i uke 35 og er helt ødelagt psykisk og fysisk :-(

[Gjest Nordavind fra sør]

Denne uken har bare ting blitt vaerre og vaerre...Det må ha skjedd noe med hormonene mine for jeg er så utrolig følelselsmessig ustabil. I går bare gråt jeg hele dagen, fordi jeg syntes så synd på meg selv. Jeg har slitet med vondt bekken fra graviditetsdag 1, men i det siste har det jo blitt helt grusomt. Det gjør sinsyktvondt og snu meg i sengen og reise meg opp. Føler at smertene blir litt overveldene nå. Og om ikke det er nok har jeg masse pusteproblemer fulgt med unormalt høy puls, er trøtt og kvalm hele tiden. Når jeg legger meg for å sove er jeg så rastløs i kroppen at jeg ikke finner roen. Disse grusome dagene hadde jeg sist jeg gikk gravid også. Men det var jo like før fødsel. Jeg blir sinnsyk deprimert av å tenke på å gå slik i mange uker til altså...Er det noen andre der ute som sliter om dagen, slik at vi kan trøste hverandre og ikke føle oss helt aleine om elendigheten? Lite syte innlegg fra stakkars, stakkar meg.....

[Gjest]

Jeg også hadde det slik i går. Er i uke 36 fra i morgen av. Jeg grein også i lang tid i går. Prøvde å forklare mannen min årsaken til det, men det ble bare forvirrende for hans del det jeg forklarte. Med meg er det hovedsaklig det at jeg føler jeg har så mange krav til meg på hvordan jeg må være og hva jeg ør gjøre nå når jeg er gravid. Jeg må ta tran hver dag, jeg bør ta kosttilskudd med jern, jeg må spise sunt, jeg må ditten, jeg må datten, huset bør jeg prøve å ha i en god stand.. vet jo ikke nøyaktig når ungen vil bli født og det bør jo være uten støv i alle rom bla blabla sånn at de som kommer på barselbesøk etter fødsel ser at vi er gode foreldre.. bla bla bla....ungen må for all del ikke få støv på seg.. også burde jeg nok bake en del som vi kan servere de som kommer på barselbesøk.. en kopp te eller to blir vel for lite?? mel osv har vi mye av i huset, men ikke egg, melk og andre bakesaker. bil har vi ikke, så det er svært begrenset hvor mye jeg orker å bære med meg fra butikken nå.. Også er det ingen i omgangskretsen min på min egen alder som er eller har vært gravide. Ingen av de som vet om at man må ofte på do om natta og dermed blir fort sliten tidlig på dagen.. Jeg skulle ønske at alle mennesker visste om alle svangerskapssymptomene, og ikke bare kvalmen. Jaja.. Det var nå en liten del av det jeg tenkte på i går i alle fall..

[Gjest Nordavind fra sør]

Snodig...jeg er begynner også på uke 36 i morgen:) Ja, vanskelig å forklare noen ganger hvordan man har det. Når folk spør meg om jeg har det bra, sier jeg bare ja i frykt for å virke sytete og ikke minst at de faerreste har en time og sette av for å høre om plagene mine...hehehe...stussjelige greier. Vanskelig å se det fantastiske med det å vaere gravid og glede seg til å møte babyen når man ikke har det noe kjekt...

[PartyOfFour]

jeg var også sånn i uke 35 -36!!!! helt i ubalanse psykisk, hysterisk lei meg fordi kjæresten min og jeg ikke lenger skulle være kjærester, men foreldre og at det snart var "vår siste helg alene for alltid".. i tillegg til at jeg hadde veldig vondt i korsryggen og en nerve i klem som strålte nedover i benet så jeg nesten ikke kunne gå... Ble pottesur for ingenting.. Gråt hele tiden.. Følte meg virkelig som på en emosjonell berg og dalbane i tillegg til hvor dårlig form jeg var i, og syns det var forferdelig at siste delen av svangerskapet skulle bli så dritt..

 

Men derifra har det bare gått bedre, har ikke lenger noen vondter og føler at humøret har stabilisert seg igjen! :-) I dag er jeg 38 uker og føler meg "normal" igjen.. Heldigvis!!!

 

Tror kanskje det skjer noe med hormonene rundt den tiden? At kroppen går inn i en ny fødselsforberedende fase, og at det er det som setter oss helt ut? Ikke vet jeg, men det er som sagt håp! Lykke til..

[Gjest Nordavind fra sør]

Å ja...håper inderlig det blir bedre. Slitsomt og ha det slik..Vil jo så gjerne prøve å fokusere på det positive. Det er jo så fantastisk å vente et nytt barn.

[Stephanie_]

håper jo på at det bare er noe hormonelt med denne perioden, uke 35-36. for jeg er også i uke 35... og har det helt jævlig fysisk og psykisk. ganger jo ingen positivt å ha det på denne måten! blir utslitt lenge før babyen kommer ut:-(

[Gjest]

Jeg har også tenkt en del på det at jeg og mannen min snart sikkert må skrive ned på kalenderne når vi skal få alenetid. At vi må utnytte den tida vi fortsatt bare er to.. Skjønner godt de tankene du nevner..

[Expat]

Har du fått sjekket blodsukker/sukker i urinen?

 

[trilletroll]

jeg må si jeg er litt surere nå om dagen jeg også, er i uke 35....

1000 så plager...., alt er tyngre.....

flott å høre at det kan gi seg igjen før fødselen

 

[Gjest]

Nei.. Ikke med mindre dette er noe de sjekker på urinprøven på svangerskapskontrollene.. Hvordan det?

[simla+kalv]

Kjenner meg så igjen! Er 40 dager til termin og det virker som en evighet! Er hissig og deppa.

 

Føler meg så uggen hele tiden: kvalm og trøtt. Av og til lurer jeg på hvordan i all verden jeg skal klare å ta meg av en baby når jeg føler meg så elendig!

 

Sliter med angst og er sjeleglad for at jeg ikke kutta ut medisinene, for da hadde jeg vært helt på felgen, kjenner angsten er der, særlig når jeg er sliten, og den er kun dempet takket være medisinene.

 

Savner de lange, lyse nettene her i nord, men nå er det mørkt, ja!

 

Synes 9 mnd er altfor lenge, 7 hadde vært akkurat passe:-)