Dåp med familiene

[Anonym bruker]

Denne tanken har slått meg mer å mer, faddere å hele greia, om hvem som skal gjøre hva og hvorfor.

Jeg er så heldig at etter 2 år med trøbblete forhold til min eldste datter på 13 år, som jeg har fra før.

Det forholdet har forandret seg noe drastiskt. Til det positive, heldigvis for det.

Jeg begynte å prate med min datter igjen i juni, etter det tok vi tingene ettersom de kom, så kom den dagen vi skulle treffes.

Jeg hadde en stor nyhet til henne, hun skulle bli storesøster igjen.

Hvordan ville hun ta den delen, utrolig nok så tok hun det meget pent og rolig, da jeg sa at mitt ønske er at hun bærer til dåpen, hoppet jenta av glede, tenk at mamma vil at jeg skal bære kom hun med.

Det fikk meg til å bli rørt, hun har en lillebror som skal ta av lua.

Så dåpen er egentlig ferdig planlagt, men hvem jeg skal be er uvisst. Kanskje jeg egentlig bare skal la det være slik det har vært det siste året, gi blaffen i min mamma og mine søsken når dåpen nærmer seg.

Hvorfor til dåpen da vi er her ellers i året også.

Så det finnes håp fordi om enkelte ting er meget sårt inne mellom.

Men så er det slik at min egen mor ikke vet at hun skal bli mormor, eller resten av mine søsken ikke vet at de skal bli tante og onkle, det er fordi vi har kommet på kanten med hverandre igjen og igjen.

Jeg er familiens sortefår, aldri godkjent på noe måte.

Derfor har jeg valgt å vende ryggen min til, leve mitt liv slik som passer meg, føler ikke jeg trenger å bli pratet til på som ett lite barn. Jeg er en kvinne som skulle etter planen hatt det godt med alle rundt meg men bare ikke med min mor og søsken, da fødsel nærmer seg kommer tankene også.

 

Det jeg vil fram til er at hvorfor er det slik at noen familier er alt rosenrødt å i noen som her hos oss så vil det alltid være en skygge side som ikke skal prates om. Er det flere som har det slik? Hva gjør der? Råd eller synspunkter tas imot.

 

 

[Anonym bruker]

Nei.. hva gjør man? Er vært så mye rart i familien vår også..

Alle viste vel jeg ble gravid, ingen ringte.. her er det snakk om litt lenger ut enn mor og søsken da... jeg har bare kuttet kontakta med de..

Råd?.. nei.. hva kan man egentlig gjøre? noen mennesker skal bare lage kvalme, la de være i fred.. og ta deg av dine

Klem til deg

Fra M.

[plass'n]

Jeg syns du skulle sende en hilsen til din mor og fortelle henne at hun skal bli mormor igjen, og at hun kan få spre den gode nyhet videre, så kanskje det er begynnelsen på ny og bedre kontakt. Hvis du ikke får noen respons, er det som forrige svarer sier, at du må ta vare på de som er dine nærmeste nå og bygge videre på dem.