Gå til innhold

Nå ble jeg trist og lei meg (barnehage)


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg var på vei til bh med datteren min, på veien går vi forbi den bh som fetteren hennes går i. Jeg hører en sped guttestemme som gråter sårt og roper på mamman sin. Snur meg, for det var noe kjent med den stemmen, og der står min lille, skjønne nevø, som nettopp har begynt i bh, hikstende inntil gjerdet, helt alene og gråter etter mamma. Jeg stoppet opp litt, for å se om noen kom for å trøste, men ikke noen voksne mennesker å se.

 

Jeg kjenner jeg får utrolig vondt av lille gullet, men jeg ville ikke gå bort og gjøre ting verre (hadde han sett meg, ville han nok bare grått enda mer). Jeg vil ikke si noe til svigerinnen min om dette, da jeg vet hun (naturligvis) hadde blitt helt forferdet.

 

Er det slik det skal være i bh da, at de nye barna må stå og gråte etter foreldrene, uten å få trøst? (Han er 2 år). Nei, ærlig talt, nå ble jeg skuffet.

 

 

Videoannonse
Annonse
Gjest Månefuglen +2imagen
Skrevet

Hvis han sto der lenge uten at noen kom så syns jeg det er litt rart at du ikke gikk inn og leide ham til noen voksne f.eks... Man må tørre å bry seg litt.

Skrevet

Uff stakkars! :(

Fikk vondt i hjertet mitt nå,synes så synd i de små jeg.

 

De burde jo følge litt med da! Og jeg skjønner at det ikke er bare bare for deg å gå til han heller,for det kan jo gjøre det "verre"

Skrevet

Stakkars liten. Jeg ville tatt en tlf til barnehagen hans jeg og fortalt at du som tante er lei deg! Det skal virkelig ikke være slik nei, jeg husker godt times vis med trøsting og bæring hver dag hver høst da det startet nye i barnehagen. Barna skal da få trøst!

Skrevet

Jeg skulle som sagt levere min egen datter i bh, og nei, jeg synes ikke det var min oppgave å gå inn i en bh jeg ikke har noe forhold til og be de ta vare på barna som går der.

Skrevet

Klart du skal si noe til din svigerinne! Det hbører jo med til historien at du ikke vet hvor lenge han stod der, men jeg hadde villet vite det om det var min unge.

 

Skrevet

Jeg vil ikke bekymre henne unødig, og som du sier, så vet jeg jo ikke om det var snakk om 5 min eller 20 min (eller lenger, men det kan jeg ikke få meg til å tro). Ikke det, det er ille åkke som, men vet at hun hadde tatt voldsomt på vei, så da sparer jeg henne for den bekymringen. Jeg vet at det er en bra bh, får bare skryt av de jeg kjenner som har barn der. Så selv om det var veldig fælt å se han slik i dag, så tror jeg nok at han har det bra der.

Skrevet

Skjønner godt at du ikke gikk bort, det ville nok bare gjort vondt verre for han, men jeg synes helt klart du skal si det til svigerinnen din!!

Hadde ikke du villet vite det om det var din datter?

Min eldste hadde veldig problemer med å godta at hun skulle være i barnehagen og gråt hver dag, hele dagen, LENGE! Men barnehagen var veldig ærlige ang dette og hun hadde en egen voksen som bare gikk å bar på henne og trøstet henne dagen lang.

Når de er redde og usikre på den nye tilværelsen så synes jeg at de burde ha en voksen person som tar litt ekstra godt vare på de, som de kan knytte seg til å føle seg trygge med.

At et lite barn skal stå sånn å gråte helt alene er uhørt! Særlig når det er et barn som akkurat har begynt i barnehagen..

Skrevet

På en måte tenker jeg at jo, jeg ville visst det, men på den andre siden så er jeg neimen ikke sikker. Jeg hadde fått så utrolig stor klump i magen og sikkert ikke tenkt på annet hver dag på jobb, på om barnet mitt gråt etter meg.. Hmm...jeg får tenke litt på det og hvordan jeg evt skal legge det frem. Det er jo litt dumt dersom det har en naturlig forklaring (f.eks at et annet barn nettopp hadde falt og slått seg, så de måtte trøste og gå inn og ta på plaster eller noe...hvem vet). Da er det jo unødvendig at min svigerinne bekymrer seg, får det vondt, begynner å tvile på bh osv....

Skrevet

Du burde nok sagt det til en av de ansatte der, ikke sikkert de hadde fått det med seg, de kom nok raskt til etterpå, men hadde nok satt pris på om du sa det...

 

Det ville iallefall jeg gjort uansett hvem sin unge det hadde vert...!

 

Dakar liten..

Skrevet

Huff da, jeg synes så absolutt at du bør si i fra til svigerinnen din. Ja, kanskje var det en liten glipp i barnehagen akkurat da du gikk forbi, men jeg synes at man skal si ifra. Det hadde jeg satt pris på som mamma til barnehagebarn i hvert fall. Har heldigvis en utrolig flott barnehage til sønnen min... de er bare superflinke til å trøste, ta seg tid til barna og være tilstede for dem, og det viktigste er kanskje at de er bunn ærlige om barna har det bra eller ikke. De har relativt lav terskel for å ringe dersom barna gråter og de ikke klarer å avlede. Det synes jeg er kjempedeilig og en stor trygghet. Den første uken til sønnen min satt han på fanget til en av de ansatte - der roet han seg - så der fikk han lov til å sitte hele dagen. Nå er han blitt så trygg, springer rundt og leker og har det topp:)

 

 

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...