Hva er det mest nedverdigende du har opplevd?

[Gjest]

Da tenker jeg nedverdigende på den morsomme måten, ikke den trasige.

 

Venninna mi og jeg sto og haika, vi var ca 16 år. Det stoppet en bil med tre riktig kjekke karer rundt 20 år. De spurte hvor vi skulle. Knisende og forventningsfulle svarte vi "Haugesund". "Da får dere ha god tur" svarte de mens de lo, og kjørte så videre mens vi sto igjen og følte oss riktig lure og attraktive:)

[Anonym bruker]

syns d er nedverdigende å gå til gynokologen

[Gjest]

Jeg hadde født mitt første barn. reiste hjem etter tre dager. Det var kveld den første dagen hjemme. Jenta hadde blitt mata og sov søtt i sengen sin. Jeg skulle ta en etterlengtet dusj, jeg hadde fortsatt blod og gørr i håret fra fødselen.

 

Rakk akkurat å gni inn shampoen da den verste magesmerten jeg noengang har kjent satte inn. Hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg trodd jeg skulle føde. Jeg datt om på badegulvet og kunne ikke gjøre annet enn å hyle febrilsk. Mannen min kom springende inn, bar meg inn i senga, og ringte 113. Han rakk å finne frem en nettingtruse som han fikk dratt på meg før to ambulanse duder kom inn. Jeg fikk veneflon (er det ikke det det heter?) i armen, mannen min fikk beskjed om å komme opp på ullevål (vi bodde 100m fra sykehuset). Så kjørte vi. Først opp om ullevål, men siden jeg hadde født på ahus, ble vi sendt videre dit. Verste mareritturen jeg har hatt. Aldri har tiden gått saktere. Det var så infernalsk vondt!!! Og jeg var rett og slett livredd. Jeg hadde lest alt jeg kunne komme over om fødsel og det rundt. Men noe sånt som dette hadde jeg ikke lest om.

 

Vi kom på sykehuset. Smertene begynte å avta litt, fortsatt utrolig vondt, men klarte å la være og skrike. Inn til den sureste gynekologen ever. Opp i stolen. "Jeg skal ta en innvendig UL på deg" sa han. Jeg snublet frem at jeg nettopp hadde født, at jeg hadde sting og at han måtte være forsiktig" "skjerp deg, det er ikke vondt" Men det var det, det var fryktelig vondt. hele situasjonen var vond. jeg lå der splitter naken, med shampo i håret, hadde vondt var livredd, det to ambulansesjåførene satt der og skulle se på meg" Jeg begynte å gråte, klarte ikke å la være. Gynekologen ble surere og surere. Og snerret tilslutt at "Jeg finner ikke noe, sikkert blindtarmen"

 

Ut i ambulansen igjen. Hvis det var magen måtte jeg til aker. Men så obestemte de seg og jeg fikk komme inn allikevel. Ble sjekket av ørten leger. Følte meg dum. Visste at det var fødselsrelatert. Var redd for meg selv, og redd for bebyen min. Visste at mannen min ikke hadde tilgang på mme, og visste at de hadde sendt ham til ullevål og ikke ahus. Fortsatt var jeg splitter naken. Nettingtrusa mi hadde gynekologen kasta. Hit og dit for å sjekke ditten og datten. Tilslutt ble jeg lagt inn på et rom. Mannen min og babyen kom, mannen min hadde (med rette) anntatt at jeg ikke var i stand til å amme, så han hadde dratt direkte på barselavdelingen for å få mat til henne.

 

Det er den mest nedverdigende natten i mitt liv.

 

Fikk forøvrig komme til ny gynekolog morgenen etter (han fra tv-serien) Som sa at smertene hadde kommet av rester av livmoren, som hadde funnet veien ut selv.

[ღTyrkiskPepperღ]

huff stakkars deg Småsporvinj gjeng på tryne, innvendig ul rett etter fødsel, AUAUAU. De kunne jo ha gitt deg en sykehusskjorte eller noe, huff..

[Anonym bruker]

 

Jeg ble nedopet på en fest en gang, kollapset på utested husket ingenting, ambulansen hentet meg jeg var bevisstløs, kom på legevakten og de mente jeg var kun full og ble sendt til fyllearresten.. Dagen etterpå våknet jeg og skjønte ikke hvor jeg var, fikk panikk og var helt ute av meg, hadde ikke veske, jakke eller noen ting og politiet ville ikke hjelpe meg la meg låne tlf siden de hadde så mye å gjøre, gikk rundt i byen og gikk til en venninne og fikk hjelp, dro til legen samme dagen og han kunne bekreftet at jeg måtte ha blitt nedopet ( hadde ikke drukket mye) ..

 

 

[Gjest]

Ja, det var jo forsåvidt greit i seg selv. Men det var liksom settingen. Jeg følte meg så liten og redd. Og han gynekologen var bare så sur og sint (fordi jeg gråt) Og forsiktig var han ikke i det heletatt.

 

Og så skulle jeg ta røntgen, og da måtte jeg ut av senga og gå gjennom en gang. Mange mennesker som hastet frem og tilbake der. Og jeg gikk der, helt splitter naken. "Jeg er naken" sa jeg. "Jada, men vi er vandt til nakne kropper" fikk jeg til svar.

 

Fikk en skjorte tilslutt (etter at jeg var ferdig med alle undersøkelsene) Reddende engel hun sykepleieren som kom med klær:)

[Anonym bruker]

For en ekkel historie, småspurven. Og hva er det egentlig med helsepersonell?? "VI er vant med nakne kropper" - javel! Men tenkte de ikke på at DU ikke er vant til å gå rundt på sykehuset naken?? Snakk om å prøve å ta vare på verdigheten til folk... For noen idioter.

[OsloMor]

Den historien var virkelig marerittaktig Småsporvinj. For en skrekkopplevelse

[Gjest]

Ja, det var ganske ubehagelig. Vet ikke hvor mange ganger jeg ba jordmoren under fødsel nr. 2 om å sjekke morkaka nøye. Var ikke så gira på å oppleve det en gang til.

 

Vanligvis vill jeg nok ha krevd en skjorte med en gang. Og bedt gynekologen om å ro seg. Men, jeg vet ikke. Jeg følte meg så sårbar på en måte.

[Anonym bruker]

Dette var tøffe tak Småsporvinj

Kjenner jeg blir forbanna på dine vegne.

For en møkkalege.

 

[Anonym bruker]

NEDVERDIGENDE PÅ DEN MORSOMME MÅTEN!!!!!!!!!!