Unge mødre!

[chickenlucy]

Hvorfor er det så mye diskriminering mot unge mødre? Altså jeg er helt enig at hvis du er under 16 så er du altfor ung. Man er et barn selv og ikke ute av puberteten en gang. Men sånn når man er over myndighets alder (18,19,20), er man virkelig så upasselig til å være mor da?

 

Jeg føler det er veldig press på unge om å ta abort for det er liksom det som har blitt det naturlige valget for unge mødre nå. Jeg synes det er veldig synd, for alle kan få en uplanlagt graviditet, men det virker som folk bare tror voksne over 25 kan beholde det å gi det og seg selv et godt liv.

 

Jeg håper min situasjon kan hjelpe andre. Jeg er da 19 år. Jeg var gravid i fjor også, men jeg valgte å ta abort p.ga min kjæreste og jeg bare hadde vært sammen 2 måneder, jeg følte meg ikke klar, hadde netopp kommet inn på en dyr skole og fått tilbake hesten min fra en nær mishandlingssituasjon hos en förrytter. Det passet seg bare ikke.

Men, så ble jeg gravid igjen i våres (På p-piller om jeg får nevne), og da føltes ting mer riktig. Men det var skumlere denne gangen. Både jeg og kjæresten var redd og jeg bestilite abort bare for sikkerhets skyld, selvom jeg egentlig hele tiden visste jeg ikke ville ta det.

 

Etter en måned etter bestemmelsen sånn ca, satt vi oss virkelig inn i det og begynte å planlegge. Vi gleder oss veldig og jeg har en helt fantastisk kjæreste som er der for meg og støtter.

Vi har også skaffet oss tomt, skal bygge et to-etasjers hus (for en veldig utrolig billig penge), satt opp en økonomisk plan og jeg har satt en midlertidig pass plan for hesten min.

 

Så, jeg ser ikke at det er noen som helst hindring for at jeg kan få barn! Men jeg ville ikke valgt å beholde det hvis jeg ikke hadde kjæreste eller at kjæresten min ikke ville fortsatt å være sammen med meg. Ja, jeg har gitt opp en del, og en del ting er litt kompliserte i å få ordnet i, men jeg tror det viktigste å tenke er at Livet blir faktisk IKKE ødelagt om man får barn! Man trenger ikke gi opp livet sitt. Jeg var inne å snakket med amathea og sa at det er det folk ikke tror på å derfor ender mange situasjoner opp i abort.

 

EN TING TIL: Det er også bevist at kroppen er mer klar for en graviditet og fødsel i ung alder (Rundt 20 års aldern) enn i høyere. Alle risikoer er mindre og man kommer seg raskere etter en fødsel. Jeg tror også folk har glemt at for 40-50 år siden var det normalt å få barn rundt 18,19,20 års alderen.

 

Noen andre som vil dele sin historie?

[Lisa,Vegard&Tarjeis*mor]

Så bra:) Jeg er sikker på at du kommer til å klare deg veldig bra.

 

Jeg er enig i mye av det du sier. Ikke alle 19åringer er umodne, men noen er. Det er stor forskjell på oss mennesker, og det er derfor dumt å se alle under ett. Noen er klar, andre er ikke.

 

Jeg ser på meg selv som ung. Jeg er 83modell og venter nr3. Vi fikk vår første da jeg var 21 og mannen min var 29. Jeg gikk på lærerskolen da, og mannen min tok 5mnd permisjon for at jeg skulle kunne fortsette studiene.

Da nr2 kom var jeg 23 og fremdeles lærerstudent. Denne gangen tok jeg permisjon fra studiene og var hjemme et år med babyen mens storesøster var 50% i barnehage. Vi bodde da i et koselig rekkehus som vi eide, og klarte oss greit økonomisk.

Denne gangen er jeg 26 når babyen kommer. Da er storesøster 5 og lillebror 3. Vi har kjøpt en enebolig og leier ut leiligheten i sokkelen. Jeg jobber 100% som lærer og tjener ca 350 000 i året. Mannen min tjener ca 500 000. Begge barna går i barnehage og trives veldig godt. Det gikk veldig godt å få barn i studiene, men det er enklere denne gangen. Det er klart at vi har mye mer penger nå når vi begge jobber.

 

Ja, jeg er ung, men barna mine har alt de trenger. Vi tjener godt, bor godt og har det godt. Jeg er glad for at jeg har hatt mulighet til å få barna mine før jeg er 30, men jeg er også veldig glad for å ha utdannelse og en god jobb. Det er veldig viktig for meg. Det var aldri et alternativ å slutte i studiene da jeg ble gravid. Utdannelse er utrolig viktig!

Jeg vet også at det ikke er alle som møter drømmemannen når de er 20 år. Jeg ville ikke fått barn i 20årene til enhver pris. Hvis mannen ikke dukket opp før jeg var 30, ville jeg ikke fått barn før jeg var 30.

 

Jeg synes det er så synd at disse diskusjonene mellom unge og eldre mødre fremdeles er her. Det er ikke alt vi kan styre selv. Derfor må man gjøre det beste ut av sin egen situasjon. Det er noen fordeler og noen ulemper om man er ung, mens det er andre fordeler og andre ulemper hvis man er eldre. Sånn er det bare.

[EnJente_m_2Jenter]

Vi kan jo faktisk alle bare anse oss som mødre, alderen gjør ikke en mor, en mor gjør en mor

 

Jeg har en venninne som hadde tre barn før hun var 21. FANTASTISK mor, måtte jeg klare meg like godt som henne ! Hun fikk første da hun var 15, 2 da hun var 18 og 3 da hun akkurat hadde fylt 21 ! Bravo, hun gjør en strålende jobb, og har hus, mann, hund og ja...er en flott familie !

[Kanskje2010]

Jeg var 21 da jeg fikk min datter. Som deg hadde jeg også blitt gravid på p-piller ( 2 ganger) Siste gang valgte vi å beholde.

Hun er nå 9. Jeg følte aldri at jeg måtte gi avkall på noe.

Så dette kommer til å gå veldig bra... Dette klarer dere uten problemer. Og dere har jo allerede planlagt godt fremover. Absolutt ingenting å bekymre seg over:)

Lykke til!!

 

 

[Sesilia]

Jeg ble gravid like før jeg fylte 20, og det har gått veldig bra! Fik studert et og et halvt år før jeg gikk ut i permisjon, og er i dag ferdig utdannet... Svigerinna mi fikk barn da hun var 17, og det har gått bra med de også... Enig i at alderen ikke gjør en mor - en mor gjør en mor!!!

[Gjest Månefuglen +2imagen]

Kanskje fordi mange unge mødre mener de er gode mødre fordi de eier hus og bil og ikke har behov for å feste.. som om dette er egenskaper for å være god mor eller ikke.. :-)

[Renate har ♂09, ønsker 1 til]

Jeg er selv også bare 20 år, og anser meg som ung mor. Ikke planlagt, men veldig ønsket. Da mannen min og jeg fant ut at vi skulle bli foreldre var abort det første vi tenkte, for vi ville ha mer tid sammen til å leve livet. OG som situasjonen vår var da sto vi begge uten jobb, bodde i utlandet og ikke hadde vi noe sted å bo for hos selv. Bodde hos svigerforeldrene mine (mannen min er utlending). Klart. vi ville ha barn, men ikke nå. Men fant ut til slutt at det ville vært egoistisk å ta abort fordi vi ville ha mer tid alene.

 

Så jeg dro tilbake til Norge, ordnet meg fast jobb (dog ikke den beste, med 2 timers pendlervei, EN vei) og nå har vi også kjøpt oss leilighet (takket være mine foreldre som stiller opp som ansvarlig på lånet) og mannen min har fått visum og kommer til Norge 3 uker før fødselen.

 

Jeg kan ærlig innrømme at jeg skulle ønske jeg kunne vente med å bli mamma, men det er ingen selvfølge å bli gravid, og det var ingenting som hindret oss i å ta imot den lille skapningen som gror inne i meg, og vi gleder oss masse nå. Vi føler oss klare, til tross for at vi er unge.

 

Alder har ingenting å si om man kommer til å bli en god mor eller ikke. Det er snakk om hvordan man er som person. Min tante var over 30 da hun fikk sin første, og den dag idag kan jeg si at jeg kommer til å oppdra mine barn bedre enn henne og barnefaren. Så alder tyder ikke på at man er en bedre mor!!

[C&B♥♀07+♂10♥ Lykkelig :)]

Bra inlegg Jeg var 19 når lillegullet mitt kom til verden:) har i dag ei kjempe herlig lita jente på snart to, som er blid og fornøyd stort sett bestandig, ligger langt fremme i inteligens (noe de påpeker både i barnehagen og på helsestasjonen),og det har faktisk gått knirkefritt fra dag en nå prøver vi på nr 2, og gleder oss masse til Og utvide familien vår med enda en så tenger ikke være så galt og være ung, så lenge man er klar over (sånn ca ihvertfall) hva man går inn i, og er moden for oppgaven. Modenhet kan ikke måles i alder bestandig. Jeg er nå ferdig utdannet hjelpepleier (ble det etter at Datteren vår kom til verden) og vidre utdanner meg, forhåpentligvis ferdig til jul . Kjæresten min har gså fullført utdannelsen sin (han begynte på skolen igjen etter at vi ble sammen) og vi klarer oss kjempe fint. Begynner hus byggingen neste sommer, ettersom vi da føler oss tryggere ifht jobb og lignende. (dumt og hoppe på og ta opp lån med en gang man får en stilling

Takk for et positivt inlegg, blir så oppgit på alle disse hetse inleggene av Unge, men føler meg heldigvis ikke truffet av det. Jeg er nå 21, sambo blir 25 i morgen, og håper nå nr 2 sitter snart

 

lykke til vidre alle sammen dere gjør sikkert en super jobb alle sammen

[mamma til tre nydelige jenter]

godt å lese at vi er flere GODE unge mødre her.

jeg fikk mine tvilling jenter da jeg var 19. 18 da jeg ble gravid. å er såååå vanvittig glad for at jeg aldri tok abort. meg å barnefar er ennå sammen å jeg har tatt meg utdannelse bygga hus å fått meg en god jobb. alt dette har vi klart på egenhånd. gitt om vi som par står sterkt sammen. nå venter vi nummer 3 i en alder av 25år. å gleder oss noe helt enormt. denne var planlagt det var ikke tvillingene men de var like velkomne for det. jeg får mye skryt av hvor høflige de er å hvor glad de er i andre barn å hvor inkluderende de er så jeg føler meg trygg på at jeg har gitt de et MEGET BRA liv. En abort er ikke alltid løsningen tror mange sliter i ettertid tror aldri jeg kunne ha gjennomført det men har stor respekt for de som klarer det å de fortjener all støtte de kan få for det er ikke noen enkel avgjørelse.

[FrøkenSprøken]

Jeg føler ikke at det er noen diskriminering av unge mødre, jeg.

 

Jeg var bare 19 år da jeg ble mor, men har aldri følt at folk har sett ned på meg, eller behandlet meg med mindre respekt enn eldre mødre?

Tvert om har jeg oppdaget at folk blir overrasket når de oppdager hvor ung jeg er, og at jeg får masse skryt for hvordan jeg oppdrar sønnen min.

Og mine venner på langt over 30 spør like ofte meg om råd i oppdragelsen som jeg spør dem, så jeg føler da virkelig ikke at de ser på meg som en dårligere mor enn dem selv?

 

Jeg er fortsatt sammen med pappaen til sønnen min, men det er kanskje mer flaks enn noe annet, siden barnet var høyst uplanlagt, og vi ikke var sammen da jeg ble gravid. Abort var allikevel uaktuelt, siden jeg med hånden på hjertet mente at vi hadde gode forutsetninger for å gi barnet et flott liv. I såfall ville abort ha blitt en ren egoistisk handling, og så lett ser jeg ikke på det.

 

Vi har ikke hus med hage, og heller ikke fantastisk økonomi. Jeg er student enda, han er akkurat ferdig med en mastergrad, og skal nå begynne å jobbe. Vi bor på 60 kvm i ei blokk, vi kjører en bil til under 100 000 kroner, og vi har vært på ferie en eneste gang. Men vi er rolige mennesker, vi har tålmodighet og energi, vi har et ryddig og rent hus, med sunn mat og faste rutiner. Vi har ikke barnevakt, vi fester ikke, og vi er istand til å gi sønnen vår all den tryggheten, kjærligheten og oppmerksomheten han fortjener.

 

Å være en god mor handler ikke om å ha hus og bil og fast jobb, men om å klare å tilby barnet de tingene det trenger for å utvikle seg på best mulig måte, og om å evne å gi barnet selvtillit, trygghet, forutsigbarhet og klare rammer. Nei, alder har ikke noe å si, men jeg er ikke i tvil om at man stort sett er bedre skikket til å få barn når man er 25+ enn når man er 19. Og det kan jeg si selv om jeg var 19 selv.

Jeg er en utmerket mor, og får stadig tilbakemeldinger på det, men jeg hadde sikkert vært en ENDA BEDRE mor dersom jeg hadde vært litt eldre. Litt mer livserfaring og selvtillit skader sjelden noen;)

 

Jeg tror ikke det er så vanlig at folk ser ned på unge mødre bare grunnet alder, men jeg tror mange unge mødre er fryktelig flinke til å tenke at "det er bare fordi jeg er ung" når de får gode råd/kritikk av det ene eller andre slaget.

[Kristi*trebarnsmor*]

Helt enig i alt du skriver "Studentmammaen blir tobarnsmor"!