Gå til innhold

Naar forteller dere andre at dere er gravide?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Hei, jeg testet positivt i går også:) å selvfølgelig var det 60-års dag til min kjære onkel. Kom med en unnskyldning om at jeg hadde drukket masse rødvin dagen før å at jeg ikke var i særlig form til å drikke alkohol.. men fortalte det uansett til både mamma å pappa i dag samt et vennepar av meg og min samboer. Har tenkt å fortelle det til to andre venninner, men drøyer med å fortelle det til øvrig familie og ikke minst kolleger til de første tre månedene er gått.

Forteller det nok på søndag, da skal vi ha familie middag.. er da 8+3. Det vil da kun være pappa, min søster, svigermor, svigerfar å de 3 søsknene til gubben som får vite det... de andre må vente lengre.. :) Vi "må" nesten si det nå, fordi vi har ei som nettopp ble 1 år å jeg er så sykt dårlig.. spyr hvis jeg ikke spiser, spyr hvis jeg spiser, spyr av matlukt, lukter generellt.. :( orker ingen ting.. så de må få vite det slik at jeg kan få litt "avalstning" å såve ut en dag eller 2 i uka.. har gått ned 1 kg nå.. :( ikke noe kjekkt..

  • 2 uker senere...

Jeg hadde ikke så mye valg! Min venninne maste sånn på en fest om jeg var gravid at jeg sa det til henne bare fordi hvis hun ikke holdt munn ville alle begynne å spørre! Da var jeg 3 uker gravid... For å toppe den så var jeg på besøk hos samme venninne noen uker senere og etter at jeg hadde gått spurte mannen hennes om jeg var gravid fordi jeg "så gravid ut" og jeg har gått NED i vekt siden jeg ble gravid - noen folk bare ser det!

 

Så samboeren og et vennepar vet og resten må vente til uke 12. Blir ikke lett, spesielt når jeg må finne på gjentatte unnskyldninger til å ikke gå på spinning, men jeg skal prøve:-)

Hei

Først: GRATULERE! Har prøvd i seks år så jeg tror jeg forstår deg:-)

 

Jeg er 6+5 og har fortalt det til mann, en av to søstre, pappa, to venninner og avdelingslederen.

Søster, pappa og venninner fordi jeg de kjenner meg godt, de vet vi har prøvd lenge og jeg vet de stiller opp om det nå skulle gå så galt at jeg mistet igjen (fem ganger før). Har fantastisk kontakt med en av søstrene mine, den andre får jeg bare dritt fra. Sier at jeg må slutte å prøve å bli gravid fordi jeg er for gammel og da får jeg bare "idiotunger" og "mislykka drittunger". Møkkakjerring. Jeg er 35.

 

Avdelingslederen fordi jeg er skikkelig lei av å ljuge på meg årsaker til å være borte fra jobb i timevis hver uke.

Jeg har et såkalt komplisert svangerskap med tett oppfølging allerede så det blir mye fravær.

 

Andre får greie på det etter uke 12.

Det holdt hardt her om dagen med stebarna mine som ut av det blå spurte om vi ønsket oss jente eller gutt. Vi holdt maska og de klarte ikke å holde på oppmerksomheten så det forsvant av seg selv:-)

jeg ventet til uke 11, men da visste noen enklet personer det allerede. Jeg synes ikke det er så galt av folk vet, skulle det da gå galt vet folk hvorfor man er trist, og det er ikke noe skam i å ha en SA.... men det er mye viktigere å kunne dele gleden... det føler jeg iallefal!

Annonse

Jeg sa fra til mine nærmeste venner rett etter positiv test. Hvorfor skulle jeg ha noen grunn til å skjule det? Hvis jeg skulle spontanabortere, er det jo best at vennene mine er informert, så de kan støtte meg.

 

Har bare møtt en person som reagerte på at jeg fortalte det tidlig, og da var min bestevenninne raskt ute med å forsvare meg. "Like greit å fortelle det", sa hun :) Hun har nettopp døpt sin førstefødte, en jente.

 

Jeg er nå i uke 8.

jeg er gravid med nr 2 og tenkte egentlig at det var like greit å si det med en gang, men fant ut at jeg hadde 2 hensyn å ta.

1: for det første har bestevenninnen min prøvd å bli gravid en stund, og det er gode muligheter for at det funket denne gangen. vil vente til hun vet om hun er gravid eller ikke.

2: synes også det er viktig å fortelle det på jobben før mange av vennene, ettersom ryktet kommer til å spre seg via facebook o.l. og vil helst vente en stund med å fortelle jobben ettersom mammapermen for 1ste barn går ut i des og jeg har termin i mai. det kjennes litt dumt liksom..

jeg er i uke 10, å har fortalt det til nærmeste familienn, men da jeg har vært endel syk i forbindelsen med graviditeten, å dermed måtte ligge noen uker på sykehus (fødeavdelingen) så der er endel som har gjettet dette, og ikke tatt så mye hensyn med tanke på å ikke spre ryktet, så nå føler jeg meg tvunget til å fortelle det på jobb, da jeg er redd hann ellers vil høre rykter fra andre...

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...