dere som jobber med barn/har utdannelse

[Anonym bruker]

er det vanlig praksis å la barn 1-1,5 år gråte uten å gi trøst/oppmerksomhet?

 

En ettåring har nettopp begynt der og han sto uten noen voksne i nærheten og gråt. Da jeg ga beskjed til personalet fikk jeg til svar at han var blitt så knyttet til en av personalet og at hun holdt seg vekke med vilje for at han skulle klare seg uten henne. Så hadde de prøvd å trøste han og alt men kommet til konklusjon at han bare måtte komme over det ved å gråte det ut...

 

I mitt hode skurrer dette veldig. En ettåring forstår jo ikke så mye, og dersom han føler seg mest trygg på hun ene, er det ikke greit at han får være sammen med henne da, til han blir mer trygg på de andre?? Og om de absoultt ikke vil det er det da okei at han skal stå alene og gråte? Fikk vondt i mammahjertet mitt jeg... Hadde det vært mitt barn hadde jeg ikke godtatt det...Det er mulig jeg er dum som reagerer og at de som jobber der vet best... Hva mener dere?

[svirrehodet]

vanlig praksis i den problemstillingen er at en skal avlede barnet, få fokus over på noe annet..

 

og nei, jeg hadde ikke synes at det var ok i det hele tatt!

[Anonym bruker]

hun mente jo de hadde prøvd alt da, uten at det virket... men synes likevel ikke noe om at så små bare skal overses når de gråter...

[Anonym bruker]

hun som gutten var blitt knyttet til burde være der sammen med gutten og oppmuntre han til kontakt med de andre voksne. mange måter det kan gjøres på

[Anonym bruker]

var det i oslo`??

[Løvinna30]

når barnet nettopp har begynt i barnehagen skal det få lov og være hos den voksne som har hatt ungen på tilvenning. Barnet har så mye som det skal bli kjent med. Aller først - den ene voksen som tar tilvenning, alt er nytt, nytt rom, leker, mat, pålegg. stol, drikkeflaske, mange nye barn, og voksne, og mange foreldre, nye lukter, ny vong/seng kanskje? Stellebordf, stellemåte A L T. ALT er FREMMED for barnet. La barnet bli trygg på barnehagen med den voksene den har blitt vandt og knyttet til. I min barnehage ER det VANLIG at barnet faktisk får den kosen og trøsten og det det trenger av den "faste kjente" til det har vendt seg til alt det nye.

 

Men har opplevd på jobben min, at kollegaer sier sånn som det du skrev i innlegget. Heldigvis har vi det ikke sånn på min avdeling. Puh.

 

Og en ting til. Det det handler om og er fokuset på småbarn er faktisk kos, kjærelighet og trygghet. Dem er små.. og tenger det.

 

Hilsen barnehageansatt på småbarn.

[Anonym bruker]

Det var ikke i oslo.

 

Jeg har veldig lyst å si noe til de som jobber i barnehagen, evt til foreldrene til barnet. Men vet ikke helt hvordan jeg skal gå frem... Hvis jeg sier noe direkte til hun ansatte (som var ped.leder på den avd) vil nok hun sikkert synes jeg er en snørrunge som kommer å skal fortelle henne hvordan hun skal gjøre jobben hun har hatt i mange år...

 

Jeg har jo ikke lyst å bli uglesett, men jeg liker ikke måten barna blir behandlet der. Har sett flere tilfeller utenom dette som jeg ikke syntes virket helt riktig...

 

Uff, føler meg rådvill...

 

HI