Student som sliter med angst!:-(

[Anonym bruker]

 

Jeg har hatt helseangst + panikkangst i tre år nå, trodde jeg hadde blitt bedre ( har gått til psykolog en god stund nå) Men nå har jeg akkurat fått tilbakefall, og under en forelesning fikk jeg panikk anfall, så utrolig pinligt, jeg har nå de siste nettene ikke fått sovet og våkner opp med angstanfall og får feks ikke puste, jeg er livredd for jeg skal bli dårlig igjen!

 

Og jeg VIL studere, jeg er så redd for å gå til skolen idag fordi jeg skal få angstanfall igjen, jeg takler bare ikke stress så bra:(

 

Hva faen gjør jeg:(

[Gjest]

Si det. Hjelper det med en pause på en ukes tid kan du jo alltids be noen ta notater for deg og få sykemelding fra eventuelle obligatoriske ting. Hvis du ikke tror det hjelper å holde seg hjemme (for meg hadde det vært dumt) så bør du hoppe i det. Sett deg bakerst og gjerne sammen med noen du kjenner som du kan forklare om angsten din.

[Anonym bruker]

 

Tror jeg holder meg hjemme idag, det går to forelesninger uken så går jeg heller i morgen. Så får jeg sitte hjemme og lese litt idag , tror jeg trenger det, har knappt sovet i natt og føler jeg trenger litt "pusterom".. Da blir jeg hjemme og leser.. Så satser jeg på at jeg føler meg bedre i morgen. Tenkte også ringe legen for evt få medisiner sånn jeg kan sove om natten eller noe.

[Anonym bruker]

Eller som meg som satt meg foran for å kunne komme meg ut fra rommet så fort som mulig hvis et anfall begynte.

 

Det er virkelig veldig slitsomt å ha angst.

Jeg har tvunget meg til å gjøre alt jeg ikke har villet, med angsten på full styrke. Noen ganger har jeg måttet gå fra situasjoner selvfølgelig.

Jeg har fortsatt angst, men er bedre.

Har eksponert meg for alt som har vært fælt hele tiden. Tenker noen ganger på hvordan det hadde vært hvis jeg ikke hadde tvunget meg igjennom det. Hadde det da vært verre?

 

Lykke til!!!

[Anonym bruker]

Da jeg fant ut hva som plaget meg(panikkangst), så sa jeg det. Og da ble det ikke så "farlig" om noen var i nærheten om jeg fikk anfall. Det tok mye av presset bort, om du forstår. Og så hadde jeg Sobril i vesken. Bare å vite at jeg hadde dette hjalp meg, for jeg visste jeg hadde noe som kunne ta det bort.

 

Og en ting til som jeg gjorde, var å ha fullt fokus på pusten min under anfall. Puste med magen, og konsentrere meg om dette helt til jeg kjente det slapp.

 

Tenk ikke på at det er pinlig, for det er det ikke. Der er MANGE en ikke vet om som sliter på ulike måter. Mange flere enn en tror. Jeg har jobbet på legekontor, og folk jeg aldri har tenkt meg ringte for resepter på medisiner relatert til psykiske plager.

[Anonym bruker]

 

Ja, det som skjer når jeg får angstanfall er at jeg føler meg mister besinnelsen, jeg blir utrolig svimmel, kvalm og jeg opplever å få innbilte symptomer som at feks halve fjeset mitt blir lam, jeg studerer nettop dette på universitetet og det føles bare så ironiskt at jeg sliter med det selv, jeg vil gjerne ha medisiner som jeg kan ta hvis jeg skulle få angst, for jeg klarer virkelig ikke å konsentrerer meg og løper til nærmeste toalett og setter meg der til jeg finner roen igjen. I natt var det værst jeg våknet og følte jeg ikke fikk puste jeg følte meg lam i ben og den ene hånden og var sikker på jeg skulle dø, jeg vet jo at det er kun angsten som tar overhånd, men det er så j*vlig tøfft å styre det selv, jeg prøvre hardt å kontrollere det selv men når det først kommer så blir det så dramatisk for meg.

 

Jeg går også igjennom et brudd nå med kjæresten min, og jeg synes det kanskje har blitt litt mye de siste dagene, så idag vil jeg sitte på kontoret og lese og slappe av, så jeg har nye krefter til i morgen. Jeg skal kose meg hjemme med bøkene og ta igjen alt imorgen på forelesningen, har bestilt time hos legen nå og nå har jeg bestemt meg for å ha medisiner itilfelle det blir gale.

 

For jeg vil gjennomføre studiet mitt mer enn noe annet!!! Angsten skal ikke få ødlegge for meg her!

[Anonym bruker]

Det høres ut som du har kjempegod innsikt! Er helt sikker på at du kommer til å klare det!!! Lykke til!!

[Anonym bruker]

Hei du!

 

Jeg har også slitt med angst, i 2 år ble det vel. Og det ble ikke mange studiepoengene jeg fikk tatt da, var knapt på noen forelesninger, men heldigvis ikke obligatorisk oppmøte, så fikk lest hjemme og tatt noen eksamner. Ble slutt mellom meg og kjæresten min mens jeg hadde angst (mye nettopp pga angsten), og da ble jeg verre.

 

Men så jobbet jeg med ansten, og gikk til sosionom til behandling. Det hjalp veldig mye, og jeg er nå nesten angstfri. Er såpass mye kvitt den at jeg ikke kan si at jeg sliter med angst, men at den kan dukke opp i noen tilfeller. Men leeenge siden jeg har fått angstanfall nå. Har derfor endelig fått tatt opp studiene mine.

 

Jeg ville anbefale deg å søke alt det finnes av behandling. Jeg vet at på UiO så har de gratis psykologisk helsetjeneste til studentene, så kanskje andre skoler har det også. Det å si i fra at du har angst til de andre kan også hjelpe, slik som hun her over sier. Jeg gjorde selv det til en lærer og hun var veldig behjelpelig etter det!:-)

 

Er det forresten obligatoriske forelesninger du tar? For hvis ikke så kan du jo lese hjemme av og til og gå på skolen de dagene du føler deg bra. Du har forresten ingen som kan bli med deg? Jeg merka at angsten min var mye mer kontrollerbar når jeg hadde noen kjente i næreheten.

 

Lykke til med studiene!