt sammen så lenge.

[serin@]

Nå er jeg laangt i fra samboer, men kan aldri se for meg at tkjæresten min ville hele tatt tenkt tanken!!

 

Hadde rett og slett blitt sjokkert.

 

 

Spørs jo på inntakt men alikavel..synes det hørtes super sært ut!

[Anonym bruker]

Jeg ønsket felles økonomi, og det ble det også. Han lønn går til å betale alle faste regninger, barnehage, sfo, lån og slike ting. Min lønn går til mat, klær rep av bil og slike ting. Og sliik har det igrunn bare blitt, mest pga at e-fakturaene kommer til hans nettbank.

Jeg vil ikke bytte bank, siden jeg har mine fordeler i banken min og jeg er mer fornøyd med nettbanken. Mine bank og skulle det være noe, så er det kjentfolk i banken jeg kan snakke med. Forferdig å bli satt over ørten ganger før man får snakke med den man skal.

 

vi har barn begge to, og det kunne aldri falt meg inn å ikke betale på hans barn, og han ikke på mine. Vi har også to barn som ikke våre i det hele tatt, som vi behandler som våre barn når de er her. To av ungene sine halvsøsken.

[Anonym bruker]

Typisk dame å dro at det der er felles økonomi. Blir det et brudd, og det et vondt et med mye krangling, så er det jo mannen som står igjen med alt siden han har betalt på lån og bil.

[Anonym bruker]

Jeg tror manges problem her er at de ikke har snakket sammen på forhånd og bare forventer ting av den andre. Kommunikasjon kan hindre mange problemer..

 

Vi har snakket om å flytte sammen etter å nå ha hatt et forhold i nesten et år. Det kommer ikke til å skje noe før til sommeren igjen (pga min utdanning, barnehageplass, stønader, stress med flytting over i annet fylke, osv), men vi har allerede rukket å diskutere det økonomiske. Planen er at jeg skal flytte inn i hans leilighet som han allerede har kjøpt. Han betaler selv alt av lån og utgifter når det gjelder leiligheten (ettersom det også er han som vil sitte igjen med den økonomiske gevinsten til slutt), og så deler vi likt mellom oss slike ting som fellesutgifter/husleie, strøm, internett, mat, osv. Vi tar selv ansvar for hver vår bil og drivstoff, og jeg tar utgiftene når det kommer til jentungen min, barnehage og hva hun trenger av utstyr. Det er ikke snakk om at ting skal være 100% firkantet og at man teller på 50-øringene hva man har betalt, men synes dette er en grei fordeling sånn i utgangspunktet. Han har ca 500 000 mer enn meg i årsinntekt så i teorien kunne han jo stått for alt av utgifter uten problemer, men jeg vil ikke sitte med følelsen av å snylte på noen.. Måten vi har bestemt oss for å dele på sparer oss begge for mye penger i forhold til å bo alene og ingen føler at de betaler noe for den andre. Tanken er at vi bruker jo tross alt i det lange løp omtrent like mye av ting. Hvordan vi kommer til å fordele ting når vi en dag kjøper bolig sammen og etterhvert får barn er en helt annen sak, men det kommer garantert til å bli nøye diskutert før det skjer noe.