Fytti faen kor lei :(

[Januar Baby <3<3]

uff ..... årker ikke ha det sånn som dette eg altså :S

Gubben stikker på fest og sier en ting men gjør noe helt annet :S

Sliter sinnsykt med sjalusi så det hjelper liiite at han ikke holder det han sier :S

JAda kjære eg er hjemme til 3 :S Men NEIDA .... Alltid noe som kommer i veien :S:S Blir så lei ..... og ikke får eg sove før han kommer hjem heller , ikke for at eg ikke finner roen , men rett og slett at eg liker å ha alle i hus før eg skal legge meg ... så eg vet at han kommer seg hel hjem ....

Dette med sjalusien har vært siden før eg ble gravid og det vet han ... og det at han har 90%jente venner hjelper LITE :S

Men det skjønner jo ikke han " det er ditt problem at du ikke tåler det , du må finne en måte å leve med det på eller så funker det ikke " ... Greit nok det ... men det hjelper liiite når eg faen ikke får treffe venninnenne hannes en gang :S

Ka han ikke skjønner med det då? :S

Og i tillegg så klarer ikke han snakke om følelser i det hele tatt , så eg blir jo gående og lure på ka han tenker og føler ang meg og babyen vi skal ha i januar :S

Han sier verken at han gleder seg eller annet ... og alt han sier til meg er at han elsker meg ... men det er lissom det eneste han sier :S

Sku ønske han kunne åpne seg mer :S

Eg er toootalt åpen ang følelser og ser ikke helt problemet .. :S

Koffor klarer eg ikke stole på han når han sier det at han ikke ville gjort meg noe ?

Koffor klarer eg ikke slappe av når han sier han skal ha seg en tur ut ?

Koffor skjelver eg i hele kroppen når han er ute ?

Og koffor i svarte klarer eg ikke kontrollere dette ?

FAEN ! Det klikker i hovvet mitt :(

Vil ikke ha det sånn som dette ... vil jo stole på han ... koffor klarer eg det ikke ?

Koffor er eg så usikker ?

Og koffor tenker eg BARE negativt ?

Stakkars sambo min :S

Han har jo faktisk ikke jort noe .. utenom å ikke la meg treffe vennene hannes :S

Sku ønske eg kunne gjøre det ....

Menne passer eg rett og slett ikke inn i noe forhold så lenge eg er sånn ?

Burde eg holdt meg for meg selv ?

OIg det at eg er full i HORMONER hjelper no jaffal ikke .... Blir gal :(

Og jo mer eg stresser jo mer stresser lille jenten eg har i magen min :(

Trenger hjelp :(

Selvfølgelig elsker eg han over alt på jord , og vil virkelig få ting til å fungere sammen med han .... Men at det skal vere SÅ vanskelig :S Det skjønner eg ikke :S

 

Vil ikke ha det sånn lenger :(

*Frustrert og lei no *

 

[¤¤ alexine ¤¤]

Jeg tenker sånn, at det skal ikke gjøre vondt å være glad i noen. Jeg har nettopp gjort det slutt med kjæresten min, mye pga at vi ikke forstår hverandre og rett og slett ikke passer sammen som kjærester, ihvertfall ikke nå. Han klarer ikke å ta hensyn til meg, han stresser meg og det er ikke bra for babyen våres. Jeg tenker først og fremst på den lille, jeg vil ikke ha en nervøs baby for at jeg og barnefaren ikke klarer å finne ut av ting!

 

Håper du finner ut av ting... Tenk på deg selv og babyen først og fremst, det er dere som er viktigst akkurat nå!

Hvis typen din vet hvordan du reagerer på ting, så syns jeg det nesten er slemt av han ikke ikke inkludere deg i jentevennene sine.

 

Mannfolk skulle ha fått gått gravide bare en dag, kjent hvordan man ble av disse hormoene osv, det hadde hjulpet på mye det!!

 

Lykke til, uansett hva du velger å gjøre:)

[Januar Baby <3<3]

Heysann Takk for svar ... Jah eg har vurdert samme løsning som deg ... Men er liksom ikke helt klar til å "gi slipp" om du skjønner :S

Er ikke lett dette ... og jah han vet kordan eg reagerer på ting .. men det er lissom mitt prob ... argh ! Er så lei no

[AnLin *j07* med januargutt.]

Huff, høres ut som om du har det fryktelig vondt nå. Et forhold skal faktisk ikke gjøre så vondt... Man skal støtte og være der for hverandre, ha respekt og lytte til den andre.. Høres ikke ut som om din kjære lytter til deg eller har særlig stor respekt for deg. Og at du ikke får treffe vennene hans er da mer enn merkelig, spør du meg..

Her trengs det mer enn en alvorsprat. Hvordan tror du han vil bli som far etter at barnet er kommet? Han må nok ta litt mer hensyn om dette skal fungere i det lange løp. Lykke til uansett..

[Turbomamma<3<3<3]

Hvor gamle er dere egentlig? Høres hvertfall ikke ut som han er så moden ennå.. Men ikke for det, mannfolk kan vel være sånn hele livet også de da. Du må jo få møte vennene hans, hvis han ikke har noe å skjule da? Det er klart du blir mistenksom når han er slik... Det er jo begge to som venter barn, du bør kunne forvente at han oppfører seg deretter også. Er ikke bare du som skal gi opp på det livet du hadde før, det kan han også gradvis gjøre. Er greit å gå ut i blant, for det er jo bedre at han får det ut av kroppen nå enn når babyen har kommet.. Men mener at du må ha strengere krav til han om det skal fungere for deg. Ta en alvorsprat!

[Januar Baby <3<3]

Takker for svar :)

Han er Snart 30 og eg er i tidlig 20 årene ..

Har prøvd å snakke med han , men det funker jo ikke :S

Han blir ret og slett sinna når eg spør , eller begynner å ha en samtale med han :S

Vi har faktisk komt så langt at vi går til "hjernekrymper" sammen ...

Så vi får ta tiden til hjelp, så ser vi kor vi havner :S

Håper jo at det løser seg , og at vi finner ut av ting .......

[Januar Baby <3<3]

og Btw folkens

Han tar hensyn , og er egentlig temmelig snill .. Det er rett og slett bare det at EG sliter med ting ... Tenker bare negativt,og er evig sjalu ...

Jah,han kunne jort noen ting så eg roet meg litt ned , men dette må eg jo faktisk finne mest ut av selv

Men det kommer sikkert til å funke (så lenge eg klarer å kontrollere meg

Er jo ikke som om eg vil det skal ta slutt... !

Han er FAKTISK det beste som har hendt meg , og no skal vi ha barn sammen ... Selvfølgelig er eg intrs i å gjøre alt eg kan for å få ting til å fungere ...

Elsker han av hele meg :) <3<3

[Turbomamma<3<3<3]

Okey, skjønner at du kan slite litt med slike følelser, man blir jo også ekstra hormonell når man er gravid. Men det er viktig at han skjønner det også, og tar hensyn til deg. Hvis du ikke har det bra, kan jo det gå utover babyen din også.. Det skal mye til altså, men du skjønner hva jeg mener! Du må kanskje bli mindre sjalu og stole mer på han, men han må også kunne roe ned den festingen akkurat nå, og være der for deg istedet..

[Januar Baby <3<3]

Han er igrunn ganske rolig med festingen sin ... Men er lissom bare det at no er eg ikke vant til at han går ut lenger så det blir bare værre og værre hver gang han skal ut for tiden .... :S

Men men .. Eg får sikker bare prøve å jobbe med meg selv , så finner vi sikkert en løsning til slutt

[b77h]

Ja, du må nok jobbe med sjalusien din - for det er ikke kjekt å være i et forhold hvor man ikke blir vist tillit.

MEN han må da også gjøre en innsats!

 

1: Han må finne seg i at du har behov for å snakke om tingene - og ikke hisse seg opp (men det kommer selvfølgelig også an på hvordan du starter samtalen).

2: Nekter han å snakke, får du skrive ned punkt for punkt hva du syns er problematisk og hva som kan hjelpe på det - og levere listen til han. Da kan han studere det i fred og ro. Hvis samtaler bare blir krangling husker man som regel ikke hva man ønsket til å starte med...

3: hvor lenge har dere vært sammen? hva i alle dager er argumentet for at du ikke skal få treffe vennene hans, når du ønsker det? det virker VELDIG merkelig, og ikke minst fordi det er en av de tingene du sliter med... Hva grunn har han til å oppføre seg så umodent når han snart er 30?

 

Still krav til han - dere skal snart bli foreldre, og da kommer det større utfordringer enn dette. Høres lurt ut at dere går til samtaler og kanskje får ryddet opp i noen ting før barnet kommer.

 

Lykke til :-)