{Caro} Skrevet 27. august 2009 #1 Skrevet 27. august 2009 Er i uke 32 i morgen og er fortiden fullt sykmeldt pga steke kynnere. Kan knapt nok reise meg i fra sofaen eller gå opp trappa før det stammer seg. Har fått beskjed om å ta det ro, ønsker jo ikke at lille gutt skal komme for tidlig. Men hva gjør man da, når en har ei tulle på to år som krever sitt?! Hun er heldigvis i barnehagen på dagen, men vil gjerne leke og tulle litt med henne også! Noen i samme situasjon?
snuffe Skrevet 27. august 2009 #2 Skrevet 27. august 2009 Hadde det også slik i noen uker rundt da. Ikke så mye tips annet enn å ligge stille. =) Ble sjekket på føden for å se om kynnerne hadde noen effekt, men livmorhalsen var lang og lukket og alt fint. Har fremdeles (uke 35) sterke, vonde kynnere når de først kommer - men nå dukker de opp langt sjeldnere og de fleste dagene er helt ok. Så det gikk rett og slett over av seg selv.
"nøtteliten" Skrevet 27. august 2009 #3 Skrevet 27. august 2009 jeg har og veldig lange vonde kynnere, særlig på kvelden. Ligger på sida i sofan og puster roolig til det gir seg. Tar gjerne 2-3 timer dette her og er ganske så slitsomt. ( er i uke 30) Var til legekontroll i dag og han mente at dette ikke var noe å bry seg om. Ikke noe sammenheng mellom sterke kynnere og tidlig fødsel sa han. Men jeg lurer nå allikevel jeg? Jeg kan da ikke ligge på sofa å pese hele dagen heller? Hadde kynnere forrige svangerskap også, men ikke i nærheten av disse jeg har nå.
{Caro} Skrevet 27. august 2009 Forfatter #4 Skrevet 27. august 2009 Det var godt å høre det da. Jeg har kjent dem siden uke 29 ca, men da var jeg i halv jobb. har merket at det har blitt noe bedre nå som jeg er fullt sykmeldt!
Gjest eelis+guttespire Skrevet 27. august 2009 #5 Skrevet 27. august 2009 Jeg hadde snakket med jordmor eller en annen lege om akkurat det, for det stemmer ikke at så sterke kynnere ikke har noen sammenheng med for tidlig fødsel. Det høres helt fjernt ut at han skal ha deg til å fortsette som normalt når du plages så mye. Jeg var mye plaget med sterke kynnere fra uke 17. Er i uke 32 nå, og ble i forrige uke lagt inn på føden med premature rier. Ikke særlig gøy! Det eneste som hjelper er å ta det med ro gjennom hele dagen. Stress er nei-nei.
{Caro} Skrevet 27. august 2009 Forfatter #6 Skrevet 27. august 2009 Jeg ble også sendt rett på føden av jordmor. Var på kontroll hos henne og tok opp problemet. Hun sa at for sterke kynnere kunne sette i gang hele prosessen tidligere enn først tenkt. Så jeg måtte rett til sykehuset for å sjekke at ting ikke hadde begynt å modne.
Smilemamma Skrevet 27. august 2009 #7 Skrevet 27. august 2009 Jeg har hatt masse sterke kynnere store deler av svangerskapet... Hadde det slik forrige svangerskap også og da ble jeg lagt inn 1, 5 mnd før tida fordi det utviklet seg til rier.. Fikk riedempende middel og lå på sykehuset et par dager ffør jeg fikk dra hjem.. Fødte til termin. Har vært bekymret og prøvd å ta det rolig dette svangerskapet (men det er jo som du sier ikke lett med et barn fra før). Men alt har nå gått bra.. bare 3 uker igjen til terminen nå så nå slapper jeg av og tar ting som det kommer...
bergen81 Skrevet 27. august 2009 #8 Skrevet 27. august 2009 Jeg har vært sykemeldt siden uke 20 pga av dette. Mine kynnere hadde virket på livmorhalsen, så har vært kommandert til å ligge mest mulig siden juni.. Lei nå, ja!! Er nå i 32. uke, og de er fremdeles like hyppige og vonde, men ingen tegn til fødsel ennå. Har vært inne til innvendig ul flere ganger, og livmorhalsen er forkortet, men fremdeles lukket. Er bare glad jeg har sluppet innleggelse. Men det er fryktelig vanskelig med en liten vilter 1,5 åring i hus som ikke skjønner hvorfor ikke mamma kan være med å leke og danse og hoppe rundt som vi pleier. Heldigvis har jeg en veldig flink mann, som klarer å være både lekekamerat og ta alt av husarbeid. Han er virkelig en helt! I tillegg har vi lånt jenten vår ut til besteforeldre når de har villet og kunnet så vi begge har fått helt fri. Anbefales:) Dagene går forferdelig sakte, men trøster meg med at for hver dag kommer jeg nærmere målet, og den lille blir større og sterkere og mer klar for denne verden:) Gleder meg VELDIG til å få babyen ut til oss og livet mitt tilbake!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå