Hvorfor klarer jeg det ikke?

[Monajenten]

Åhh jeg blir så frustrert over meg selv.

 

Jeg har viljestyrke og pågangsmot når det gjelder alt, utenom vekten min, og jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor.

 

Jeg veier ca. 8 kg for mye, og jeg hater kroppen min. Jeg klarer ikke å trives med meg selv. Jeg VET jo at jeg føler meg myyyyye bedre når jeg går ned litt, bare et par kg gjør at selvtilliten øker betraktelig selv om jeg ikke er i mål. Men likevel klarer jeg ikke å gå ned.

 

Jeg har prøvd "alt" og klarer gjerne et par kg, og så smyger de seg sakte men sikkert på igjen. Jeg hater det. Hater det hater det HATER det.

 

Hvorfor klarer jeg det ikke?

Jeg blir så lei meg og deprimert, hater å gå rundt å være misfornøyd. Det krever vanvittig mye energi og ødelegger meg.

[AneB]

Du greier det kanskje ikke fordi du ikke får til en livstilsendring, bare slanke-periode, kanskje?

Jeg har hatt det som deg lenge, men etter at jeg skjønte at jeg måtte finne en metode som passet for meg, har kiloene begynt å forsvinne sakte, men sikkert. Og jeg lever et helt vanlig liv med vanlig sunn mat uten å tenke på at jeg slanker meg.

Du kan greie det du også, det er jeg helt sikker på!!

[Monajenten]

Ja det er der jeg sliter. Jeg prøver og prøver å slanke meg, men finner ikke noe kosthold som jeg klarer å trives med over lang tid. Det blir mer sånn "kun spise salater og kyllingfilet" osv...det irriterer meg noe enormt, og jeg er så utålmodig!

 

Jeg vil helst ned NÅ, men jeg skjønner jo at det ikke går. Prøver også å få kickstart for så å fortsette med en sunn livsstil, men jeg får ikke det til heller.

 

Argggh, føler meg håpløs. Bare dét er deprimerende i seg selv:-(

[Magandang anak ko]

Du må forbrenne mer en du spiser. Hvis du gjør det, kan du spise vanlig mat, ikke bare slankemat. Jeg har sett at du har hatt stor forkus på mat, men lite fokus på trening? Trening MÅ til!

[2søtesmåh]

Din naturlige vekt er nok der du er..Har jo sett mange bilder av deg,- og 8 kile er MYE:. Da VISES vekttapet VIRKELIG:.ER ikke snakkk om å få bort en bitteliten mage eller at lårene smyger seg inn i str 36 i bukse i stedet for 38..Det er et par str i klær...

 

Selv om du kan huske deg selv som "finest" da du var lettere enn du er nå,- så er det ikke dermed sagt at det er isealvekten din nå lenger..Barn eller ikke barn. kroppen forandrer seg,- MYE:.JEg er nå over 7 kilo tyngre enn da jeg var mellom 18 og 24 år..Nå, snart 10 år og to barn senere får jeg på meg NESTEN uten unntak,- samme størrelse som da,- men kroppen er TOTALT forandret..... Alt er flyttet på. Mulig jeg hadde forandret med like mye UTEN å ha vært gravid også...

 

Men som den voksne dame jeg har blitt så fokuserer jeg på sunn mat, trening,- og å holde meg frisk og en god rollemodell for barna mine..HAr aldri fått så mange kompliment som nå,- fra menn og kvinner....Men ikke på at jeg har så bra rumpe, flat mage etter to føddsler osv(for det hadde vært løgn også), men på hele "Pakka".....Det er deilig,- men det beste er at jeg føler disse bare som en "bonus" i en perfekt hverdag.:Mannen elsker meg like mye nå som før,- og likte meg like godt da jeg var 25 kilo tyngre enn nå, etter fødsel med førstemann...

 

SÅ lenge manikke har en overvekt i seg selv som gir fysisek plager og er direkte "ansvar" fo andre sykdommer, så bør man ALDRI gå inn for å slanke seg...

 

Livsstilendring, fokus på å være sunn, aktiv og frisk er mye viktigere..Du bør måle "vellykkethet" i forbedring i kondis, sterkere armmuskler, kjernemuskler, lårmuskler osv..Ikke i cm og kilo...Dette er mål som vil "Normalisere" seg selv om du har en livsstil osm kroppen din setter pris på..Kanskje viser det seg da et idealvekta di er der du er nå, kanskje litt TYNGRE enn du er nå,- eller kanskje til og med lettere enn de 8 kilo du ønsker og ta av....Uansett,- kroppen vil da SELV finne den vekt du bør ha for å være sunn og frisk,- og den vil holde seg der,- ut livet,- give og take noen alderskilo etter hvert... Og hvis 8 kilo for deg er VIKTIGERE enn å la kroppen være sunn og frisk som følge av en sunn og frsik livsstil så vil du ALDRI bli fornøyd meddeg selv.Om du går ned 8 eller 20 kilo..Det vil ALDRI bli nok..

 

AMEN

[Monajenten]

Tusen takk for svar, 2søtesmåh og magandang anak ko........jeg føler at kroppen min har "bestemt" min nye "idealvekt" ja, for jeg klarer som sagt ofte å gå ned et par kg, men så stopper det helt opp uansett hva jeg gjør.

 

Jeg er nok mer fokusert der enn andre ja, fordi jeg VET at jeg kan veie det jeg ønsker. Jeg har vært det etter at minstemann ble født, så hvorfor kan jeg ikke bli det igjen?

 

Søsteren min la på seg 16 kg (hun er vanligvis syyyltynn) da hun sluttet å røyke...men på ca et halvt år har hun tatt av igjen alt igjen (og blitt for tynn igjen da) ved å spise sunt og trene.

 

Jeg sliter med å holde fokus, og jeg er alt for flink til å hive i meg. Derfor føler jeg det er "lettere" å slanke seg, skjønner? Men det er jo ikke det jeg vil, for jeg vil ha en varig vektnedgang.

 

Jeg er ikke den flinkeste til å trene, nei. Med to barn, skole og jobb skjønner jeg ikke helt hvordan jeg skal få tid. Samme med kosthold. Jeg "kan" det på en måte ikke. Jeg kommer hjem sliten etter en lang dag, og vil prøve å lage noe kjapt til middag. Da vet jeg ikke hvilken sunn mat jeg skal lage. Det er begrenset hvor lenge man kan spise kyllingfilet og grønnsaker uten å bli lei..

 

Jeg ser poenget ditt 2søtesmåh, ang. vekt vs sunn og frisk livsstil. I og med at jeg har (hatt?!) spiseforstyrrelser så er jeg overfokusert og det er jeg klar over, og jeg tror egentlig ikke at jeg kommer til å klare å legge det HELT fra meg. Men jeg vet også hvordan jeg føler meg om jeg går ned disse kiloene jeg ønsker. Jeg har aldri vært FORNØYD med meg selv, men jeg merker med en gang jeg går ned at jeg blir gladere og føler meg bedre, og jeg klarer å løfte hodet istedenfor å gå fremoverbøyd og se ut som om noen har tråkket på meg. Derfor skjønner jeg ikke hvorfor jeg ikke klarer dette, når jeg er så målbevisst innenfor alt annet.

[2søtesmåh]

Jeg har selv hatt anorexia,- så vet litt om det..

 

Og det er litt sånn at det er vektNEDGANGEN som gjør en fornøyd, ikke vekta....Det er "rusen" ved å "Lykkes" som er god,- og man føler seg flink,- men probelmet er at det aldri"blir nok":..Ingen setter seg som mål og gå ned 20 kilo om man bare har noen kilo ekstra,- men etterhvert som vekta går nedover blir man "avhengig" av det for å være glad..Og man skal stadig "bare gå ned noen kilo til":.ENten for å "ha noe å gå på" når vekta skal stbiliseres,- eller for å få bort "siste lille magen",- osv...Alltid en unnskyldning for ikke å "stoppe" slankekuren..

 

SÅ derfor skal du på en måte være glad for at du ikke lykkes.... Og du er så ung enda at jeg forventer ikke heller at du endrer fokus fra en dag til en annen...Men start allerede nå med og jobbe med og være sunn..Trening er det ALLTID plass til i hverdagen,- og sunn mat er så mye mer enn grønnsaker, fisk og magert kjøtt.Et variert kosthold er godt nok-- og i helga MÅ MAN tillate seg og skeie ut med det man har lyst på..FOr å unngå "sprekker" i hverdagen....

 

Jeg jobber selv 100%, har også frem til nå tatt opp fag ved siden av,- og mannen jobber turnus så har mange ettermiddager/kvelder etter jobb alene med barna..Men når de er i seng tar jeg ei times økt på elipsemaskin, dusjer og er ferdig klokka 2100..Jeg legger meg 2130, men normalt er man jo oppe til 2300,- eller lenger (hører jeg de sier) og da har du 2 timer til evt studier...Det er mulig..Og trenger ikke trene HVER kveld, men 2-3 kvelder i uka,- evt 2 kvelder og enten lør/søndag...

 

Det er faktisk en "Lettvintløsning" og latskap som gjør at man velger og bare fokusere på MAT nåår man vil bli sunnere,- men trening MÅ til...Og det stbiliserer også, over tid,- lysten på usunn vs sunn mat..Og man får en mer positiv holdnign til alt,- det være seg kropp, studier, jobb,- ja LIVET generelt..

 

Begynn med å fokuser på å få inn tre treningskter i uka,- og glem maten for en stund....Mål fremgang i styrke og utholdenhet...Test dette en gang i måneden og se fremgangen somkommer...Når tre økter er helt greit å få inn i hverdagn, kan du begynne å tenke på f.eks IKKE spise snop fra søn-fre...BAre fredag og lørdag kveld....Også kan du etterhvert prøve å få til en bonusøkt (4.økt) i uka....Jeg startet med 3 økter i uka for 6 år siden,- nå trener jeg 5-7 dager i uka....Uten stress...Det er en vane..Men man må ta litt omgangen...

 

Jobb med å fokuser på andre ting enn vekt og cm og en dag vil "du være der":..Jeg skal love deg at den dagen MERKER du det..Det kom som "kastet" på meg ihvertfall..OG siden den dag har jeg vært et lykkeligere OG bedre menneske..Men man må jobbe med holdningene HVER dag...

 

Lykke til..

[Monajenten]

Tusen tusen takk for et langt og godt svar. Det er ikke alt jeg liker å lese hehe, men jeg ser jo absolutt poenget ditt og forstår at du har rett.

 

Jeg HATER å trene, men hver gang jeg drar det i gang, føler jeg meg så vanvittig mye bedre etterpå. Jeg skal prøve å følge rådene dine (men jeg håper jeg går ned i vekt likevel hehe;-))

 

Jeg vet veldig godt hva du snakker om når du sier "bare 1 kg til....." og så blir det til mange. Men jeg later som om jeg blir fornøyd med de 8 kg foreløpig, selv om jeg vet at jeg egentlig blir enda mer fornøyd med 14......MEN samtidig tror jeg (faktisk) at jeg ville blitt for tynn av så mye. 8 kg vil gjøre med tynn men ikke FOR tynn, skjønner?

 

Huff, jeg kjenner jeg blir litt flau over å skrive dette for når jeg leser gjennom det, ser jeg jo at alle symptomene fortsatt ligger der under overflaten...herregud.

[2søtesmåh]

Det er ofte det som må til..Skrive og lese med egen ord hva man EGENTLIG vil )

 

Og jeg skjønner det ikke er gjort "Over natta",- og det kommer til å komme opp- og nedturer enda (ikke vektmessig ment)....Men man må ikke gi opp, for som du sier,- du når som regel de mål du setter deg, og du vil også nå dette..Ikke vær flau over spiseforstyrrelsen din,- den har gjort deg til den du er i dag,- på godt og vondt,- men vi må bare innse at vi aldri kan slanke oss mer.... Den dagen man innser det er "Man der":...Jeg vet at om jeg begynner og slanke meg så vil jeg enten mislykkes og bli skikkelig lei meg,- eller jeg vil vli syk igjen...Tror ikke det finnes noen "gyllen middelvei"...Så derfor har jeg funnet ut at fokuset må ligge på helse og fysisk velvære.( Når vekt og cm begynner og bety mer for meg enn hvordan jeg føler meg,- så er jeg på "feil kjør"....)Da kommer det psykiske også)

 

Igjen,- lykke til...Mulig du er frisk fra din spiseforstyrrelse,- men man kan ikke ta for gitt at man blir FRI fra den..Om du skjønner hva jeg mener..

 

SÅ en klem til deg,- tenk trening,. ikke mat, også tar du en dag av gangen..Tre økter i uka først og fremst også tar du det videre derifra )

[Monajenten]

Igjen, tusen takk for at du har tatt deg tid til å svare meg, det setter jeg stor pris på!! (Og takk for klem:-) :-) :-))

 

Jeg skal trene i kveld, det er ihvertfall helt sikkert!! Tre økter i uken burde jeg klare, det er jo omtrent annenhver dag det! Forresten, jeg mener - tre økter i uken KLARER JEG, selvsagt gjør jeg det!!! :-D

 

Jeg skjønner veldig godt hva du mener ang. å bli fri fra den. For det ligger der alltid og irriterer meg. Men jeg har planer om å vinne:-)