Karakterer i barneskolen??

[Not a quitter ♥ mamma til to♥]

Hva syns dere om forslaget til FRP om karakterer fra 5. klasse??

 

Jeg for min del må si at jeg for første gang i år syns de har noe fornuftig å si. Vi hadde det på den skolen jeg gikk på da jeg var liten og syns det var veldig greit. Vi fikk karakterer fra 4.klasse og hadde en klar indikasjon på hvor vi lå da vi gikk over på ungdomskolen.

Er jo eneste måten og få en riktig indikasjon på hvordan elevene ligger an i fagene spør du meg.

 

Så kan man spørre seg, danner man "tapere" på denne måten? Ja vil mange si. Men på den andre siden vil man kunne fange opp på en helt annen måte disse elevene mye tidligere. De som ikke takler det presset som noen vil si, de som ikke klarer fokusere mot et karaktermål.

Men kanskje de vil få muligheten til å trene opp fokus og evne til å takle karakterpress ved å få det inn tidligere??

 

Det finnes plusser og minuser med begge deler og jeg for min del kan ikke se at det er noen ulempe med dette. Elevene testes i fagene gjennom nationale prøver, (Noe jeg trodde skulle være en "overraskende" test....ikke en test man øvde seg til. Da fusker man til seg gode resultater slik jeg ser det hehe.) så hvorfor ikke karakterer og??

[Kokkeli nyter våren:)]

Er helt enig. Kan godt gi karakterer fra 5.klasse. husker når jeg selv gikk på skolen så gledet meg til ungdomsskolen for å begynne å få karakterer. Syntes det liksom var litt belønning for god jobbing. Læreren vår gav oss uoffisielt karakterer på b.skolen. Husker ikke om det var bare siste året eller de to siste. Men husker jeg likte det godt.

[Gjest]

En del av dine uttalelser, nora29, synes jeg er skremmende lesning. Men denne gangen er jeg SÅ enig med deg!

 

Selv hadde jeg gjerne sett at man tok karakter i bruk FØR 5. klasse (i Danmark har skoler som vil og har dette planfestet mulighet fra vårterminen i deres 1. klasse, som tilsvarer vår 2. klasse, vår 1. klasse kaller danskene oftest 0.klasse). En skolekarakter er nemlig, rett brukt, ingenting annet enn en beskrivelse i en aldeles kortfattet og lettforståelig form, så enkel at de aller minste barna som er modne nok for skolen, skjønner det, hvilket nivå jeg står på faglig. HVORFOR jeg står akkurat der, og HVA jeg kan/bør gjøre for å komme faglig høyere kan imidlertid ikke en karakter formidle på noen måte, derfor mener jeg det er svært viktig at man også har en grundig samtale med elev/foresatte rundt dette, i tillegg til karakteren. Ikke bare i grunnskolen, men i både vgs og høyskole med! Gjør man ikke det, blir karakteren (i elevens øyne) preget av "tenk på et tall"-leken. Og her var visst jeg "uheldig" med tallet mitt..... DA kan man lett ende med fortvilte "tapere". For det er ofte den som får dårlig karakter som forstår minst hvorfor karakteren jeg fikk var så dårlig! Da trenger man rettledning, med fokus på konkrete tiltak JEG kan gjøre for å "bli bedre". Forsøm dette, og du utvikler en taper, som virrer rundt i "mørket" og ikke aner hvordan han/hun skal finne veien ut. Rett på dette, ved å gi vedkommende et konkret "kart" som viser rett vei ut, og det blir plutselig eleven selv som avgjør om jeg VIL være taper eller ikke.

 

At noen er gode, noen er mindre gode, lever barn godt med, og VET barn fra en hverdag utenfor skolen. De vurderer hverandre stadig vekk, og VET at Per er best til å løpe, Pål best til å hoppe og Espen best til turne! De har da øyne å se med, og hjerne som kan trekke konklusjoner av det øynene ser! På samme måten lever barn i utgangspunktet godt med at Kari er best i matematikk, Randi i norsk og Eli i engelsk. Og en sunn oppdragelse fokuserer på at alle har noe de er gode i, og at man skal være "best mulig" ut fra egne forutsetninger, ikke "bedre enn alle andre" for enhver pris. For å ta et konkret eksempel her. Guttene våre er litt opptatt av "løpe fort". Og det var sviende vondt for lillebror å oppdage at storebror løp sine "100 m" fortere da han var 7 år og X måneder enn da han selv var det samme. Det var ikke snakk om 0,1 sek i forskjell heller (han fikk se storebrors notatbok fra da, og jeg måtte jo bare bekrefte at tallene som stod der var riktige). Inntil jeg forklarte og viste (på ei gammel bukse) EN ting: Storebror var faktisk mye lengre i beina på det tidspunktet! Da blir skrittene lengre, og man KAN løpe fortere. Men ingen "kan noe for" hvor lange bein de er født med. Han kunne nok øve seg i å bli bedre, men han ville aldri bli "akkurat så god som storebror om han øvde akkurat like mye som storebror". Forutsetningene var nemlig forskjellige....

 

Akkurat slik er det i alt. Forutsetningene er forskjellige, og målet er å gjøre det beste ut av sine forutsetninger. Her var det for oss, som kristne foreldre, bare å minne om Bibelens lignelse om forvalterne som fikk ulik sum å forvalte. Resultatene deres av arbeidet var ulikt, de hadde jo ulike forutsetninger. Når Herren vurderte, ble nok dette "talt og konstatert", men det var ikke det ble lagt vekt på i begrunnelsen for dommen hver fikk. Den gikk på: "Var du flittig og trofast med de forutsetningene DU fikk"? De fikk forskjellige oppgaver, ut fra faglig dyktighet, men alle, en unntatt, fikk nøyaktig samme "hovedvurdering": "Vel (utført) du gode og tro tjener...." Og slik skal også VI dømme. Ikke "hvilke resultater fikk du" (det er hyggelig med gode for ens egen del, det betyr noe for hvilke oppgaver man faktisk KAN utføre, men det er ikke dette som er viktig), men "hvor flittig og trofast var du i det du skulle gjøre, ut fra de forutsetningene du faktisk har fått". Med DET fokuset får du ikke tapere, unntatt i ett tilfelle. Når latskapen tar overhånd. Og DET kan absolutt alle gjøre noe med, dette er å velge å være taper eller ikke!

 

Men det er viktig når man får karakterer, fokuserer både på hva karakterene faktisk viser (faglig dyktighet, objektivt sett, om de settes rett), og hva de ikke KAN vise (hvor faglig dyktig KAN jeg bli på dette området, om jeg er maksimalt flittig og innsatsvillig). Det første er viktig å få fram, og her er karakterer absolutt best medisin. Det siste er minst like viktig å få fram, og her må man ha noe annet og mer enn karakterer!

 

Dropp fokus på det siste, og du danner tapere i mengder. Og du danner det som egenlig (for samfunnet) er minst like farlig. Folk som er ytterst tilfreds med en karakter av typen "middels pluss" som de fått ved laber innsats, fordi de hadde gode forutsetninger. Den som har fått "middels minus" med dårlige forutsetninger han/hun gjennom iherdig innsats har gjort det beste utav har nok et faglig dårligere resultat, dårligere karakterer. Men han/hun har bedre forutsetninger for å "stå han av" den dagen livet virkelig butter imot! Hvem blir taper da? Den som hadde "middels pluss" eller den som hadde "middels minus"?

 

Går du langt tilbake og ser i karakterbøker fra slutten av 1800-tallet, ser du at også ting som "flid" og "iherdighet" ble det gitt karakter for! Og det var den karakteren det ble lagt mest vekt på i sunne hjem. Da kunne nok far noen ganger med et sukk måtte konstatere at guttens (jenter fikk jo sjelden utdannelse da) faglige karakterer var temmelig så som så, det var det visst lite man kunne gjøre med ut fra de evnene gutten nå engang hadde. Men var karaktere "flid" og "iherdighet" så som så, ble det oppvask!

[Lene~mor til tre]

Det er kansje ikke så dumt med karakterer fra 5/6 klasse, Frp foreslår jo karekterer fra 3 klasse i sitt partiprogram ser jeg hehe men det synes jeg er litt for tidlig.

[h@ppy elsker høstfargene :)]

ja, i orden og oppførsel....

[lÅktiHaUDe]

Jeg er i mot karakterer i barneskolen. Støtter lærerforbundet og flertallet av rektorer som sier at dette er ikke rette måten å vurdere en barneskole elev på. Barna er for små til å forstå dette med dårlige og gode karakterer. Det er faktisk de barna som er veldig flinke og som vil få 5 og 6 men som IKKE vil offentliggjøre dette, hva vil skje med de?? Vil de begynne og gjøre det dårligere for å få en gjennomsnittskarakter? Hva med de dårligste i klassen? Vil de føle seg som enda større tapere? Det er små barn vi snakker om, ikke ungdommer som på ungdomsskolen. JEG synes de er alt for små og jeg håper for all del at dette aldri blir innført.

 

Det er en grunn til at lærere og rektorer ikke vil ha dette, og jeg synes vi bør lytte til de som tross alt jobber med barna våre. Det er det store flertallet som er i mot og det er en grunn for dette.

 

 

[Gjest]

I dette spørsmålet synes jeg det er FORELDRENE til barnet, ikke lærerne, skolestyret eller andre myndigheter, som skal ha siste ord! Altså, om foreldrene til barn A ønsker en karakter fastsatt og begrunnet for deres barn, skal læreren være forpliktet til å fastsette, begrunne og signere for en slik karakter. Fra så tidlig som praktisk mulig, noe jeg selv mener vil være rundt slutten av 2. klasse, men jeg er åpen for LITT diskusjon rundt dette tidspunktet. Om foreldrene til barn B derimot ikke ønsker en karakter fastsatt og begrunnet for deres barn, skal også DET respekteres, så lenge en karakterfastsettelse ikke er helt nødvendig. Og så blir det opp til foreldrene å benytte den karakteren som evt er fastsatt i oppdragelsen av deres eget barn, privat eller i samarbeid med skolen i det videre arbeidet med barnets oppdragelse.

 

Jeg kan ikke se noe som tilsier at en karakter er NØDVENDIG å fastsette før barnet skal forlate ungdomsskolen (da er den nødvendig for å fastsette en rangering av ungdommene ved inntak til neste skoleslag, så lenge dette inntaket bygger på karakterer, og nødvendig for å gi barna et avgangsvitnesbyrd det kan benytte om det ikke skulle velge vgs, men en arbeidssituasjon uten fullført vgs). Derimot ser jeg mange grunner, slik jeg har vært inne på i tidligere innlegg, til at det absolutt er ØNSKELIG å fastsette (og begrunne!) en karakter så tidlig som mulig. Men det bør være det enkelte foreldrepars ønske for DERES barn som får siste ord, det er foreldrene som har hovedansvaret for deres barns oppdragelse. Skolen skal bistå foreldrene i den.

 

Hva læreren/skolen selv mener er av fint liten betydning, utover at dette jo selvsagt vil (og bør) prege de RÅD den enkelte skole/lærer gir foreldrene. Om dette er råd verdt å lytte til eller ikke, skal derimot foreldrene selv avgjøre. I skolen som i andre sammenhenger.

 

Skal f eks en lege kunne nekte å skrive ut en medisinresept og gi pasienten tilgang til en medisin ut fra hva vedkommende selv mener om medisinens gagnlighet? Like lite skal en lærer kunne nekte å gi foreldrene til et barn tilgang til "medisinen" karakter ut fra hva vedkommende selv mener. Man kan ha en mening ut fra sitt faglige ståsted, man kan gjerne gi råd ut fra denne, men det sluttbrukeren (pasienten/foreldrene) som skal ha siste ord! Og som må ta ansvar for SITT valg til sjuende og slutt!

 

Og, om jeg har forstått ting rett, flertallet av foreldrene ØNSKER en karakter fastsatt. Det skal respekteres. Men også det mindretallet som IKKE ØNSKER en karakter fastsatt skal ha sitt ønske respektert når det ikke er nødvendig med en karakterfastsettelse. Skolen er altså til å bistå foreldrene i oppdragelsen DE ønsker å gi barna! Ikke foreldrene for å bistå skolen/læreren i den oppdragelsen DENNE ønsker! Og barn må ikke absolutt oppdras likt, det er høykommunistisk tankegang. Men det gir jo en lærer minst arbeid da!