Hvor hjelpsomme er pappane? (spesielt dere med flere barn)

[Minilille]

Er nå i uke 26, og formen er egentlig ganske fin. Men skal ta det litt med ro, ikke stresse etc pga kynnere og blir litt fortere sliten i rygg/bekken. Pappaen her i huset er veldig grei altså, men når vi har en 2 åring som trenger grenser og stimuli går ikke det alltid overens med min tålmodighet og hormoner.. Ikke orker/skal jeg bære ham heller, men tyr til det innimellom når han sutrer/er trassig.

 

Det jeg synes er slitsomt er bare at pappaen to dager i uken er rett etter middag-sen kveld pga trening, samt en dag i helgene.

I går (lørdag) var han på fjellet fra 9.30-17.

Jeg blir sliten, og han blir sur fordi han føler han må få gjøre disse tingene. Nå har han endelig tatt mini ut en liten tur for å leke, men aller helst skulle han nok ønsket at han kunne ligge inne på sofaen en hel søndag etter en lang uke.. Blæ, måtte bare klage litt;)

Beundrer virkelig gravide alenemødre...!!

[Gjest]

Skjønner dere begge... Er ikke så lett for deg å være sliten, men han tenker nok at han er rimelig sliten selv. Mannen min hjelper mer til, men han er super treningsnarkoman og har en masete jobb

Så skjønner problemet

Nå vet jeg jo ikke hvordan der har snakket om det...

Men det som "hjalp" med han var for det første å være så saklig som mulig. Jeg tok det opp som i et jobbmøte. "Det er vanskelig for meg når du trener så mye. Jeg skjønner at du for all del skal trene, men kan du heller dra rett før leggetid?"

Og " jeg skjønner godt du har lyst til å dra i fjellet på lørdag, det er tross alt fridagen din. Men jeg trenger også litt fri og alenetid i helgen, så hvis du blir borte hele lørdagen trenger jeg at du tar barna

på søndagen."

Hadde jonevnt det mye før, men da ble det litt mer klaging. Så han følte han ike ble satt pris på, og at uansett hva han gjorde var det jammen ikke nok.

Litt teit sikkert å sitere sånn, men visste ikke helt hvordan jeg ellers skulle få ut det jeg hadde i hodet...

Lykke til!