Hva provoserer deg?

[blond]

Politikere som ikke vet hva de snakker om og som bruker feil begreper på ting gjør meg oppgitt. Oppgitt, ikke provosert.

 

På bam skal det mye til før jeg blir provosert, har enda ikke blitt det.

[Gjest]

Det skal en god del til før jeg blir provosert, men når jeg merker at om noen skal tvinge egne meninger og holdninger ubedt inn på andre, eller skal fungere som andres formynder, ut fra holdningen "jeg vet bedre enn deg hva som er godt for deg/ditt/dine, merker jeg at jeg blir det. Har nok svært mye av holdningen at "JEG bestemmer hos meg, DU bestemmer hos deg". Og når jeg merker maktsyke personer som skal styre på andres vegne, uten at "andre" selv har bedt om hjelp til å styre, kjenner jeg at det begynner å koke. Enten det gjelder i politikk, i arbeidsliv eller i privatliv. Og enten det er jeg selv eller andre som skal "velsignes" med hjelp til finne ut av mitt/sitt eget beste. DET har jeg nemlig tro på at alminnelig oppegående personer finner best utav selv. Og så får vi heller sette de YTTERST få som ikke greier dette minst "noenlunde" under fullstendig formynderskap, med verge og det hele. Det finnes noen ytterst få som ikke klarer å styre eget liv. Men ikke på langt nær nok til at flertallet av folk skal bli styrt av andre.

 

Oppgitt blir jeg derimot ofte, først og fremst av manglende evne til å resonnere. Opplever ganske tydelig at en øvelse som "å tenke" ikke er høyt verdsatt hos mange i Norge i dag. Og derfor blir evnen til å følge et resonnement deretter. Her merker jeg for øvrig UHYGGELIG stor forskjell på Norge og våre naboland. Litt Sverige, mest Danmark, for ikke å snakke om Færøyene og Island! Her er en HELT annen kultur for dette å følge et resonnement og føre en grundig, men sivilisert debatt som gir utbytte kunnskapsmessig, ikke høy "showfaktor" først og fremst. For å sette det litt på spissen: Dansker/islendinger har en hang til å diskutere for å lære av hverandre og sammen komme fram til et NYTT resonnement ingen hadde tenkt på da debatten startet, da har man hatt en "god debatt". Nordmenn til å slå hverandre i hodet for å vise at "mine argumenter er mer hardtslående enn dine". Å lære noe selv av en debatt i Norge er visst en temmelig fremmed tanke for de fleste.

 

Og det gjør at som oftest når jeg hører en dansk taler eller et dansk radiodebattprogram, opplever jeg situasjonen som litt krevende. Da må jeg som regel konsentrere meg tilnærmet 100 % for å følge med i det som blir sagt (det er ikke språket som krever oppmerksomheten, for å si det slik...), men jeg sitter igjen med utbytte og masse nye egne tanker etterpå. En norsk taler eller et norsk debattprogram pleier å føre til at hjernen begynner å arbeide med andre ting ganske fort, den bruker jo bare 10 % av kapasiteten til å følge med, resten av den går på tomgang.. Etterpå sitter jeg og lurer på om det egentlig ble sagt noe som helst fornuftig i denne debatten/talen. Alt dette hadde jeg visst hørt før, opptil flere ganger.... Da blir i alle fall jeg oppgitt!

 

Kan dette komme av at i Danmark kan man oppleve at det, f eks i en landsby med 2500-3000 innbyggere kan komme, la oss si en onsdagskveld kl 18-20, et par hundre (alder fra 17/18 til minst 70, tyngden rundt 30-40, noen få barn i 12-13 års alder) for å høre noen så "kjedelig" som et to timers foredrag (hvor taleren snakker uavbrutt i 45-50 minutter, så 15 min pause med debatt i salen, så nye 45-50 minutter tale) om f eks "ulike danske landskapsformer". Hvor mange hadde du sett i Norge? En danske går ikke til et slikt foredrag nødvendigvis fordi han er så interessert i landskap, flertallet har bare en høyst alminnelig interesse for DET. Vedkommende går der fordi han/hun setter pris på å vurdere talerens evne til å presentere sitt eget stoff, slik at han/hun kan samtale med andre om DET etterpå. Og hører du mye resonnering, ønsker du selv å resonnere! Samtidig plukker du opp en del kunnskap på din vei. Og holder hjernen i trim, slik at du slipper "omtrentligheter" og "jeg-synes"-debatter.

 

Husker jeg ble nesten skremt da jeg kom til Danmark første gang som student. Ennå ferie i Norge, dansk skoleår hadde startet for 2 dager siden. Gikk forbi en "søsterskole" i Danmark, sammenlignet med studiet mitt i Norge, og oppdaget et oppslag om et "offentlig foredrag" om et emne jeg hadde en del faginteresse for. Lurte på om jeg ville få utbytte av foredraget, jeg var ikke akkurat GOD i dansk muntlig da. og dansker HAR jo en tendens til å snakke ganske "klistrete". Jeg oppdagde at jeg hadde mer utbytte av dette enn av mange "forelesninger" i Norge. Her var det nemlig både kunnskap og driv, og hjernen ble fort ristet ut av feriesløvhet! I norske forelesninger var det mye mer "halvsoving":

[Not a quitter ♥ mamma til to♥]

Jeg blir provosert av religiøse fundamentalister som skal fortelle meg hvordan jeg lever mitt liv i synd.

Nina Karin Monsen provoserer meg helt inn i ryggraden, jeg har mye jeg skulle likt å si henne....og det er ikke av de fineste ordene.

 

Politikerer gjør meg lattermild, for de sier mye dumt og tror på det selv (spes FRP hehe), jeg skulle mange ganger likt og vært på de partyene hehe. Andre ganger gjør de meg oppgitt og provosert.

 

Barn er nesten bare sjarmerende og ALDRI provoserende.

[Ranveig R]

Folk med nedlatande eg-veit-bedre-enn-deg-holdning, når vedkommande ikkje gidd å sjå på/spørre etter bakgrunnen til at ein snakkar og handlar som ein gjer.

 

Mykje som gjer meg oppgitt.

[Cat.68]

Fordommer basert på sosiale normer.

Eks. Narkomaner,psykisk syke, og fattigdom.

[Kulå]

jeg blir provosert av såkalte besserwissere.

[Kulå]

og selvfølgelig andre ting også, men akkurat nå er det det som provoserer meg mest.

[moota m storebror&lillebror]

Jeg blir provosert når jeg må løpe etter de forbanna sauene til bf. Og de ikke vil gå dit de skal, bare løper feil vei.

 

Når jeg sier noe til storesøster, f.eks har en liten prat med henne om at hun ikke alltid trenger å ødelegge alt. Spes lillebror sine ting. (Hun er helt forferdelig og ødelegger ting hele tiden)

Og rett etterpå ser jeg at hun sitter og slår på noe eller ødelegger ting på andre måter =(

 

Når jeg ikke får ting til.

 

Når FRP skal gi karakterer til 3. klasse, og øke fartsgrensen til 110 når det er så mange som dør i trafikken.