Er skikkelig stuck i en ulykkelig tilværelse!

[Anonym bruker]

Bare et siste eksempel på min hverdag....har en mann som driver eget firma og jobber døgnet rundt. Har to små barn på 4 og 2, og er nå høygravid og venter nr. 3 når som helst....kan skje i kveld.....jeg gjør absolutt alt hjemme, står opp hver dag alltid med barna og han bare jobber og er utakknemlig hvis noe ikke er helt perfekt. Jeg er høygravid med to små og er i grunnen veldig sliten nå. Når jeg har lagt barna er jeg utslitt og må bare legge meg, har ikke noe liv i grunnen.

 

Min mann tåler ingen verdens ting, jeg har aldri anledning til å bli sur på han for noen urettferdigheter, for da er helvetes stemningen i huset i mange dager...i stad da vi skulle spise middag hadde han fått et uventet brev fra skattemyndighetene som han ikke ble så glad for.....da blir han drit sur. Han skulleordne opp i det før middagen, selv om den allerede var servert. Barna som ser han sjelden fløy inn til kontoret hans og sa at det var mat, og var kanskje litt i veien. Da kokte det over for han, han går ut til meg rasende med minsten i armene og smeller igjen døra og er rasende for at jeg ikke tar meg av barna når de er i veien for han! Så setter han seg ved middagsbordet og er drit sur. Jeg sier bare at han må tåle litt. Men da rant begeret over, og han stakk på jobb igjen.....liknende hendelser skjer meget ofte. Jeg ser han er veldig urimelig, og jeg blir veldig lei meg, men hvis jeg sier hva jeg mener og den grusomme oppførselen hans er det helvete i lang tid her! Og det går jo ut over barna med sånn dårlig stemning. Men fy faen skal jeg holde ut bare fordi vi selvsagt har det hyggelig også? Jeg har jo ikke anledning til å kreve noe som helst, heller ikke skikkelig oppførsel. Skal jeg leve med dette? Det frister ikke å være alene-3-barnsmor heller. Og mannen er ødelagt i oppveksten, han har hatt det beintøft!! og jeg vet at familien og jobben er det som betyr alt for han, kompiser og slikt prioriterer han ikke så høyt. Hva tror dere? Dette er jo ingen kar med noe godhet i seg, han er en kald person, men men..

[Anonym bruker]

Hvorfor i all verden laget du barn nr 3 med han der da? Holdt det ikke med 2 når han er som han er?

 

Høres forøvrig ut som en mann som egentlig ikke liker eller ønsker seg barn noe særlig.

 

Beklager at jeg svarer som jeg gjør, men enten må du gjøre noe med situasjonen, om så bli alenemor, ellers må du bare godta at han er sånn. Skal du gjøre noe med det, må du sette foten ned hardt for den slags oppførsel, selv om det blir dårlig stemning i huset. Men siden du sier han er en kald person, tror jeg ikke han kommer til å forandre seg.

 

What you see is what you get! Take it or leave it.

 

Har ikke annet å komme med, dette hørtes litt håpløst ut

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver. Har en mann som kan være utrolig snill når han går inn for det, men jeg har innsett at han er rimelig manipulerende. Det er mange som ikke skjønner at det ikke bare er fysisk vold som sprer frykt i en familie. Og når man i utgangspunktet er glad i en person, gir alle gode stunder håp for at ting skal ordne seg. De fleste som oppfører seg dårlig overfor andre, har dessverre opplevd vonde ting, og med dette i bakhodet er det ikke bare bare å bryte med partneren sin. Når man i tillegg har en frykt for mannen sin, er det ikke enkelt å vite hva man skal gjøre. Det er ikke mye hjelp å få så lenge man ikke er full av blåmerker, og alle andre tror at mannen din er det flotteste mennesket de har møtt (manipulerende, nemlig...) Så alt er ikke så svart-hvitt som enkelte skal ha det til. Og man leser hele tiden at man må tenke på hva som er best for barna og en selv. Vel, det er heller ikke så lett å vite hva et brudd kan føre med seg!

[Anonym bruker]

Hei HI!

 

Jeg har også en mann som jobber masse, han driver også sitt eget firma. Vi har 2 barn, han prioriterer alltid firma, han har alltid jobbet mye og er vel en arbeidsnarkoman. Han er veldig snill med barna, men han ser de jo ikke så mye. Nå er han blitt flinkere og kommer hjem fra jobb kl 4. Da har han 4 timer med barna før de sovner. Før jobbet han hele døgnet. Min mann har også et veldig temperament, og kan få utblåsninger uten like. Men jeg tror ingen av oss kan tenke oss ansvaret som bærer på skuldrene til noen som driver for seg selv. Det blir jo livsverket til dem og de gjør alt for å gjøre det bra.

 

HI, jeg syns du skal sette deg ned en kveld med han når barna har lagt seg. Og snakke skikkelig ut med han, si du krever at han skal være mer med barna. Slutte tidligere på jobb og være med barna mer. Si at det finnes mer enn bare jobb, jeg tror han vil mykne opp litt og se ting annerledes når han får mer tid med barna sine. Men prøv å snakk med han en kveld han er i godt humør. Å ta opp slike ting når de allerede er sint og irritabel er ikke så lurt.

[Anonym bruker]

Huff, du er jo allerede alenemor! Hvorfor gidder du være både eneansvarlig for alt, og samtidig ta imot dritt? Hvis du var aleine, ville du måtte gjøre akkurat de samme tingene, men da kunne du gjøre dem uten at noen kritiserte og kjefta etterpå, og du ville kunne kreve avlastning annen hver helg og en dag i uka - minimum!

[Frøken Linn]

Hei kjære deg.

Høres som du har en ganske egoistisk type.

Sett deg ned å snakk med han, og forklar for han at dette ikke er akseptabelt. Hvis han ikke forandrer seg, bør du gå fra han.

 

Du har jo alt ansvaret for barna, så der blir det jo ikke store forandringene. Vil kanskje tro du får mer tid til deg selv om du er singel.. Og penger er det ikke noen grunn til å tenke på.. Du kan få masse støtte fra Nav. Ikke noe problem med det.

 

Ønsker deg masse lykke til. Og håper du skjønner du fortjener bedre.

=)