Drister meg til å være litt her inne igjen.

[Prosjekt_baby84]

Jeg mistet i SA i midten av mai, var da nesten 7 uker på vei. Jeg synes det har vært ganske tøft å "komme seg igjen" etter aborten. Tiden rett etterpå gikk det greit, jeg var tøff og tenkte at dette går helt fint. Så en dag var jeg sammen med et par gravide venninner og da kom det over meg noe så innmari, og jeg skjønte at det var ikke så greit allikevel. Så jeg lot meg selv ha det kjipt en stundt. Prøvingen ble litt halvhjertet, kanskje like greit. Men nå føler jeg at jeg endelig har kommet over det. Jeg synes selvfølgelig det er urettferdig og jeg tenker innimellom på hvordan det kunne vært. Men føler meg klar for å se fremover og legge alle kluter til verks for at det skal klaffe. Det tok 5 mnd sist, det var helt overkommelig synes jeg. Men nå er jeg litt utålmodig, og håper at det snart klaffer:)

Jeg har bare ikke orket å være her inne, har villet ha litt avstand fra hele bim. Men nå kjenner jeg at jeg har litt lyst igjen:)

 

Noen flere som har opplevd å miste og som kjenner seg igjen?

[♥Axinija♥]

Uffda, sender deg en god klem og ønsker deg velkommen inn hit igjen....godt å høre at du er klar for prøving igjen!

Skjønner hva du mener med at du trodde at du taklet det fint, hadde det også slik...men man får hele tiden små eller store påminnelser om det som "skulle vært", og da kommer følelsene!

Jeg skulle vært fødeklar nå, tenker stadig på det....klarer ikke la være! Regner med at disse følelsene ikke blir borte før en ny spire sitter og vi har vært på UL og sett at alt ser bra ut..

 

Stor klem og masse lykke til

 

[superspent75gravid]

Jeg mistet i april uke 6+4.. Det var selvfølgelig steintøft da det sto på, men jeg også trodde at det ordnet seg fort med meg. -Helt til jeg traff på ei som hadde termin samtidig som meg med kul på magen.. Da var det plutselig ikke så greit lengre, for da så jeg hvordan jeg egentlig skulle hatt det:( Jeg gråt i strie strømmer!!! Jeg har da ikke følt for å ta pause ifra bim og prøving, heller motsatt.. Jeg stresser helt forferdelig med å bli gravid igjen. Håper at det skal fylle tomrommet i meg:)) Tror ikke akkurat at dette hjelper på å faktisk bli det, men ikke så greit å få gjort noe med;)) Akkurat som med deg brukte vi 5 pp før jeg ble gravid, så jeg håper det ikke tar noe legre tid nå. Er nå inne i 4pp og har ikm i morgen søn eller man. Har syklus som varierer fra 30 til 32 dager. Laaang uke jeg har vært inne i nå

Ønsker deg lykke til av hele mitt hjerte, og håper at spiren sitter fort hos oss begge:))

[Lille diamant]

Hei!

 

Så trist å lese innlegget ditt. Det høres ut som om du har hatt noen tøffe mnd

 

Jeg mistet selv 12.august, altså for 17 dager siden. Var 11+2 på vei og fikk da konstatert MA. Så kjenner igjen det du skriver...

Den første uken gikk jeg bare rundt meg selv og gråt for alt mulig. Så det var godt å ha en samboer som var her med meg, og vi snakket masse om det som hadde skjedd.

 

Følte også at jeg ikke ville orke å bli gravid igjen..ble helt kald av redsel med tanke på at det samme kunne skje igjen. Men nå, ganske kort tid etterpå, så kjenner jeg at lysten er tilbake. Vi har lyst på en liten baby, og vi kan ikke gi opp fordi det ikke gikk første gangen.

 

Men sorgen kommer jeg til å ha inni meg, den forsvinner ikke selv om vi prøver på nytt. Så tror egentlig at man bare må ta en dag om gangen og sørge så lenge man trenger. Det rådet fikk jeg her inne, av andre som hadde opplevd det samme.

 

Var selv mer her inne etter at jeg mistet, og har fått masse støtte og omtanke så føler det har vært viktig å lese om andres historier og følelser.

 

Gravide mager har jeg klart å venne meg til igjen, uten å ta til tårene. Men det er også noe man må ta seg tid til å fordøye, og godta.

 

Masse varme tanker sendes til deg!

Og lykke til med prøvingen det må blir våres tur denne gangen!