gah

[Gjest]

bare litt utløp for frustrasjon.

 

Fikk epost av mor til min stedatter i går- etter at hun nå i fem mnd (siden jenta flytta hit, mer eller mindre) har sittet og sagt at det er så vanskelig å reise med baby (hun fikk ny baby fem dager etter siste samvær), at barnevernet nekter henne å dra noe sted osv, og samtidig krever mer samvær enn det hun allerede har (og som hun altså ikke har fulgt opp på snart et halvt år). Hun vil plutselig komme på besøk/samvær - en enkeltstående mandag om et par uker. Hun skrev at hun kommer "med familien" - og vel vitene om hennes forhold til sannheten ba vi om en presisering av hvem dette innebærer - etter at vi hadde gjort det klart at samvær er greit, men siden det har gått fem måneder, hun har en ny baby som jenta her ikke har møtt engang, jenta det er snakk om bare er to år og ikke snakker - og dermed ikke har de beste forutsetninger for å forstå hva som foregår - bør "samværet" foregå her hjemme, hun kommer med ny-babyen og kjæresten sin og blir her noen timer mellom middag og leggetid.

 

Oppfølgingen er at neida, hun vil ta henne med ut på shopping for å "kjøpe noe til henne", og "familien hennes" innebærer henne selv, datteren på fem mnd, kjæresten, søstra og hennes hyperaktive seks-sjuåring, fire yngre brødre av henne, mora hennes, og en ikke navngitt tante av stedatteren min og ytterligere to søskenbarn... Av alle disse er det kun den ene tanten og det hyperaktive søskenbarnet som har hatt jevnlig kontakt med jenta i oppveksten- såvidt vi vet har jenta her kun møtt alle onklene og mormora noen få ganger og ikke før hun var minst 1,5 år. Hun flyttet hit da hun var litt over 2, og er nå godt 2,5 år.

 

Hva sier man til sånt? Hun argumenterer med at jenta er jo vant til mennesker hun ikke kjenner så godt - for hun går jo i barnehage. Så det bør jo gå fint. Jentungen det er snakk om kommuniserer som sagt svært dårlig, hun sliter massivt med å roe seg ned når hun blir gira, hun sliter massivt med søvn og det er VIKTIG med rutinene hennes på kvelden om vi skal ha sjans til å få henne til å sove mer enn fire-fem timer sammenhengende på natta. Og hun har ikke sett sin mor siden starten av april- hun har aldri møtt lillesøstra på den kanten...

 

Jeg forsøker diplomatisk nok å forklare at det tryggeste og beste for jenta er om mor, hennes kjæreste og deres datter kommer hit i max et par timer, at det gir den tryggeste og beste rammen og at det er viktigst for JENTA å få ro til å bli kjent og trygg med situasjonen før de eventuelt kan ta henne med ut på shopping. Og shopping etter middag på en hverdag er ikke aktuelt overhode- det vil totalt maltraktere leggerutiner og slite henne ut. Hun er hjemme fra barnehagen i firetiden og da spiser vi, og hun sover gjerne godt allerede før barneTV er slutt. Kjøpesenter i mellomtiden blir bare hyl, skrik og en fryktelig lang natt...

 

Nuvel. Hun kommer vel til å tilte og si vi nekter henne samvær tenker jeg. Men ærlig talt, jeg arrangerer ikke slektsstevne i stua mi rett før leggetid på en mandag altså... Og skal storemor ha noe som helst igjen fra møtet med mora trenger hun da vitterlig ro og trygge rammer rundt det, ikke en hysterisk trøtt tur på kjøpesenter fordi mora vil kjøpe masse stæsj hun ikke trenger til henne...

[ippemo får augustbaby]

Uff, dette høres helt forferdelig ut! Mor burde jo strengt tatt ikke få flere barn da hun ikke klarer å følge opp/ta hensyn/vise omsorg for det barnet hun hadde først.

 

Og jeg er enig med deg! Det er 2.5-åringen sitt velvære som veier tyngst i denne saken, ikke mor eller halve slekta hennes sitt. Det samværet hun ønsker går klart på bekostning av jenta!

 

Kanskje du burde ta kontakt med barnevernet og få dem til å snakke med mor?

[Gjest]

Tro meg, de har prøvd... Vi har full støtte hos BUP, PPT, barnevern og you name it til å ikke gi etter for innfallene hennes, men samtidig sitter vi og venter på at neste rettssak skal komme opp - og selv om vi har skriftlig dokumentasjon på at vi har spurt henne om hun kommer til samvær flerfoldige ganger siden april hevder hennes advokat i stevningen at mor opplever oss som vanskelige og mener vi nekter henne samvær... Hun har jo egentlig "krav" i følge dom fra desember på overnatting annahver helg, og hun skulle hatt tre uker i sommer. Men selvfølgelig sendte vi ikke bort en allerede nokså traumatisert toåring på tre ukers sommerferie når hun ikke hadde sett mora på tre mnd! Så vi inviterte henne til å komme hit og ha dagsamvær her hos oss i den perioden hun skulle hatt henne på sommerferie- med det resultat at det ble hyl og helvete fordi vi nektet henne noe som hun i følge dommen hadde krav på (altså tre uker hvor hun skulle fått ta henne med seg vekk herfra- helgesamværene skal nemlig i følge dom foregå i nærheten av hjemmet til barnet for å unngå mye reising og uro). Hvordan det ville påvirket jenta brydde hun seg tydeligvis fint lite om...

 

Så joda, vi har støtte, men hver gang noen forklarer henne at dette er til barnets beste blir det bare helvete, det er hun som kjenner jenta best, vi ødelegger henne og alle etatene som er innblandet er korrupte, inhabile og det er ikke måte på :/ Kjenner jeg blir sliten bare av å tenke på hvor mye mas det kommer til å bli de nærmeste ukene, sure miner og falske bekymringsmeldinger til barnevernet, sinte tekstmeldinger og styr - og så dukker hun ikke opp den dagen allikevel. Sukk.

[tvkrus]

Ja hva skal en si .....