Gruer sånn til at lillegutt skal bytte barnehage!

[Anonym bruker]

Vi skal snart flytte, og lillegutt skal da i ny barnehage. Han har trivdes så godt i den forrige, og har knyttet vennskapsbånd som jeg gruer sånn til å ødelegge.

 

Håper noen kan fortelle meg litt om deres erfaringer med å bytte barnehage, er det noe vi bør tenke på? Forberede ham?

 

Tenker også masse på om hva som skulle skje om vi finner ut at det nye stedet ikke er slik vi håper, og at vi evt. skulle flytte igjen ved f.eks. skolestart... Håper bare vi kommer til å stortrives, slik at det ikke blir aktuelt. Føler det er så stor beslutning å flytte på barnas trygge hverdag, og velge et miljø de skal vokse opp i, men vi gjør jo vårt beste! Dette tynger meg sånn, håper på noen støttende ord.

[Anonym bruker]

Glemte å si at han nettopp har fylt tre, og er en trygg og sosial gutt.

[Trampe79]

Kjære deg, dette kjenner jeg veldig godt igjen fordi jeg selv kjente på akkurat det samme da vår gutt skulle bytte barnehage. Det er faktisk en veldig lik situasjon; vi flyttet, småen hadde tette vennskapsbånd med barn i den første barnehagen - en liten og fantastisk bhg med flott personale- og så flyttet vi ham til en stor, ny bhg med opp til 30 barn på hans base og 90 tilsammen.... Han var da nesten tre. Og vet du hva? Det gikk KJEMPEFINT! Han fant seg godt til rette. Det gikk riktignok litt tid med litt vanskelige avskjeder om morgenen, men krisen var over i det vi gikk ut av døra. Enda bedre gikk det når han etablerte nye "bestevenn"-forhold etter et par måneder.

 

Husk at barn er utrolig tilpasningsdyktige, og ikke slå deg i hodet med selvbebreidelse. Tro meg; det går SÅ fint. Snakk om det i forkant, slik at han vet om det. Ta ham gjerne med på tur for å se den nye barnehagen, gjerne i en helg bare for å sjekke ut lekeplassen. Snakk med personalet og prøv å bli litt kjent med dem før dere starter der, alt for at du skal føle deg "klar" for det som venter. Ja, det er en overgang og det er noe nytt. Men det går bra!

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Hjertelig takk for svar! Det gir meg håp om at det skal gå bra, spesielt i og med at situasjonen var så lik. Vet at det er det beste i lengden at vi flytter nå, og ikke senere.

 

(HI) - litt fjernt å være anonym, men føler meg litt overhysterisk på dette egentlig...forstår at det antakelig går bra, men følelsen av å ødelegge vennskap og trygghet for ham gjør vondt for meg. Skal prøve å tenke positivt og forberede ham når den tid kommer. Igjen, takk!