Jeg føler meg så ensom!

[Anonym bruker]

Vet ikke helt hvor jeg skal begynne...men gjør et forsøk!

Jeg føler meg bare så utrolig ensom og alene for tiden.

Ser alle folk rundt meg skal på ditt å datt, og alt virker så flott og alle lever som en "lykkelig småbarnsfamilie".. Hvorfor kan ikke jeg også få oppleve dette.. hvorfor er jeg alene?? finnes ikke den rette for meg der ute? HVOR er han isåfall???

Gruer meg nesten til helgene spesielt, for jeg vet at det blir som regel å sitte alene både fredag, lørdag og søndag. Har sjelden noen mulighet til å gå ut å finne på ting med venner for jeg har ikke så mye mulighet til barnevakt!

Føler meg så mislykket...trist.. at alt går meg imot!

Jeg vil bare ha et normalt familieliv der hvor jeg kan dele kveldene sammen med en jeg er glad i, og en som er glad i meg etter mini hr lagt seg! Dele tanker, opplevelser og meninger med...

I tilegg til dette har jeg fått en vond helseangst! er redd for å være eller bli syk,men dette tror jeg kommer av at jeg føler meg så alene, og får en angst pga det! Dette tærer på veldig å gå å bekymre seg i tilegg...

 

Men ser jeg bort fra alt dette er jeg verdens lykkeligste,med verdens herligste barn jeg elsker overalt på jord! Det å være mamma er helt fantasktisk og jeg ville aldri i verden vært foruten!

Men jeg savner så inderlig ådele dette med noen... er lei av å være alene, og se alle rundt meg har noen å være sammen med hele tiden...

 

Er det bare jeg somer helt rar og føler det sånn,eller er det flere som kjenner seg igjen her?

Ikke meningen å syte å klage, men er godt å få ut litt tanker merker jeg...

[Anonym bruker]

Hei kjære deg.

 

Vet ikke helt hva jeg skal råde deg til, men forstår jo hva du mener. Jeg var selv alene i 4 år før jeg traff samboeren min og det var trist å sitte alene på lørdagskvelden når barna var i seng ja....man savner den berømte armkroken liksom;o)

 

Har du prøvd å chatte litt da? Da har man noen å "prate" med selv om det er over nettet;o) Jeg drev masse med dette på kveldstid når barna var i seng, men det endte med at jeg traff han jeg bor med på by`n da...hehe!

 

Men hvis du sliter med barnevakt så blir det jo ikke så mange by-turer på deg skjønner jeg....

 

Mine barn er jo hos faren sin annenhver helg, så jeg stod jo litt friere der. Hva med å ansette ei ung jente som kan sitte litt barnevakt av og til? Eller det trenger jo ikke å være det en gang....kanskje en eldre nabo eller noen du føler deg trygg på?

 

Skulle gjerne sittet barnevakt jeg nå som jeg har store barn selv og heller ikke har det store behovet for å gå på by`n;o)

 

Uansett ønsker jeg deg lykke til:o) Håper alt ordner seg for deg:o)

[Anonym bruker]

Takk for koselig svar!

Godt å høre du skjønner hva jeg mener..

Har prøvd litt nattdating ja, ble faktisk sammen med en derfra også, men det varte i 3 mnd bare! Så har liksom blitt litt skremt av det også, men snakker da litt med noen! Men vet ikke om jeg har den store trua på nettdating lenger. Men man vet jo aldri

 

Jo det går jo så klart ann å skaffe en barnevakt, men vil gjerne kjenne personen fra før så jeg stoler helt på den!

 

Tusen takk for det Og det ordner seg nok! Ordner seg for snille jenter sier dem

[Anonym bruker]

Bare hyggelig:o) Du virker som ei koselig jente og fortjener et svar:o) Og ja....alt ordner seg for snille jenter;o) Lykke til videre:o)

[lofotmamma]

Da er vi i samme båt! chatter ofte på nettet, og det er vel og bra. savner uansett det å kunne være sammen med en kjæreste eller bare litt mer sammen med venniner i det minste. Har en vennine som også var aleneforsørger en periode og vi hadde det utrolig fint sammen. Ba hverandre på middag flere ganger i uken, gikk på svømming med barna, shoppingturer, skogsturer. Dette var en utrolig fin tid hvor jeg ikke følte meg så ensom. Etter et år fikk hun seg ny mann og et barn til. Nå møtes vi knapt et par ganger i mnd, av naturlige årsaker. Selv om jeg mer en noen unner henne dette savner jeg veldig denne tiden vi var mye sammen.

 

Etter et par omganger med nettdating har jeg lagt dette på hyllen...

Jeg har alltid vært en selsskapssyk og sosial person, men har nå funnet ut at jeg får benytte denne ensomheten til å lære meg å trives i mitt eget selskap... Det er ikke lett, men jeg prøver:-)

 

 

[Gjest marie-s]

Hei, jeg vet det er mange som har det slik som deg(hadde det sikkert slik en gang selv også) så rar er du nok ikke nei. Selv så skjønner jeg det ikke helt, men nå har jeg med unntak av noen korte forhold vært alene i 7 år så sikkert jeg som har blitt rar;-).

 

Men det jeg ikke skjønner er det savnet etter en mann, eller er det rusen en forelskelse gir dere savner? Hvor mange kan med hånden på hjerte si at de har vært i et forhold hvor det meste var perfekt i mer enn 2 år? Ta en titt på parforhold siden så ser du hvordan de tilsynelatende lykkelige parene har det når ingen ser;-)

 

Nei jeg sier ikke du skal gi opp å finne den "rette", men ikke la det være hovedfokus. Finn heller på andre ting å fylle kveldene på. Spiller du spill f.eks.? Inviter noen venner hjem på en spillkveld, da trenger du ikke barnevakt. Hva med telttur nå på høsten? (om barnet ikke er for lite). Er det noe håndarbeid du liker å holde på med så sett i gang med det. Kan du reise bort og besøke noen som bor en annen plass sammen med barnet? Hva med å engasjere seg i politikk eller en eller annen organisasjon (tror det kan være en fin måte å treffe nye folk på)

 

 

[* SMÅ EINSTEINS]

Du er kke alene nei. Er alene med to barn på 1 år og 5 år. Ganske så ensomt og trist om kveldene spesielt. Og i feriene når alle drar på ferie. Ikke så lette å komme seg så mange plasse uten lappen og god helse.

[Sol Skippertaksdronning]

Kveldene er drepen innimellom..ingen å prate med, så blir som regelk sittende på nett..ikke er det noen som kommer innom heller..men ensom? jeg vet ikke, treffer jo venner på dagtid en gang i blant når ungene er i barnehagen. men skulle nok ønske at det kom noen innom for å se film, eller bare ta en kaffe eller te og skravle litt!!

[mum&boyz]

Ja er til tider helt forferdelig ensomt å være alene!

 

Hva skulle vi gjort uten nett og TV?? Tatt fram kortstokken og lagt kabal?!!

 

De færreste blir vel sittende alene for bestandig, vi får vel heller prøve snu det til noe positivt. Kan jo mange ganger være deilig å sette seg ned alene med ett glass vin el noe når unga har lagt seg. Sitte på nett å surfe, se alle episodene av favorittserien, fleste utenlandske serier kan du jo se laaaaaaaaangt fram i tid på nett;)

 

Ensomhet er en fæl ting, men vi er hvertfall alene og ensom! Verre med de som er i forhold og ensom:))

[Anonym bruker]

Så godt at jeg ikke er alene...Jeg har vært alene i 1 år nå. Savner selvfølgelig den armkroken og noen å dele hverdagen med, men aller mest savner jeg andre alenemødre i omgangskretsen min. Jeg er den eneste i gjengen som er blitt alene, om må ærlig innrømme at det er en del venninner jeg trodde var der for meg som har skuffet meg. Men derimot har en del andre overrasket meg positivt.

Men jeg savner at noen bare stikker innom, eller barna og jeg kan stikke innom en ettermiddag. Savner noen å lage middag med, gå tur med, drikke kaffe med osv. Har mange gode venninner, men det er letter med noen som ikke har en partner. Misforstå meg rett

Jeg bor i Stavanger området, er det noen herifra som kunne tenkt seg å møttes å blitt kjent? Som også savner noen å finne på ting med ungene med, oppleve og dele noe med?

Mine barn er 3 og 5 år, er selv 33.

 

[bli kjent]

har det akkurat slik som deg, ikke vant med og være singel og når barna er lagt føler en seg litt alene ja.typisk når jeg var i forhold var alle mine venninner single men nå er de i forhold og opptatte og jeg single hvor i landet kommer du fra da.jeg bor i bergen har en datter på fem.

[bli kjent]

hei kjære deg.

 

føler med deg og har tenkt slik som du ofte.en føler seg alene iblandt.er viktig og komme seg ut finne på ting møte andre gjerne i samme situasjon.ha et bra nettverk.hvor i landet bor du da? jeg er fra bergen alene med datter på 5.

[alene pappa]

Er nok mange som kjenner til det der. Merker det godt på kroppen selv også. Blir mer å mer "alene" etterhvert som tiden går. Mindre å mindre besøk får jeg også. Å treffe noen har jeg gitt opp for det skjer tydeligvis ikke. Har kommet ditt at man bare får innfinne seg med situasjonen, selv om man tar seg i å drømme om ett familie liv.