Er ikke dette litt tidlig?

[Mrs Bad enkelt og greit]

jenta mi blir 5 mnd den 28. Og for rundt en måned siden begynte hun å gråte hver gang noen andre enn meg, pappaen eller tanten hennes holdt henne. Hun blir veldig skremt av folk som buser frem og hylskriker helt til de har gått bort. Hun skriker også hver gang hun ikke ser meg og pappaen når det er andre i rommet. Er ikke dette veldig tidlig?

Svigermor mener at det er våres skyld at hun er sånn. Men vi syns det er så rart pga vi har alltid latt andre i familien holde hun når de er på besøk sånn at vi får litt "fri" som de sier.

Når ble barna deres skeptiske til andre?

[Underveis -->]

Lillemann ble 5 mnd i går, og han har vært skeptisk en stund nå. Ikke noen krise, men verandaleppa kommer fort. Både når nye mennesker kommer for nære og når han plutselig oppdager at et fremmed menneske, og ikke mamma, holder ham. Noen mennesker ser ut til å tolereres fortere enn andre, og som regel er alle kompiser etter noen få minutter.

[rl84]

Mi på 4mnd var sånn for 14 dagars tid si å te no... hu begynnte plutsli å hylskrika når mormora,morfaren eller onkelen sku holde hu... heilt sånn plutsli.. me bur i kjellaren te foreldra mine så hu ser dei jo kvar dag nesten, veldig rart.. men d har gått øve igjen no, å håper d varer..

[Mrs Bad enkelt og greit]

Her blir de ikke kompiser etter noen minutter. Vi har vært på besøk hos andre opptil flere timer men hun lar ingen få røre henne. Da skriker hun helt til de er ute av rommet. Først da klarer hun å roe seg. På en måte så er det greit at hun er skeptisk men det er så slitsomt også når det bare er vi og tanten hennes som får holde.

[Klar for nr 2]

Har ei lita frøken på 5,5 mnd og hun er også sånn. Når andre som hun ikke kjenner igjen skal holde henne kommer surleppa frem og tårene triller! Og da er det bare mamma og pappa som er go nok, og av og til bare meg.

 

Dette er vel noe de fleste må gjennom, og det høres ikke ut som dere kunne gjort så mye annereldes(: Vi også lar andre holde og "dulle" med jenta, men redd har hun nå blitt likevel/:

[Mrs Bad enkelt og greit]

Okei, da er det nok en fase heldigvis. Og enda bedre, det er ikke vår skyld. hehe

[lille sprelle]

Tror det er viktig at den lille selv får være den som tar kontakt på et vis.

 

Jeg har opplevd at mange bruker en slik høy skrike-dikkedikk stemme når de skal snakke med snuppa (selv nå når hun er snart 1,5 år) og det skvetter hun av og blir usikker.

 

Be de som skal nærme seg barnet gjør det mens du eller mannen din har barnet på armen eller fanget, så blir det barnet som får ta kontakt og ikke de voksne. Si også i fra at barnet ikke er så vant til høye røster, så det er bare å snakke normalt.

 

Ellers: Det går over!

[CMH]

Når hun var 3,5-4 mnd var hun skreptisk til andre allerede! Hun er 7 mnd nå og er fortsatt ganske skeptisk, trenger tid på å bli varm i trøya med andre mennesker enn mamma og pappa. Er forøvrig helt vanlig fra 4 mnd alder at de er skeptisk til andre, mener jeg å ha lest..

[therehag]

hm.... ser at alle dere andre her har unger som er skeptiske... min(8 måneder) nøler noen få ganger i 3 sekunder og så smiler hun... vanlighvis er hun like glad i damene på bussen som mormor:p

 

men er vel ikke lenge til... men har fra starten av vært flink til å la alle som vil(selvfølgelig bare folk jeg kjenner) få lov å holde. så hun er veldig vandt til det. men men... gjenstår å se om hun blir en liten skeptiker;)

[shewolf og 2 valper]

Vi har en gutt som ble skeptiske til andre når han var rundt 2,5 måned gammel. Dette skjedde nesten over natta. Vi har helt siden fødselen sendt han rundt til alle som ønsket å holde han, så vi føler ikke at vi bidro til denne skepsisen. Det var i perioder så ekstremt at dersom ikke jeg eller min mann holdt han, så skrek han til vi tok han tilbake. Selv ikke besteforeldre fikk holde... Og fremmende (spesielt menn) måtte ikke kikke for lenge på han, selv når han satt på vår arm, da begynte han også å skrike.

Dette vedvarte til han begynte i barnehagen rundt 1 års alderen. Så fort tilvenningen av overstått, så var fremmede mennesker helt greit. Nå er han 3 år, og snakker med alle! Så han har snudd totalt om.

 

[Mamma til gutt 05]

Her var gutten skreptisk når han var rundt 4 mnd. Og vi hadde barnedåp rundt den tiden,og det var ikke gøy.

 

Ingen fikk se, holde eller mate han. Han bretta leppe eller skreik så fort noen nærmet seg.

 

Men en engel i kirken for da sov han hele tiden :-)

[Mamma til gutt 05]

Skeptisk var det ja.....ikke skreptisk:-)

[Mrs Bad enkelt og greit]

Veldig slitsomt altså. Hun skriker så høyt her og blir redd. Begynner å skjelve og blir helt rød. Men det verste er at noen vil ikke gi hu tilbake når hun blir sånn. Må rive hu ut av hendene på folk. Skjønner at det er sårt at de ikke klarer å trøste men.

Men tanten hennes (søstra mi) er vi sammen med flere ganger i uka så hun kjenner henne veldig godt. Og da har ikke jenta vår noe i mot å være alene med hu. Hun sitter til og med barnevakt nå siden vi skal flytte i dag. Er fint at iallfall en person kan få holde utenom meg og pappaen.

Blir litt vanskelig å reise rundt hver dag så hun skal få møte hele familien også så. hehe

Får bare ta det som det kommer:) Men det er tydeligvis ikke tidlig når det gjelder alder:)