bipolar affektiv lidelse... noen som har??

[Anonym bruker]

?

[Anonym bruker]

jepp.

 

hvis du skal spørre om behandlingsmuligheter er jeg nok helt grønn.

[Anonym bruker]

Jeg har type 2..

[Anonym bruker]

jeg er den første som svarte.. fikk bipolar lidelse bekreftet for 6 år siden hos psykolog. gikk til en student, og følte jeg var mer frustrert etter å ha hatt time hos denne studenten. så jeg oppga det hele, siden jeg ikke fikk noe posetivt uttav å fokusere på alt det negative.

 

jeg har det slik at jeg bare har akseptert at sånn er det. men har dager hvor jeg har så lyst å ringe legen for å høre om det finnes noe som kan hjelpe for å holde humørsvingningene i sjakk. de dagene eller timene hvor jeg er hetl oppe, og får et skikkelig energirush er det beste kicket jeg noen gang har fått. blir på en måte som ern rus, hvis dere skljønner hva jeg mener. alt er på topp, så mye skal gjøres, planlegges, og helst skal alt gjøres nå!

 

men de dagene hvor det er ingenting som fungerer er helt grusomme.

er det noen av dere andre som har gått på behandling ev fått sjekket om det har utviklet seg?

[Anonym bruker]

Jeg er anonym nr 2.

 

Jeg har vært frisk ca et år nå,men er på full fart på vei inn igjen..Min diagnose var først depresjon,og som jeg personlig tror det utviklet seg fra.Jeg husker episoder helt tilbake fra da jeg var barn.Maniske perioder.Etter at jeg ble voksen (21 år) har jeg vært flere ganger på legevakt,og har fått tilbudet om innleggelse.Har bare en gang virkelig vurdert det,men har valgt å la være.Har gått på antidepressa og truxal (antipsykotiske tab.)Hadde god effekt av de,men sluttet for et år siden.

 

Nå er jeg som sagt begynt å bli dårlig igjen,har fått resepter,men venter med å begynne på de igjen.(Lever i håpet om at dt skal gå over av seg selv:-/).

Det som funket for meg etter at jeg sluttet på tab. var å ha et regelmessig liv.Prøvde så godt jeg kunne å være strukturert,konsentrere meg om det som var viktig,og "glemme" alt negativt som dukket opp i hjernen min.

 

Det har skjedd en stor forandring i livet mitt som har vippet meg over kanten,og jeg har ikke lenger full kontroll på alt som skjer i livet mitt.Jeg må kjempe i mot enkelte "ting" nå,som jeg rett og slett ikke takler.Saken er så banal at jeg ikke vil snakke om det..Fordi det egentlig er "lett" å fikse opp i,men jeg kan alikavel ikke gjøre det..

 

Symptomene mine er depresjon (sef),oppstemtheten som du snakker om,folk reagerer på at jeg er så oppi taket og full av energi.Vanvittig mye negativ tenking på meg selv,folkene rundt meg og livet.Konsentrasjonproblemer og angst.

 

Jeg ville tatt en tur til legen om jeg var deg,man kan få hjelp til å få det mye bedre med seg selv og øke livskvaliteten.

 

Det som er så rart for min del,er at jeg vet hva som hjelper,men det er akkurat som om sykdommen gjør slik at jeg ikke gjør noe med det.For je er en stor resursj for en venninne av meg med depresjoner og mistanke om bipolare lidelser..

[Anonym bruker]

Men har du maniske perioder,som psykoser?Om ikke så har du nok type 2 du også,for type 1 er ganske heavy,og da hadde du nok blitt plukket opp for lenge siden..

[Anonym bruker]

hm... ja du ga meg noe å tenke på.

 

husker at før jeg gikk til psykolog så visste jeg bare at det var noe galt og at jeg var lei meg - men visste aldri egentlig hvorfor. jeg har også oppdaget at på en måte så "jeg holder meg nede".

jeg vet akkurat hva som gjør at jeg føler meg enda verre, akkurat som man velter seg i sin egen elendighet... jeg bruker å si nei til ting jeg egentlig vil, for å straffe meg selv på en måte. aner ikke hvorfor... har du noengang hatt det på samme måte?

 

har to barn, og er redd for å møte på en lege som trur at jeg er uegnet som mor fordi jeg har en psykisk lidelse... mange som ikke har vært bort i det før, og som oppfører seg som om amn er en tikkende bombe.

[Anonym bruker]

http://no.wikipedia.org/wiki/Bipolar_lidelse

 

Her kan du lese litt:-)

 

Jeg er litt som deg der,akkurat som jeg gasser meg i alt det negative.Men det med å si nei til ting har jeg ikke gjort,for jeg vet at det er de tingene som har holdt meg litt oppe,om så bare for en kveld eller så.Er viktig å dyrke de gode tingene,

 

Min lege er veldig forståelses full,og det har aldri vært snakk om at barnet mitt har det bedre andre plasser.Og det gjelder vel alle leger.så lenge du ikke er alvorlig syk,og ikke kan ta være på de eller deg selv.

 

Mange har fordommer mot slike ting som bipolare lidelser,depresjoner og angst.Er fryktelig trist...Men sånn er det bare,jeg er veldig åpen om det til mine nærmeste,og de har fått et helt annet syn på slikt,etter at de ser at jeg er et "normalt" menneske med en sykdom.

[Anonym bruker]

har nok maniske perioder ja.. hvis jeg har skjønt det riktig utifra det jeg har lest selv..

har liksom bare satt et lokk på det hele, og bestemte meg for å klare meg uten å måtte spise piller. men humørsvingningene går ikke bare utover meg, men speseielt mannen da.. stakkkars tålmodige sjel :/

[Anonym bruker]

tusen takk for at du har tatt deg tid til å svare på alle spørsmålene mine

 

skal lagre linken du ga meg, og lese litt. er greit å ha litt kunnskap om hva som skjer i egen kropp... rart, det er sterke krefter i sving.

[Anonym bruker]

Oki,hvordan fungerer du på bla jobb?

[Anonym bruker]

samme som i hverdagen.. enten er alt topp, ting går unna og alt er bare fint og flott.. eller så har jeg mest lyst å bare stenge meg inne i et kott, "alt" som kan gå galt, går galt... er ikke veldig glad i ufutsette hendelser, og bholder meg til rutiner. de er holdepunkt og ankeret mitt i hverdagen.