Andre hormonbomber?

[LykkenErTre]

Skjønner ikke hva som skjer med meg. Jeg tar til tårene for ingenting. Både når noe gjør meg glad og trist. Akkurat nå er jeg fryktelig lei meg og det gjør skikkelig vondt. Er 20+2 i dag.

 

Er det flere som har det slik?

[MAXlykke *gutt utenfor magen*]

hei hei.. jeg er 13+3 nå.. men er utrolig hormonell.. føler meg sykt teit.. griner av "hotell-intriger" og ekstrem oppussing på tv.. i går hylgrein jeg fordi samboeren skulle til en kamerat, å at han kanskje kom seint hjem.. oi oi oi.. lurer på åssen dette går..

[Cupcake!]

Samboeren min vil nok skrive under på at jeg er en hormonbombe. Tror han faktisk hadde vurdert å selge meg hvis det hadde gått an. Ser ut til at alle mine hormoner går utover han

Jeg bjeffer HELE tiden..skjønner ikke hva som går av meg...

[LykkenErTre]

Trøsteklem til deg.

 

Det var godt å høre at det ikke er bare meg. Var redd jeg var begynt å miste grepet helt.

[Januar Baby <3<3]

Er nok heeeelt normalt

Synst synd i samb min ... Han får til og med gjennomgå for ting han ikke har gjort ... Og eg har mangen syke ideer i hodet mitt for tiden om han er utro osv ... Vet at han ikke er det , menne er lissom mye som svirrer i hodet , og kjefter så det synger etter han :S

Stakkars fyr :(

[3 blå]

Det er helt normalt I mitt forige svangerskap var jeg helt tullete... Grein for alt, kjefta for alt og var rett og slett vanskelig å ha med å gjøre. Denne gangen er jeg snill som et lam Ingen tårer og ingen kjefting.

Jeg skal ha gutt denne gangen også, så det har ikke noe med kjønn å gjøre. Men det er jo litt deilig å slippe de værste hormonbombene.

 

Jeg er 26+6, så det kan jo enda komme da...

[Anabelle2010 har født!]

Hormonene spruter bra om dagen hos meg også. Nå er jeg 12+4 og det har allerede vart et par uker. Det er nok desverre de to gullungene mine som merker mammas korte tolmodeighet, mens mannen min blir overøst med tårer til alle døynets tider... Heldigvis har han vært med på dette to ganger før og prøver å trøste så godt han kan og nikker og sier at han skjønner det er hormoner! Selv når jeg ringer han på jobb og hulker i telefonen over en eller annen bagatell.

[klar for 3?]

Skriver under her jeg også. Jeg begynner til og med å grine når jeg ser på barne- TV og historien ender bra. Mann og barn tror jo det har klikket for meg.

[mamma til 2 prinsesser :)]

Jepp! Jeg grein til ungkaren jeg da, er det mulig??? Pleier aldri å se på det, men ble nå sittende å se da, og sippe.... Tror verden min kommer til å rase når Grey`s starter igjen, da er det bare å ha party packen med kleenex klar....

 

og jeg er i utgangspunktet ikke en som gråter lett.... Ellers er det litt humørsvigninger i ny og ne, men går stort sett greit, enn så lenge...... er 14+ et eller annet ;o)

[b77h]

HAHA...nå fikk jeg ledd godt! så mange morsomme kommentarer her...

OG jeg kjenner meg veldig igjen...fin den til Sept08+spirer&gror:) om at mannen nok gjerne ville solgt henne. Det tror jeg også min mann ville, spesielt da jeg var i uke 7-11. Han ble nesten helt deprimert for jeg var så slitsom HELE tiden. Hakket og hang meg opp i alt, og veldig kort i lunten...

 

Nå er jeg i uke 18, og om det er en trøst for noen så går det MYE bedre nå. Og det har det vel gjort den siste måneden. Mannen min har også kommentert det - han var helt overrasket fordi jeg hadde vært bare blid og hyggelig så lenge, hehe... uff, stakkars han, syns seriøst synd på han.

 

Men selv om jeg er mildere nå og lunten lenger, så kjenner jeg tårene kommer veldig lett. Så Cold Mountain sist søndag alene, og da mannen min kom hjem i 23-tiden så grein og grein jeg. virkelig hulket lenge, lenge... Fordi jeg var så redd for å miste han, og fordi jeg ble så rørt av filmen, og fordi og fordi....at følelsene bare er fullstendig jojo...

[Turbomamma<3<3<3]

Hehe, har vært værre hormonelt sett enn jeg er akkurat nå. De første mnd var jeg veldig kort i lunta, til og med til min lille engel.. Ikke at jeg ga uttrykk av d til henne nødvendigvis, men måtte gå ut av rommet noen ganger for å roe meg ned..

Bjeffet mye til samboeren min, stakkar.. Men vi kunne le av det kort tid etterpå da. Sa beklager og han vente seg på det!

[MAXlykke *gutt utenfor magen*]

jeg lurer på en ting.. er det jeg som er litt på grensa til gal? i stad lå jeg på senga å grein i en time (sånn kjempe hulke-grein).. å jeg aner fortsatt ikke hva det var jeg var så trist over??? Andre som har samme opplevelsene.. det er stadig jeg bare kan sitte å fikle med noe, å plutselig kommer det ett mørkt teppe over meg, hvor jeg blir sååå deppa... andre som er like ille...? jeg syns jo det er kjempeflaut ovenfor samboeren, men jeg har så utrolig lyst til han skal trøste meg, men han spør hva det er.. å jeg svarer "vet ikke".. Det er jo litt merkelig..

[edvina]

jeg er 14+4 og har allerede dårlig rykte. Har skjelt ut kameratene til yngstesønnen min, griner hvis jeg ikke finner nøklene mine, hyler hvis jeg ser noe trist på tv og brøler på samboeren minhvis han våger seg å være irritert eller trøtt. Foreldrene mine klarer jeg nesten ikke snakke med for alt de sier irriterer meg. Til vanlig kan jeg telle på en hånd de gangene jeg har hevet stemmen mot familien og jeg er regnet for å være en hyggelig mor blant barna i gaten. Skjønner ikke hvordan dete skal ende, blir nesten litt skremt